TEST: GoPro MAX

Lyd & Bilde tester GoPro Max

Tanken med 360-video er til å sikle av. Tenk å kunne fange det du gjør i 360-grader, så man senere kan se det tilbake – akkurat som da du var der! Send dine actionvideoer til venner, som så kan ta en virtuell tur og oppleve ting akkurat som du gjorde det selv! En situasjon kan oppleves på nytt og på nytt, fra ulik vinkel hver gang.

360-video er også en forutsetning for at Virtual Reality – eller virtuell virkelighet – skal fungere.

Kommet og gått

Akkurat som 3D-video har Virtual Reality kommet og gått i bølger. Kommet, fordi det har potensial til å forbedre måten vi opplever video og dataspill på. Gått, fordi det har vært for tungvint – og for dårlig.

Siste bølge hvor Virtual Reality var på «alles» lepper startet i 2014 og var på høyden i 2017. Da mente man at VR endelig var noe alle ville ha, og Facebook kjøpte selv VR-produsent Oculus i 2014. Meningen var vel at folk skulle dele sine 360 graders ferievideoer, slik at deres venner hjemme med VR-briller skulle føle at de var der.

Spol frem til 2020, og fint lite har skjedd. Både på Facebook og overalt ellers. En av grunnene til at VR har vært en (hittil) flopp, har helt klart med brukervennlighet å gjøre. Eller nærmere bestemt brukerfiendtlighet. Prøv å bruke et HTC Vive hodesett, så skjønner du hva jeg mener. Greiere alternativer kom etter hvert, som PlayStation VR, men vi er langt fra noe massemarked her.

Lapping av video

Selve 360-kameraene har heller ikke vært mye å skryte av. Noen løsninger baserte seg på et rundt stativ hvor man festet mange actionkameraer rundt en halvkule.

Opptakene fra samtlige kameraer måtte synkroniseres i ettertid, og deretter lappes sammen i et 360-redigeringsprogram. Et mareritt av en jobb.

Jeg og bandet mitt fikk forresten låne «3D-hjelmen» og lagde denne videoen:

Etter hvert kom mer strømlinjeformede løsninger, med to 180-graders kameraer montert rygg-mot-rygg. Fremdeles måtte opptakene fra disse lappes sammen i etterproduksjon, men prosessen var kraftig forenklet.

Begrenset oppløsning

360-kameraene hadde et annet problem: maksimal oppløsning var 4K. Også kjent som Ultra HD, som høres fint ut. Inntil man skjønner hvordan 360-video fungerer. Her fordeles nemlig denne oppløsningen på absolutt alt av omgivelser – 360 grader – som fanges av kameraet. Med 360-video ser man til enhver tid bare et lite utsnitt av det totale bildet. Kanskje 25 prosent av helheten, kanskje mindre – avhengig av vidvinkelperspektivet. I praksis blir oppløsningen mye lavere enn det laveste som er lov å kalle HD-oppløsning.

Løsningen fra GoPro

Fast innstilt på at 360-filming skulle bli det nye store innen actionfotografering, tok GoPro affære i 2017, med 360-kameraet Fusion. Dette var to 180-graders kameraer i ett og samme hus. Som gjorde at man aldri måtte tenke på å verken synke de opp mot hverandre (det skjedde automatisk i kameraet), eller at de kom ut av posisjon i forhold til hverandre. Som ville gjøre det problematisk når de to bildene skulle lappes sammen i etterproduksjon.

Der hvor andre 360-kameraer var begrenset til 4K, strakk Fusion seg til 5,2K (5228 x 2624), for noe skarpere videoer.

En annen kul effekt med Fusion var funksjonen OverCapture. Den åpnet for fantastiske redigeringsmuligheter av 360-videoene, ved at man kunne lage vanlig video med flytende utsnitt. Som fulgte et objekt, zoomet ut og inn i videomaterialet, og dermed kunne gi illusjonen av et flerkameraopptak. Eller at man hadde en fotograf som fulgte etter seg som en klegg.

Ulemper med Fusion

Fremdeles måtte de to halvbildene lappes sammen i ettertid. Og siden det i all hovedsak var to kameraer, trengte man to minnekort som hver fanget hvert sitt 180-graders halvbilde.

Appen til Fusion var kanskje enklere enn det som hadde vært frem til da, men den var likevel ikke lett å bruke, og skapte mye hodebry.

Videre, fordi Fusion var et rendyrket 360-kamera, måtte actionfotografer ha et annet GoPro-kamera ved siden av, til sine vanlige actionopptak.

