10 år etter at Fujifilm lanserte sin mest lyssterke normalzoom til X-systemet, dukket det overraskende opp en etterfølger. Samme brennvidder og lysstyrke, men med redesignet optikk og mekanikk.
På den ene siden var det litt rart at de fant på å lage en XF 16-55mm II, på den andre siden viser testen at det slettes ikke var en dum idé.
Den aldrende XF 16-55mm er stor og tung. Definitivt den tyngste normalzoomen som er laget for APS-C-formatet som Fujifilm bruker. Men den er skarp, rett tegnende, mekanisk solid, og værtettet. Den nye XF 16-55mm F2.8 R LM WR II, er like lyssterk over det samme brennviddeområdet. Men hvordan skulle Fujifilm klare å krympe zoomen, og samtidig beholde bildekvaliteten? Svaret er en helt ny konstruksjon.
Fakta om den nye XF 16-55mm II:
- 37 % lettere enn forgjengeren
- Tilsv. 24-84mm i 35-format
- f/2,8 over hele brennviddeområdet
- 0,02s autofokusrespons
- 30 cm nærgrense
- 11 avrundede blenderlameller
- Bryter for trinnløs blendervalg
- Værtettet
Ok, forgjengeren er også værtettet. Men den er over 10 cm lang og veier 655 gram. Pluss solblender. Den nye er én cm kortere og 245 gram lettere.
Det har man klart ved å fjerne et av linseelementene, og redusere diameteren på flere av dem. Her er det 16 elementer mot 17 i forgjengeren, og Fujifilm har lagt til et ekstra asfærisk element i den nye konstruksjonen. Som inneholder blant andre, fire asfæriske elementer, tre ED-glass og ett Super ED (Extra Dispersion). Som reduserer kromafeil.
Blenderen er ny og har nå 11 avrundede blenderlameller, og objektivet har Fujifilms lineære fokusmotor, og ifølge dem selv, en fokusrespons på lynraske 0,2 sekunder.
En liten detalj for noen, en stor en for videofotografer: Blenderringen har en bryter som slår av klikkene når man endrer blenderverdi. Det gir lydløs og sømløs endring av blender, on the fly, som det heter.
Objektivet er værtettet på hele 12 steder, og er sånn sett en verdig partner til Fujis proffere systemkameraer i X-Pro-, X-T-, og XH-serien.
Noen integrert optiske bildestabilisator har ikke Fuji ikke funnet plass til, men det har både X-T-, og XH-serien innebygget, men for de som bruker et kamera i X-Pro-serien, mister man altså bildestabilisering.
Det skal bemerkes at heller ikke forgjengeren har bildestabilisering integrert.
Fokuspresisjon
Det første jeg bet meg merke i, var hvor mye raskere autofokusen reagerte med XF 16-55mm II på et X-H2. Fokusen låste umiddelbart når jeg trykket ned utløseren, og søkte, fant og låste seg på motivert, litt raskere enn med XF 16-55mm.
Med en normalzooms brede anvendelighet, kan autofokusen by på utfordringer for de som trenger en autofokus man kan stole på i krevende situasjoner. Det er ikke like kritisk for de som fotograferer landskap, mennesker eller dokumenterer reiser. Men det er godt å kunne konstatere at XF 16-55mm II, er forbedret på et område som betyr mye for mange.
Optisk ytelse
Frontelementet er også krympet her, og filterdiameteren er redusert til 72 mm. Det også, gjør XF 16-55mm II hakket mer anvendelig. Det er nemlig samme filterdiameter som man finner på vidvinkelzoomen XF 10-24mm F4 R OIS WR, og telezoomen XF 50-140mm F2.8 R LM OIS WR. Dermed kan man ha alle filtrene man trenger i samme diameter, hvis det er oppsettet man velger til et X-kamera.
Det mest interessante med den nye XF 16-55mm II, er selvsagt om den er bedre optisk enn forgjengeren, og svaret er tja. Den er skarpere, men litt skarpere. Man ser forskjellen, hvert fall hvis man ser etter, og den har ingen problemer med oppløsningen på 40 Mp fra et X-H2 eller X-T5. For de som av og til bruker kameraet i høyoppløst modus, er forskjellen enda større, men den er fremdeles ikke natt og dag.
Den gamle zoomen er fremdeles fremragende.
Men det er mindre fortegning på 16mm her, og det er jevnere skarphet ut i hjørnene på blender 2,8. Vignettering – lystap i hjørnene på full åpning – er derimot betydelig bedre på den nye utgaven.
Sånt ser man bedre på testplansjer enn i ‘virkeligheten’, men forskjellen er der. Det er nok mindre forskjell på graden av kromatisk feilbrytning, som var og er lav, men jeg synes at den nye er mindre følsom for strølys, som jeg gjetter på at skyldes en kombinasjon av et mindre frontelement, og et bedre antirefleksbelegg.
Med 11 blenderlameller er det også mulig å få finere bokeh-effekt, som er særlig ettertraktet på blant annet portretter, hvor bakgrunnens uskarphet tegnes med jevnere diffusering.
Konklusjon
Den nye XF16-55mm f2.8 R LM WR II, er kanskje svaret på et spørsmål ingen har stilt, men når den først er her, må vi bare bukke og takke for at Fujifilm har laget zoomen. Som forgjengeren var det i sin tid, er den nye helt i referanseklasse for en normalzoom, og det klart beste zoomobjektivet til Fujis X-system. Den er dog 60 prosent dyrere enn XF16-50mm f2.8-4.8 R LM WR, også den en ny konstruksjon, men om man trekker sammenligningen til Canon, Sony eller Nikons tilsvarende normalzoomer, fremstår Fuji-zoomen som et kupp.
