: Nikon Coolpix A

Fotomarkedet har endret seg de siste par årene. Kvalitet er blitt viktigere enn lav pris, og mens salget av billigkameraer faller som en stein, øker interessen for kvalitetskameraer. Det gir plass til nye kamerasegmenter, som dette, hvor Coolpix A havner. Kompakte, avanserte kameraer, med fastoptikk og innvendig teknikk hentet fra avanserte speilreflekskameraer. I samme segment finner vi Leica X2 med 35mm f2.8, FujiFilm X100S med 35mm f2.0, og fullformatkompakten Sony RX1. Med 35mm f2.0. Ingen zoom, ingen mulighet for utskiftbar optikk. Kun én brennvidde. Men likevel med færre begrensninger enn man tror.

Nikons første kamera i dette segmentet, har som X2 og X100S, en 16 megapiksler bildebrikke i APS-C-format, men skiller seg fra de andre ved å ha en 18,5mm, tilsvarende 28mm vidvinkel, og lysstyrke f2.8. Fysisk sett minner det om et vanlig Nikon Coolpix-kamera, men teknisk sett har det mer til felles med Nikon D7000. Skjermmenyene er ikke det eneste som er hentet fra Nikons speilreflekser.

Skyt fra hoften
Bildebrikken i Coolpix A er en videreutvikling av CMOS-brikken i Nikons D7000. Men her er lavpassfilteret fjernet for bedre detaljskarphet, og mikrolinsene over fotosensorene bedre tilpasset det fastmonterte 28mm Nikkor-objektivet. Som trekker seg inn i kameraet, når man slukker strømmen. Strømbryteren er forresten verdt å nevne. Den er en liten spak som er alt for lett å komme bort i når kameraet skal ned i eller opp av lommen, og da slår man på eller av kameraet uten å mene det.

Ringen rundt objektivet kan ikke brukes til mye annet enn manuellfokus, den kan for eksempel ikke programmeres til blenderring, og på toppen av kameraet er et vanlig programhjul, ikke et lukkertidshjul. Kameraet er åpenbart laget for å være så lite som mulig (verdens minste APS-C kompakt liker Nikon å si), og det er ikke stort større enn mange kompaktkameraer. Fysisk sett er det mindre og lettere enn både X100S og X2, og får dermed plass i mye mindre lommer.

Kameraet kan ikke bruke noen form for elektronisk søker og har heller ingen søker innebygget. Det finnes en separat optisk søker kalt DF-CP1, som koster 3.200 kr, og er både lys og skarp med markeringer for bildeutsnitt. En adapterring som brukes til å montere filter eller solblender, finnes også som ekstrautstyr. Og kameraet kan bruke Nikons trådløse fjernkontroller, GPS-mottaker (GP-1), og trådløse WU-a1 wi-fi-adapter.

Skarp bildekvalitet
Coolpix A er et kvalitetskamera på alle måter, og føles langt mer solid enn et vanlig Coolpix-kamera. Med unntak for Coolpix P7700. Men bildekvaliteten er i en helt annet klasse. Kameraet leverer synlig bedre skarphet enn for eksempel hybridkameraene i Nikon 1-serien, og detaljskarpheten er i praksis nær på linje med speilreflekskameraet D7100.

Vidvinkelobjektivets brede bildevinkel tilsvarende 28mm, passer neppe til alles bruk, slik sett er 35mm mer anvendelig, men det er lite å trekke for på den optiske ytelsen. Bortsett fra litt vignettering – lystap – på største blender, er det bare relativt moderat fortegning å spore. Skarpheten er meget høy, og ganske jevn også på f2.8 som er største blender, og nesten helt utjevnet fra blender 4.0. Noe som er svært bra for et objektiv av denne typen. Selv uten solblender er strølys godt kontrollert, og det er heller ikke mer enn marginalt med fargebrytning i objektivet.

Det er ingen grunn til å frykte bildestøy, som er godt kontrollert opp til de oppgitte 3200 ISO, men FujiFilm X100S har mer finkornet bildestøy som dessuten ikke er like synlig i skygger, selv på 6400 ISO. Forskjellene er ikke stort nok til å være av avgjørende betydning, etter min mening, og på utskrifter er det neglisjerbart. Fargegjengivelsen på jpeg-filer er oversaturert, særlig i den røde kanalen, men det kan enkelt kompenseres for ved å velge portrettinnstillingen i skjermmenyen, men da faller også kontrasten i bildene. Gjør heller innstillingene i kameraoppsettet (Picture Control), eller gjør fargeinnstilinger under etterbehandling av bildene.

Oppsummering
Om Coolpix A er kameraet for det, avhenger av følgende ting: Om du er tiltrukket av størrelsen og kan leve med 28mm vidvinkel. Da kan kameraet meget vel være verdt pengene, selv om det har klare mangler. Særlig om man sammenligner med sin kanskje nærmeste konkurrent, FujiFilm X100S. Søkeren er ofret for å lage kameraet så lite som mulig, og trolig av samme grunn, har Nikon valgt en 28mm f2.8 fremfor en mer lyssterk 35mm. Foruten fraværet av søker, er korteste lukkertid begrenset til 1/2000s. Med blender f2.8 og 100 ISO, risikerer man at kameraet overeksponerer. Et ND-filter kan løse problemet, men kameraet har ikke ND-filter innebygget.

Bildekvaliteten derimot, kan ingen klage over. Nikon-kameraet skjemmer ikke ut sine dyrere søsken i speilreflekskategorien, og leverer sylskarpe bilder med lite fortegning og ekstremt god detaljskarphet. Slik sett står det ikke noe tilbake for konkurrentene i samme segment, men prisen burde kanskje i større grad reflektere at dette er et relativt ribbet kompaktkamera, hvor funksjonsnivået er enklere. Legger man til den optiske søkeren, fyker prisen opp i 12.000 kr. Da risikerer Coolpix A å bli et kamera for spesielt interesserte, i et segment som allerede er for spesielt interesserte.