: Nikon V1

De siste årene har kameramarkedet vokst fra 0 til 100 på rekordtid, og i dag har de fleste minst et digitalkamera. Mens man før knipset bilder i høytider, tar folk flest bilder av alt mulig. Hele tiden. Med et digitalkamera kan man ta så mange bilder man vil, uten at det koster noe. Og med mobiltelefonen kan man dele dem med hvem man vil. Dessuten er det blitt enklere å få gode bilder. Smart automatikk og avansert digital teknologi har ikke bare gjort det enklere å få god bildekvalitet, det har også gjort det morsommere å fotografere.

Særlig populære har den nye generasjonen hybridkameraer vært. Små kameraer med utskiftbar optikk og speilrefleksenes funksjoner i et hendigere format. Sony, Samsung, Panasonic og Olympus har alle kameraer i dette populære segmentet. Til nå har hverken Canon eller Nikon brydd seg særlig om markedet for hybridkameraer. Til det har markedet vært for lite, men nå vokser det mye hurtigere enn speilrefleks- og kompaktmarkedet. For salget har tatt av etter hvert  som utvalget har økt og prisene falt.

Nikon 1
Derfor er det ikke det minste rart at Nikon gjør sin inntreden i hybridmarkedet med to kameramodeller – V1 og J1-  optikk, blits og tilbehør. Nikons 1-serie kan trygt ses på som en sementering av hybridkameraet som et eget segment. Og som kanskje kan vokse til en større andel i fotomarkedet enn speilrefleks om noen år.

Den tradisjonelle speilrefleksens form har ikke endret seg selv om alle i dag er digitale. Speilreflekskameraene i dag ser ut som de alltid har gjort, helt siden den tiden man tredde 35 mm film i kameraet, og behøvde mye mekanikk for å transportere filmen fra patronen etter hvert som man tok bilder, og tilbake igjen. Med et bevegelig speil mellom optikk og filmen, som viser bildeutsnittet i søkeren på toppen, må nødvendigvis kameraet bli relativt stort.

Hybride systemkameraer som Olympus PEN, Panasonic Lumix G og Sony NEX, er ikke bundet av de samme fysiske begrensningene, og kan derfor lages mye mindre, lettere, og samtidig letthåndterlige. Nikon 1 V1 følger den samme oppskriften, og er som de ovennevnte, et lett og kompakt systemkamera. Som Nikon har bygget opp fra grunnen av. Men med en uventet vri.

LCD-søker
Kameraet er omtrent like stort som et Olympus PEN E-PL3, eller Sony NEX-5N. Men Nikon har funnet plass til en elektronisk LCD-søker, som på Panasonic  Lumix G3, noe jeg ser på som en fordel. I mange situasjoner kan det å ha en LCD-søker utgjøre forskjellen på om man lykkes med bildet eller ikke.

Kamerahuset ligner til dels mye på tilsvarende modeller fra konkurrentene, men Nikon har klart å lage optikken enda mer kompakt. Men selve kamerahuset er ikke mindre. Faktisk er det ganske stort, og tykt. Og uten et håndgrep som kan gi bedre grep, slik som på Sony NEX 5N og Panasonic Lumix G3.

Litt pussig, all den stund Nikon benytter en 10 megapiksler bildebrikke med mindre overflate, enn Panasonic, Olympus, Sony og Samsung gjør. V1s bildebrikke har en flate på 13,2 x 8,8 mm, Olympus og Panasonic 17,3 x 13 mm, mens Sony og Samsungs er 23,5 x 15,7 mm.

Umiddelbart høres det ut som en dårlig idé, men ved nærmere ettertanke kan det hende Nikon har rett og vi tar feil. For det første man tenker når mindre bildebrikke kommer på bordet, er økt bildestøy i dårlig lys på høye ISO-verdier.

Personlig tror jeg målgruppen for Nikon V1 og J1 gir blaffen. De er nok mer opptatt av mulighetene kameraet kan gi. Ingen av de to nye Nikon-modellene er nemlig rettet mot proffmarkedet, snarere amatører. De som kunne tenke seg fordelene speilreflekser har, men ikke ønsker mange knapper spredd over et litt for stort kamera.

Lynrask og unik
Derfor er det heller ikke mange knapper på V1. Ikke er det noe programhjul merket P, A, S, M heller her. Men man kan like fullt styre blender og lukker selv om man vil. Og andre ting, som lysmåling, hvitbalanse, fargemetning blant annet. Men det som virkelig skiller Nikon V1 fra konkurrentene, er hastigheten. Da tenker jeg ikke i første rekke på autofokushastighet, for der er fremdeles Olympus P3 og PL3 hakket kjappere, men skuddhastigheten.

