TEST: Nikon D780

Hvem skulle trodd at de speilløse systemkameraene skulle gi nytt liv til speilreflekskameraene. Som mange har dømt nord og ned, men som får en ny vår når man kombinerer speilløse kameraers tekniske fremskritt, med speilrefleksens tradisjonelle fordeler.

Det er akkurat det Nikon har gjort med D780. Et fullformat speilreflekskamera i tradisjonell støpning, hvor mye av det tekniske er hentet fra det speilløse Nikon Z6.

Godt nytt spesielt for de mange som allerede er godt investert i Nikon, og har både kameraer og objektiver som passer sammen. For mange av dem virker det meningsløst å bytte system, for ikke å snakke om merke. Selv om kameraene etter hvert blir utdaterte, er objektivene fremdeles like gode som de alltid har vært.

Ny bildebrikke med 4K-video

Der mener Nikon at det finnes et marked, for kameraer som nettopp D780. Kameraet som etterfølger det fire år gamle D750, og på sett og vis er det et D750 med oppdatert teknologi på innsiden.

De stiller begge i fullformatklassen – 24 x 36mm bildeflate, optisk søker og med en 24 megapiksler bildebrikke.

Designet har altså ikke forandret seg mye, men D780 har raskere skuddtakt, overlegent mer presis autofokus, 4K-video, pekeskjerm og muligheten for hele 900 sekunders eksponeringstid (15 min), og 1/8000s lukkertid. For å nevne noe.

Den nye bakbelyste 24 Mp bildebrikken har som på 750, 51 fokuspunkter, men i tillegg de samme 273 hybrid fokuspunktene som vi fant i fokusmodulen til Nikon Z6.

Ikke nok med det, skuddtakten er økt til sju bilder/s, men hele 12 bps i lydløs modus og live view. Altså når man bruker skjermen som søker. Pekeskjermen har forresten dobbelt så mange piksler, og er som på 750, vippbar i to retninger.

Men D780 har også 4K-videoopptak i UHD fra hele bildeflaten (uten beskjæring), med HLG, N-Log og 10-bit video til ekstern opptaker via HDMI-utgangen.
Batteritid? 2260 eksponeringer, ofte mer, er vår erfaring.

Godt grep og gjennomført ergonomi

Å holde Nikon-kameraet er som å møte en gammel venn. Det tar to sekunder, så faller alt på plass. Knapper, ratt, innstillinger og grepet er velkjent og for det meste plassert der man forventer det på et Nikon speilreflekskamera.

Den oppfellbare blitsen til D750 er utelatt på D780, Info-knappen og i-knappen har byttet side på baksiden, video/stillbilde-bryteren og Live View-knappen er flyttet til siden av søkeren, bryteren for lysmålemetode har byttet plass med ISO-knappen, og så videre. En egen AF-ON-knapp er endelig på plass. Små endringer, men alle til det bedre.

Håndgrepet er stort nok til at det også er mulig å holde kameraet i et sikkert grep, også med hansker, men det kan ikke bruke vertikalgrep slik D750 kan. Det er kanskje en ulempe for naturfotografer som trenger noe å holde i når man fotograferer vertikalt, portrettmodus.

At kameraet er større enn et Z6 eller Z7, er en ulempe for de som trenger et lett og lite kamera til reiser og feriebruk, men en fordel for de som trenger et godt grep og bedre balanse når de bruker lengre teleobjektiver.

Kameraet er langt bedre rigget for video enn noe annet speilreflekskamera fra Nikon. Bryllupsfotografer får således i pose og sekk i D780. De kan skyte video til det ene minnekortet, og stillbilder til det andre, koble til mikrofon og hodetelefoner, og bruke alle eksisterende Nikon-objektiver. Også Nikons Nikkor D-serieobjektiver, skulle man ha noen av dem liggende.

Det er flere tilpasningsmuligheter og programmerbare innstillinger enn det er plass til å ramse opp. Men, knappene foran kan også programmeres, programhjulet gir tilgang til to forhåndsvalgte innstillingsvalg, og i menyene kan man justere og tilpasse enda flere funksjoner.


