test: Nikon Nikkor Z 14-30mm f4 S

Året etter at Nikon lanserte sitt speilløse kamerasystem, begynner utvalget av objektiv å øke. Så langt har de holdt seg til den annonserte planen for nylanseringer, og blant de nyeste, er denne kompakte vidvinkelzoomen.

Vi har sett den før, men da bare som en prototype. Den kompakte Nikkor Z 14-30mm med lysstyrke f4, er beregnet for landskap, arkitektur, reise og gatefoto, og størrelsen og vekten balanserer godt på et Nikon Z7.

Objektivet er skreddersydd for Nikons brede fullformat objektivfatning, og leveres med solblender. Det er også værtettet, slik at det tåler å brukes til landskapsfotografering, også når det regner, og det har så flatt frontelement at man kan bruke 82 mm filtre på objektivet.

Det mangler blenderring og optisk bildestablisator, men funksjonsringen bak zoomringen, kan programmeres til blant annet å fungere som blenderring. Objektiver er av teleskoptypen, hvilket vil si at man må vri zoomringen fra låseposisjon for at det skal fungere.

Nikon forteller at 14-30-en har fire ED- og fire asfæriske elementer og Nikons Nano Crystal linsebelegg for å dempe strølys, reflekser og redusere kromatisk brytning.

Funksjonsring

Objektivet er ganske hendig. Det pakker lite i bagen, og selv med zoomen ute, er det betydelig mindre klumpete enn Nikkor AF-S 14-24mm for Nikons speilreflekskameraer. Det er også litt kortere enn Nikkor Z 24-70mm f4.

Nikon har valgt bort blenderring på Z-objektivene, men fokusringen kan som nevnt programmeres som blenderring, eller f.eks. eksponeringskompensasjon.

Når man zoomer med objektiver som ikke har innvendig zoom, oppstår gjerne et vakuum. Det kan faktisk høres som en mild bris når man zoomer inn eller ut. I noen tilfeller kjenner man motstand som gjør zoomingen tregere. Det er luften som komprimeres når den forlater objektiver. Nikon-objektivet er ikke særlig plaget av det, og man kan endre brennvidde ganske raskt uten treghet.

Det har heller ikke merkbar fokuspusting, altså at brennvidden endrer seg når objektivet fokuserer. På et Z7 var autofokusen rask og presis, men man kan såvidt høre den svake summingen av steppermotoren (STM-autofokus), når objektivet fokuserer.

Ytelse

Med så bred vidvinkel som 14mm, er det duket for problemer. Vignettering på full blenderåpning, kraftig fortegning, og dårlig hjørneskarphet, er det vanligste.

Men fortegningen er knapt synlig. Ikke på 14mm, ikke på 30mm heller. Hvilket vitner om at Nikon-zoomen er meget godt korrigert. Det er derimot synlig, men ikke sjenerende vignettering (lystap) i hjørnene på 14mm og full blenderåpning, men den blir marginal fra f5,6. Da er også skarpheten på sitt jevneste, og oppløsningen på sitt høyeste. I hvert fall til f11, hvor diffraksjon demper skarpheten noe.

Fra 20 til 30mm er objektivet så nær perfekt som man kan komme med en vidvinkelzoom. Her er skarpheten på sitt høyeste, og vignettering på det nærmeste eliminert.

Bildene fra 14-30-en viste at objektivet har god kontroll på strølys, det er ingen synlig komaeeffekt eller store astigmatiske avvik. Heller ingen kromatisk feilbrytning av betydning. Ikke engang på 14mm på full åpning.

Konklusjon

Nikons første vidvinkelzoom til Z-kameraene, er relativt kostbar til å ha en lysstyrke på ‘bare’ f4, men det er optisk sett helt i toppsjiktet, og det er kompakt, lett og værtettet. Hvis man ikke vil vente til 2020 på den kommende Nikkor Z 14-24mm f2.8 – som garantert blir enda dyrere, er Nikkor Z 14-30mm f4 et opplagt valg for f.eks. landskapsfotografer med et Nikon Z.