: Nikon PC Nikkor 19mm f4 ED

Du har sikkert sett det. Bildene ser forvrengt ut fordi husene heller mot midten, og bildet har ingen vertikale linjer, bare diagonale. Et typisk eksempel er bildet av familien foran for eksempel Eiffel-tårnet eller Big Ben, hvor man ser at tårnet smalner av oppover.

Det gjør selvsagt ingen ting, men for fotografer som lever av å fotografere arkitektur eller landskap. Eller dokumentere kunst, bymiljøer eller fotograferer produkter for reklame eller kataloger, er rette linjer en dyd. Ellers slipper ikke bildet til på coveret til Architectural Digest.

I gamle dager da film var vanlig, bruke fotografene mellom- eller storformatkameraer, hvor objektivet kunne vris og forskyves i forhold til filmplanet. Canon og Nikon laget etter hvert objektiver med samme funksjon, til sine speilreflekskameraer, og Nikon har nylig laget enda et med perspektivkontroll, som det kalles.

PC Nikkor, som det kalles, for Perspective Control, er et temmelig unikt objektiv for fotografer som trenger akkurat disse funksjonene – og ikke noe man slenger på en gammel Nikon for moro skyld.

Perspektivkontroll, vil noen si, det kan man alltids gjøre i etterbehandlingen av bildene. Det er korrekt til en viss grad, men man har bedre kontroll on location med et objektiv som har mekanisk kompensasjon av vertikale og horisontale linjer i motivet.

Da kan fotografen lettere bestemme utsnittet, kompensere for perspektivet, og stort sett overflødiggjøre perspektivkompensasjon i etterkant.

Skru perspektivet på plass
Det er grunnen til at Nikons PC Nikkor 19mm f4 ED, er utstyrt med innstillingshjul for forskyvning (shift), skråstilling (vipp eller tilt) –  og rotering.

Objektivet kan forskyves og vippes flere millimetere, for å rette opp linjer, men også for å flytte fokusplanet i bildet.

To små låsehendler gjør det mulig å rotere objektivet to steder. Den fremre låser opp forparten – den som vippes – som kan dreies 45 og 90 grader. Den bakre hendelen gjør det mulig å rotere hele objektivet rundet sin egen akse. Også forskyvningen, slik at objektivet kan brukes i portrettformat.

Forskyvningen brukes for å rette opp linjer, for eksempel i arkitektur. Mens skråstillingen brukes for å plassere skarphetsområdet i motivet, for eksempel på landskapsbilder. Hvor man vil ha kontroll på skarphetsdybde uten å måtte endre blenderverdi.

Med forskyvning på ±12 mm, skråstilling på ±7.5°, rotering 90° til venstre og høyre, og låseknapper for alle posisjoner – også 0 – er dette et uvanlig fleksibelt objektiv.

Brennvidden på 19mm og 97 graders bildevinkel, gjør det perfekt for fullformatkameraer som Nikon D810, når man trenger ekstrem vidvinkel og oppløsning. Bruker man det på D500 med APS-bildebrikke – som vi gjorde, tilsvarer brennvidden enn 28mm med 73 graders bildevinkel.
Objektiver har kun manuell fokus.

Bildekvalitet
Siden en D810 ikke var tilgjengelig da vi testet PC 19mm, må vi basere vår vurdering på APS-formatet til D500. Det utfordrer ikke vignettering i samme grad, fordi bildesirkelen er mindre, men det har ikke noe å si for oppfattelsen av kromatisk feilbrytning, sfærisk kontroll, astigmatisme, skarphet og fortegning.

Hjørneskarpheten i posisjon 0 og med D500, er fenomenal. Den faller ikke betydelig før ved blender 22, og er på sitt jevneste fra f4 til f16. Meget bra. Det er svært lite kromafeil, ubetydelig astigmatisme og lite sfærisk forvrengning.

Fortegningen er moderat, og det er heller ikke nevneverdig vignettering noe sted – på APS-format. Man utfordrer selvsagt den optiske kvaliteten med så mye fysisk skråstilling og forskyvning som her, men selv om det påvirker bildene, er det ikke nok til å underslå at Nikkor-objektivet er fantastisk til formålet.

Oppsummering
Et objektiv av denne typen må nødvendigvis bli kostbart. Den komplekse konstruksjonen og de påkostede linseelementene må nødvendigvis koste. Relativt lave produksjonstall bidrar utvilsomt, men for de som virkelig trenger et slik objektiv, er PC Nikkor 19mm verdt pengene. Stort mer fleksibelt blir det ikke på denne siden av gamle belgobjektiver.