Skuddtakt og autofokus

Merk at kameraets øyesøkende autofokus, som også er perfekt til portretter av både brudeparet og småunger, bare fungerer etter hensikten når man bruker kameraets live view-funksjon. Den er ikke like treffsikker som på et Sony A7 III, men den klart beste vi har prøvd på noe speilreflekskamera hittil.

Det er ikke noe sportskamera, selv om skuddtakten er bra med 12 bps i live view, og landskapsfotografer vil nok foretrekke et D850 eller Nikons speilløse Z7, som gir enda bedre detaljoppløsning.

Men D780 er et godt kompromiss. Det er raskt nok i massevis til alt annet, og den nye autofokusmodulen har gjort kameraets følgefokus både raskere og mer presis.

Fotografen kan aktivere fokusmodus med et knappetrykk på siden, og bla til foretrukken innstilling, som vises på skjermen bak og i displayet på toppen.

Dessverre har kameraet hverken styrepinne eller pekefunksjon på skjermen for å flytte fokuspunkter rundt. Man må stole på at man har valgt riktig fokusmodus, men den kontinuerlige autofokusen er lynrask, og skuddtakten tilstrekkelig til at man får skarpe bilder av bevegelige motiver.

Bildekvaliteten

Nikon D780 er også godt egnet til konsertfotografering. Stillemodusen er også praktisk her. Autofokusen er svært følsom, ned til -6 Ev, og kameraet gir fremragende bildekvalitet også på høye ISO-verdier. 3200 og 6400 ISO byr ikke på noen problemer, selv ikke på jpeg-filene, som ikke blir plagsomt kornete før man nærmer seg 12800 ISO.

Skyter man råfiler kan man velge mellom 12- eller 14-bits tapsfrie komprimerte råfiler, som gir deg mye å gå på i etterbehandling. Bildedynamikken er enestående god og man får ganske lett svært rene og detaljerte bilder ut av kameraets råfiler.

Fargegjengivelsen er kanskje den beste vi har sett fra et speilreflekskamera på veldig lenge. Portretter tatt i råformat gir fotografen et eldorado av hudtoner og finmaskede graderinger å leke med, og selv jpeg-filene er fullt brukbare, selv om de har litt aggressiv støydemping på høy ISO i normalstillingen.

Så bildekvaliteten er ikke bare ekstremt god, den er også bedre enn fra D750, og videokvaliteten er naturligvis i en helt annen klasse på D780. 4K gir ikke bare langt bedre skarphet og flere detaljer, men også finere kontrast og bedre fargedynamikk. Mer seriøse videofotografer kan koble til en ekstern opptaker for 10-bits video, med N-Log for gradering eller hybrid-log.

På videoopptak kan man bruke elektronisk stabilisering med marginal 1,1x beskjæring. Hvilket er akseptabelt all den stund kameraet ikke har innebygget mekanisk stabilisering.

Det er svært mye å like med D780. Som de fleste speilrefleksene Nikon lager, er alt gjennomført til perfeksjon, men kameraet er ikke uten mangler. Selv om ingen av dem er alvorlige. Prisen er derimot avskrekkende. Det er ikke så langt opp til en Nikon Z7, og en Z6 er betydelig rimeligere enn D780.

Konklusjon

Hvis man skal ha et nytt systemkamera, er det mye annet å velge blant. Det er ikke vanskelig å finnet kamera som er bedre egnet til det ene enn det andre, og Nikon nye Z-serie, Sonys a-serie, micro four thirds og Fujifilms X-system, har kameraer for forskjellige behov. Men Nikon D780 fyller et helt spesielt behov. Behovet for et nytt, oppdatert og bedre fullformat speilreflekskamera, som passer med eksisterende Nikon-objektiver. Sånn sett huker D780 av alle boksene, og som allroundkamera er det rett og slett uovertruffent i sin klasse.