TEST: Nikon Nikkor Z 40mm f2.0

Mange tenker kanskje ikke over det, men de kan klare seg lenge med et objektiv med fast brennvidde. Det avhenger selvsagt av hva man foretrekker å fotografere. Til sport og dyr, er ofte en 300 eller 400mm det riktige valget. Til landskap en 20 eller 28mm, gjerne med god lysstyrke dersom den også skal brukes til astrofotografering.

Men til det meste annet, og hvertfall til gatefoto, er en 28, 35, eller 50mm alt man trenger. Da dekker man et bredt bruksområde, og velger man et objektiv med god lysstyrke, øker anvendeligheten.

Det behøver ikke koste all verden heller. Nikons nye 40mm f2.0 er så billig at den nok vil friste mange Nikon-fotografer, som er i markedet for et lite og lett normalobjektiv.

Med 40mm brennvidde plasserer objektivet, som er laget for Nikons speilløse fullformatkameraer, mellom en 35 og en 50mm. Med blender 2.0 som største åpning kan man velge veldig smal skarphetsdybde, og slippe gjennom nok lys til at man får akseptable lukkertider (og ISO-verdier) i lite lys.

Konstruksjon og ytelse

Den snertne 40-en er en enkel konstruksjon i plast med fokusring, ni blenderlameller (de er ikke avrundet), og seks linseelementer på innsiden. Et kjempestort bak, og et lite foran, hvor man også finner en 52mm filterfatning.

Objektivet kan også brukes på Nikons speilløse Z50 med APS-C-bildebrikke, og blir da en 60mm.

Nærgrensen på 29 cm er ikke mye å skryta av. Man kommer nært nok, men ikke på makronivå, men så er det heller ikke det foretrukne bruksområdet til Nikons rimelige 40mm.

Som fast brennvidde på 40mm, er den ypperlig til gatefotografering, reiser, og filming. Fokusmotoren er stillegående, og selv om vi har testet objektiver som fokuserer raskere, er den kjapp nok på et kamera som Nikon Z6 II.

Den optiske ytelsen er dessuten god, kanskje ikke enormt god, på samme nivå som en Nikkor Z 58 Noct, men definitivt godkjent. Spesielt prisen tatt i betraktning.

Objektivet er et rimeligere og mer kompakt alternativ til et Nikkor Z 35 eller 50mm f1.8 S, som koster over det dobbelte.

Sånn sett må jeg medgi at den mer budsjettvennlige 40-en klarer seg godt.

Det er lite vignettering og fortegningen er lav, også på full blenderåpning. Skarpheten er meget god på f2, men fallende i kantene. Som vanlig blir skarphetene bedre i kantene på f2.8, og den er svært høy – og jevn – fra f4, hvor også vignetteringen er nærmest eliminert.

Objektivet er godt kontrollert, og det er heller ikke noe kromatisk feilbrytning å snakke om. Det tegner konturer med jevnt høy skarphet, og på f2 kan man enkelt redusere skarphetsdybden, og få meget fine bokeh-effekter. Det uskarpe området er heller ikke veldig fortegnet, og lyskilder er godt kontrollert.

Konklusjon

Det er ikke vanskelig å finne gode argumenter for Nikon Nikkor Z 40mm f2.0. Det veier bare 170 gram, og går lett ned i jakkelommen. Autofokusen er tilfredsstillende rask, og objektivet leverer meget fin bildekvalitet til prisen. Dessuten dekker det en brennvidde mange bruker ofte. Det finnes ingen egentlig værtetting, og heller ingen solblender til objektivet. Men det er også det eneste vi har å trekke for.