Den såkalte normalzoomen er manges foretrukne objektiv. Det er en sånn som vanligvis følger med når man kjøper et kamera hvor det ligger en zoom i esken. Med brennvidder fra vidvinkel til tele, er normalzoomen veldig anvendelig, siden den dekker områder de fleste trenger i ett og samme objektiv.

En del av dem er ikke all verdens skarpe, lyssterke, eller gode, men er man villig til å betale finner man seriøs optisk kvalitet også i en normalzoom. 

I Fujifilms univers betyr det en XF 18-55mm f2.8-4. Eller enda bedre, XF 16-55mm f2.8. Som man ser dekker de ikke et område lengre enn til cirka 85mm, sammenlignet med 35-format, men kan man gi slipp på litt lysstyrke, finnes det både en XF 16-80mm f4, og en XF 18-135mm f3.6-5.6, til Fujis kameraer i X-serien.

Fujifilm XF 18-120mm f4 LM PZ WR

Den nye XF 18-120mm f4, kan derfor synes overflødig, men den kan noe de andre ikke kan. Dens fulle navn er XF 18-120mm f4 LM PZ WR (27-183mm), og mens de to siste bokstavene forteller at den er værtettet, og de første at den har lineære fokusmotorer, betyr PZ at den har elektronisk zoom. Det er det en god grunn til.

Faktisk er hele styringen av zoom, blender og fokus, elektronisk styrt. Man kan dreie fokus og zoomringen selv, men man kan også zoome sømløst og lydløst fra pekeskjermen, eller en bryter på siden av objektivet. Det er supert for videofotografer, som kan få silkemyk manuellfokus og zoom. Objektivet har også trinnløs blender og konstant lengde, uansett brennvidde.

Den fremste ringen på objektivet, er en fokusring, den neste zoom, mens den siste kan fungere som fokus- eller zoomring med progressiv hastighet, hvor hastigheten øker med dreiningen av ringen. Man veksler mellom dem med en knapp på siden. 

Fotografer som bruker tethering, direktekoblet styring og nedlasting til Mac-en, PC eller en iPad, skal i enkelte programmer kunne styre fokus og zoom på objektivet.

Brukervennlighet

Med mesteparten av den konstruksjonen i hardplast, er zoomen lett og kompakt Innvendig har den 15 linseelementer, og naturligvis de lineære fokusmotoren, men også motorer til blender og zoom. Da er det godt gjort at de har klart å lage et relativt kompakt zoomobjektiv, med værtetting, på under 500 gram.

Etter at man har vennet seg til å zoome elektronisk, lærer man seg at det er en viss treghet når man zoomer. Det går ikke like raskt å zoome fra 27 til 183mm, som det ville gjort med en mekanisk zoom. Men bonusen er at man slipper de små rykkene og utilsiktede zoombevegelsene – og fokus forsåvidt – når styringen er elektronisk.

Optisk ytelse

Det er verdt å nevne at nærgrensen på 60 cm, er bra for en zoom med denne rekkevidden, og blender 4 på alle brennvidder gjør det faktisk mulig å få fin bokeh-effekt på 120/183mm.

Objektivet virker godt korrigert for det som faktisk er en 6 x zoom, med god skarphet i sentrum, og jevn skarphet fra f5,6 og på blender 8. Hjørnene er ikke spesielt skarpe på blender 4, på noen brennvidde, men siden det gjelder ytterkantene er problemet ikke veldig synlig. Diffraksjon på lengre brennvidder med liten blender, demper også skarpheten, men alt i alt er den jevnt over god for en konstruksjon av denne typen.

Vignettering og kromatisk aberrasjon

Det er noe synlig tønneformet fortegning på 27mm, og litt vignettering på f4, men fra f5,6 er problemet stort sett utradert. Objektivet kan være følsomt for strølys i enkelte vinkler, men heller ikke det er noe spesielt problem. Kromafeil er knapt synlig i det hele tatt, og det er i det hele tatt ganske få feil å finne på den anvendelige 18-120mm zoomen.

Konklusjon

Den nye elektroniske 18-120mm zoomen, er spesielt godt egnet til videoopptak. Med lydløs elektronisk zoom i konstant hastighet, sømløs pull fokus og god lysstyrke, kan det brukes til hva som helst. Også utendørs. Det sørger omfattende værtetting for. Den optiske ytelsen er høy for et zoomobjektiv av denne typen, og lav vekt og kompakte mål gjør det enkelt å bruke det i en kompakt videorigg. Det store zoomområdet dekker et stort bruksområde, og gjør at fotografer kan pakke lettere.