Alt dette gjorde at Fusion aldri nådde opp til Hero-kameraene i popularitet.

Max – et enklere og bedre 360-kamera

GoPro har ikke gitt opp 360-drømmen, og seneste skudd på stammen heter nå rett og slett Max. Max, fordi det har den høyeste pikseloppløsningen til noe GoPro-kamera (5,6K). Og fordi 360 er den maksimale bildevinkelen som er mulig. Og fordi man har et enda større felt på bildesensoren tilgjengelig for bildestabilisering, når man bruker kameraet som et rent actionkamera med vanlig bildevinkel. Ja, fordi Max kan faktisk brukes som et vanlig Hero-kamera når du ønsker det. I motsetning til Fusion.

GoPro Max

Max er fysisk mindre enn Fusion, men fortsatt 50 prosent høyere enn GoPro Hero8 (og tidligere). I stedet for å være to kameraer, er det nå ett kamera med to objektiver. Som gjør at man bare trenger ett minnekort. 360-video må heller ikke lappes sammen i etterarbeid; kameraet gjør dette på egenhånd.

Med en knapp på kameraet kan du velge mellom 360 og «Hero»-modus, hvor Hero betyr et vanlig actionkamera. Da kan du også velge hvilket av objektivene som skal sørge for utsnittet til videoen. Praktisk, siden kameraet i motsetning til Fusion har en innebygd LCD-skjerm. Det vil da være naturlig å filme med objektivet på skjermsiden når du skal gjøre selfie-videoer, og motsatt objektiv når du skal filme utover.

Reframe

I likhet med Fusion kan Max forvandle et 360-opptak til vanlig video med et flytende utsnitt, men selve redigeringen har blitt mye enklere. I GoPro-appen for Android og iOS velger du utgangspunktet ved å panorere bildet og knipe med fingrene for å zoome inn eller ut.

La videoen gå noen sekunder, og om du ønsker at kameraet skal ha flyttet seg i mellomtiden, gjør du en ny bevegelse hvor du for eksempel panorerer til et bestemt objekt og zoomer inn på dette. Appen har nå automatisk laget en keyframe – et tidslinjemerke – hvor den gradvis flytter perspektivet til dit du ønsker, mens videoen går.

Resultatet er at det ser ut som at et kamera panorerer og zoomer over en jevn bevegelse, fra en keyframe til den neste. Det er mye spennende man kan gjøre her. Og denne biten er ikke vanskelig.

Andre kule ting

Det er også verdt å nevne øyeblikkelige panoramabilder i stillbildemodus. GoPro kaller dette Power Nano. Der hvor du må prøve å holde mobiltelefonen så stødig du klarer mens du sakte vrier kameraet langs horisonten, er det bare å holde GoPro Max opp, knipse et bilde, og du har superpanoramaet ditt.

I tillegg til intervallfotografering (time lapse) har GoPro Max i likhet med de nyeste Hero-kameraene noe som kalles Time Warp. Forskjellen er at Max kan lage slike videoer i 360 grader!

I motsetning til å ta enkeltbilder med tidsintervall, som siden settes sammen til en video, filmer kameraet da hurtigvideo. Video som når du spiller tilbake ser mye jevnere ut, fordi kameraet har fått med seg detaljene imellom. Tidsintervall er bra for å filme ting som tar lang tid – gjerne over flere dager, uker og måneder. Byggingsarbeid og sånt. TimeWarp brukes for å komprimere timer til minutter.

Ikke ekstern mikrofon eller mods

Det jeg savner på Max er mulighet for å koble til en ekstern mikrofon. Man er prisgitt 360-mikrofonen som sitter innebygd. Det er et litt merkelig valg, at kameraet som ble avduket samtidig som Hero8 Black, ikke skal kunne bruke det samme tilleggsutstyret som lys, lyd og ekstern skjerm.

360-video kvalitet

Siden kameraet fanger 360-video i 5,6K er det skarpere enn hva andre 360-kameraer får til. I følge GoPros hjemmeside skal kameraet takket være noen smarte triks gi oss 5376 x 2688 piksler, men når jeg studerer videoen jeg har fanget i VLC Media Player, er den vitterlig 5760 x 2880 piksler. Antakelig oppskalert.

Over: En kort 360-snutt filmet av undertegnede. Den innebygde mikrofonen er bare grei nok. Foto: Geir Gråbein Nordby

Over: En Reframe-versjon av videoen over, denne starter rundt 1:16 ut i forrige video. Foto: Geir Gråbein Nordby

Når jeg studerer 360-videoen synes jeg kameraet har gjort en god jobb i å fange omgivelsene med troverdige farger og god skarphet. Det begynner å nærme seg HD-kvalitet på utsnittet. Siden kameraet bruker 180 graders vidvinkellinser, så er det en god del linseforvrengning i utkanten av bildene, som med alle andre 360-kameraer jeg har sett. Du kan se på det som en svakhet, eller en effekt. Men helt naturlig vil det aldri være.