For her kan man fyre av en kort bildeserie på 10 bilder per sekund. Med autofokus. Og skulle det ikke være kjapt nok, kan man fyre av 60 bps med autofokusen låst. I tillegg har kameraet muligheten til å ta opp filmsnutter på 400 eller 1200 fps for å lage  skikkelige slow motion-sekvenser, men da i 640 x 200 eller 320 x 120 punkters oppløsning. Ellers er det som naturlig er, HD-video i full 1080-kvalitet – 60i eller 30p – og en unik funksjon kalt movie snapshot. Med den aktivert kan man ta en kort 2,5 sekunders sekvens, hvor man for eksempel kan panorere over et landskap, og så ender movie snapshot med et stillbilde. En veldig kul effekt som virkelig fikk folk jeg viste den til å måpe. Stillbildet blir for øvrig i 16:9 bredformat. Ikke overraskende.La oss ikke glemme den smarte bildevelgeren. Den høres kanskje ut som en gimmick, men i noen tilfeller kan det ha noe for seg. For eksempel når man fotograferer viltre barn. Da tar kameraet en rask bildeserie og viser deg det bildet kameraets Expeed 3 prosessor mener er det beste av dem. Du kan likevel bla i fem av de beste, og velge et annet om du er uenig. Slik kan man lykkes med et bilde som ellers er vanskelig å ta.

Bildekvalitet
Hvis man liker å studere bilder med lupe, er det ikke vanskelig å finne ting å trekke for på bildekvaliteten. Med en mindre bildebrikke på 10 megapiksler, stiller V1 hakket bak Olympus PEN E-PL3, Panasonic  Lumix G3 og ikke minst Sony NEX-5N, hva oppløsning og bildestøy på høy ISO angår. Men forskjellen er ikke større enn at den kan oppfattes som ubetydelig. For Nikon har gjort en fremragende jobb med den lille bildebrikken og bildeprosesseringen.

Selv sammenlignet med Olympus PL3 (se test i denne utgaven), er det et markert fall i oppløsning og detaljgjengivelse på så høye ISO-verdier som 6400. Jekker vi ned følsomheten et hakk til 3200 ISO, blir forskjellen mindre. Og på 1600 ISO lysfølsomhet, kan man se at Nikon-kameraets støydemping skjuler bildestøy mer effektivt enn Olympus-kameraets, men Olympus-kameraet henter frem flere tydelige detaljer. Vårt eksemplar av V1 hadde en tendens til å overeksponere, noe som ga litt lysere bilder enn jeg personlig foretrekker. Det ga også litt blekere fargemetning, og i verste fall visket det ut detaljer i lyse partier. Som på himmelen for eksempel. Problemet var mest fremtredende på motiver med høy kontrast, og jeg stusset litt over fenomenet, for Nikons speilreflekser eksponerer med ytterste perfeksjon.

Skarpheten i bildene avhenger av kombinasjonen optikk og bildebrikke. Med det medfølgende zoomobjektivet med integrert optisk bildestabilisator på 10 til 30 mm med største blendere på f3.5-5.6, var bildene skarpest rundt 50 mm brennvidde, og på blendere mellom f5.6 og f11. På største blenderåpning falt skarpheten i hjørnene, særlig på 30 mm, og ikke minst på 10 mm. Hvor også linjefortegningen ga synlig tønneformet fortegning. Men alt i alt, ganske bra for en så kompakt zoom.

Den kompakte 10 mm f2.8 (tilsvarer 27 mm bildevinkel) ga oss mye av det samme resultatet. Nemlig markert fall i skarphet i hjørner på største blender f2.8, som ble mye bedre allerede på blender 4.5, og veldig bra på 5.6 og 8. Minste blender er for øvrig f11. Det finnes ytterligere to objektiver til Nikons CX-modeller, en 10-100 mm f4.5-5.6 med, og en 30-110 mm f3.8-5.6, begge med optisk bildestabilisator, men disse to har vi ikke testet.

Kameraet kan ta opp video i full 1080 HD-kvalitet, og resultatet blir slett ikke verst, selv sammenlignet med Lumix G3, men oppløsningen og skarpheten ligger noe etter G3-en. Til gjengjeld er videokvaliteten overlegen hva man opplever på et kompaktkamera med HD-video.

Konklusjon
Etter testen av V1 er Nikons inntreden i hybridmarkedet, høyst velkomment. Litt skuffende er det at kameraet ikke er mindre enn det er, tatt i betraktning at det bruker en mindre bildebrikke enn konkurrentene, og har klassens mest kompakte zoomoptikk. Enn så lenge oppfatter jeg prisen på V1 som i høyeste laget, selv om man får – en god – LCD-søker integrert i kameraet. Det har også Panasonics G3, som er rimeligere og også har vribar skjerm og integrert blits, blant annet. Men Nikon har klart å lage et lynraskt kamera som gir deg muligheter ingen av konkurrentene har, og bildekvaliteten er gledelig nok på høyde med konkurrentene i de fleste tilfeller.

Nikon V1 er et svært interessant kamera for alle som ønsker å bli mer kreative, og vil har færrest mulig knapper i veien. Men ikke vil kutte ned på funksjonalitet. Bildekvaliteten og brukervennligheten er meget god, og kameraet er i tillegg morsomt å ta bilder med. Vi gleder oss til å se mer fra Nikons CX-system.