Videre foregår 360-filming med 25 eller 30 bilderammer i sekundet. Jeg skjønner at å doble dette er mye å kreve, men til actionfotografering blir det litt knapt. Brå bevegelser kan fort bli litt hakkete. Men hva 360-video angår, er Max noe av det beste jeg har sett, skarphetsmessig.

Videokvalitet som vanlig kamera

I Hero-modus vil det være naturlig å tro at bildene blir skarpere enn det utsnittet man sitter og ser i 360-modus. Men maksimal oppløsning som vanlig actionkamera er 1920 x 1440 (4:3), som er 1/3 av lengdeoppløsningen til 360-videoen, og dessuten halve høydeoppløsningen. Ønsker du 16:9-video er oppløsningen 1920 x 1080.Bildekvaliteten mellom 360-video og vanlig video er dermed så å si like skarp. Fordelen med vanlig video er at man kan filme i både 50 og 60 bilderammer i sekundet, som gir mye jevnere bevegelser. Den digitale bildestabiliseringen i Hero-modus er dessuten imponerende, med meget jevne bevegelser. Her er det bare å sykle i så humpete løype du ønsker, og etterpå vil det se ut som om du svever over stien!

Sammenlignet med GoPro Hero7 Black (jeg hadde ikke Hero8 Black til direkte sammenligning), er det fortsatt en del detaljer som mangler, videokvaliteten til Max er vesentlig mer grovkornet. Man ser det spesielt på objekter et stykke unna, som totalt mister tekstur og nyanser.

GoPro Max: Brukervennlighet

Når det gjelder brukervennligheten til selve kameraet er det streit nok. Vipp ut festet i bunnen, så du kan skru det fast til ulike monteringsanordninger ut ifra behov. Kameraet kobles til GoPro-mobilappen med Bluetooth og WiFi, og i denne kan du gjøre alt du trenger av innstillinger. Du får også opp livevideo på skjermen, så du kan sjekke utsnittet direkte – uten å se på kameraskjermen, noe som ikke alltid er mulig.

Ønsker du ikke å bruke appen, kan alt av innstillinger også gjøres på kameraets berøringsskjerm. Meget praktisk.

Batteritiden er grei, en drøy time med 360-filming og nesten to timer med vanlig filming.

Redigeringsproblemer

Så langt så bra. Det er når du filmer 360-video at det begynner å bli vrient. Selve filmingen går bra, ingen problemer.

Skal du ikke gjøre noen redigering av dine 360-videoer er det problemfritt å sende videoene over til telefonen, og deretter laste dem opp til YouTube. Men hvem ønsker vel ikke å redigere videoene sine?

Reframe-funksjonen i GoPro-appen funker for så vidt fint. Litt leking frem og tilbake kan gjøre kule ting med panoreringer og zoominger, i konverteringen fra 360 til vanlig video. Og det er ikke vanskelig.

Men hva hvis du er i en situasjon hvor du ønsker å kombinere flere klipp til en video? Eller klippe bort dødtid midt i en videosekvens? Det er da problemene starter. For Windows-brukere.

Mac-brukere har det greit

Bruker du Mac, kan du laste ned GoPro Player. Her kan du gjøre de redigeringene jeg snakker om, justere lyden og legge på musikk. Sånne enkle ting. Men dette programmet finnes ikke til Windows.

GoPro Max: Konklusjon

GoPro Max er på mange måter et veldig kult videokamera. Det gjør selve 360-filmingen mye enklere enn tidligere. Det er i all praksis et pek-og-skyt-kamera, det samme kan ikke sies om nesten noen andre 360-kameraer. I tillegg funker det helt greit som et vanlig actionvideokamera.

Med alle sine kule funksjoner er det likevel noe som skaper hodebry, og det kommer etter du har filmet og skal sette deg ned og redigere. Mitt tips: Kjøp deg en Mac, eller la være å kjøpe kameraet.

Er du Windows-bruker kan du skaffe deg Adobe Premiere Pro, men det er et rigid program som tar mye av lekenheten ut av kameraopplevelsen. Det kan ikke måle seg med GoPro Player for Mac, som er mye mer intuitivt for folk som heller vil filme og oppleve action, enn å sitte og redigere opp og ned i mente.