Naturfotografer vet at man ikke kommer langt med en normal zoom. Den er mer en tilstrekkelig for naturfotografering bevares, men rekkevidden er begrenset i teleenden. Da trenger man en, telezoom. Gjerne en med litt mer rekkevidde enn 200mm brennvidde. Da kan man nemlig få bedre bilder av for eksempel fugler og andre ville dyr.

Sportsfotografer har gjerne et tilsvarende behov. En kraftig tele i tillegg til vidvinkel og en normalzoom, er alltid en del av verktøykassen for en sportsfotograf.

De færreste av dem trenger en så kraftig zoom som denne. Fujifilm XF150-600mm f5.6-8 R LM OIS WR, er det lange navnet på en ganske ekstrem telezoom, med en ikke fullt så ekstrem lysstyrke. Med 150-600mm brennvidde – eller 229-914mm i 35-format, rekker man merkbart mye lengre enn en 100-400 zoom gjør. Eksempelvis Fujifilm XF 100-400mm f4,5-5,6, som dekker 105-609mm, dog med bedre lysstyrke.

Blender 5,6 til f8, er ikke mye å skyte av, men er et kompromiss mellom ytelse og pris. For ikke å snakke om vekt. En 150-600m f4,5-5,6, ville blitt både dyrere og tyngre enn denne, som altså er en XF150-600mm f5.6-8. Med værtetting, femtrinns optisk bildestabilisator, og integrert og avtakbart stativfeste.

Med en vekt på1,6 kilo, og en lengde på 315mm, er den forbløffende kompakt og lett for en så ekstrem zoom. Rekker ikke zoomen helt fram, kan man bruke enten en 1,4x eller en 2x telekonverter, som forlenger brennvidden opptil 1828mm. Og halverer lysstyrken.

Autofokus

Det er en utfordring for autofokusen, som fungerer vanvittig bra på et Fujifilm X-H2S, og ga meg en sjelden skarp rekke bilder på serieopptak. Den enormt presise følgefokusen limte seg på motivet og slapp ikke taket engang da statiske objekter kom i veien for motivet. De eneste gangene objektivet – og kameraet – slett med å holde følge, var i lite lys. Da kan man risikere at fokusen nøler, og jager litt før den finner fokus igjen. En av ulempene med blender 8 på trange brennvidder i lite lys.

Skarphet

Innvendig har objektivet hele 24 linseelementer fordelt på 17 grupper. Der finner man fire super ED-elementer og tre ED-elementer som skal opprettholde skarpheten, og dempe kromafeil og vignettering. Det fungerer aldeles fint, og zoomen leverer meget jevn skarphet over hele brennviddeområdet. 150mm og blender 5,6 er ikke fullt så skarpt som når man blender til f8 og 11. På 300mm er skarpheten bedre over flere av blenderne, og selv på 600mm unngår man mørke hjørner på full blenderåpning. Blender 22 demper skarpheten litt på alle brennvidder, så sweet spot ser ut til å ligge mellom f8 og f16 på alle brennvidder. 

Vignettering og kromatisk aberrasjon

Å kikke etter fortegning er nesten fånyttes på et så godt korrigert objektiv. Det er nemlig ikke noe her. Vignetteringen er neglisjerbar uansett blender eller brennvidde, og det er bare sporadisk antydning til kromatisk aberrasjon. 

Bokeh

Man snakker ikke om bokeh-effekten på 600mm og blender 8, men den finnes faktisk. Selv om Fuji-zoomen langt fra er noe makroobjektiv, 240 cm nærgrense sier sitt, kan man komme nært nok med 914mm brennvidde. Da kan selv f8 gi fin bokeh-effekt, og det får man faktisk her. Vil man isolere for eksempel et dyr fra bakgrunnen, er det fullt mulig her. 

Konklusjon

Fujfilms ekstremzoom er et fortreffelig verktøy for sport- og naturfotografer som trenger mye rekkevidde og ekstrem tele. Mens lysstyrken ikke er noe å skrive hjem om, er den optiske kvaliteten fullt på høyden. Skarpheten er meget for en zoom i denne klassen, og jevnt høy over alle brennvidder. Objektivet er relativt kompakt og lett. Det gjør det mer håndterbart. Særlig på håndholdt fotografering, hvor man kan dra nytte av den integrerte bildestabilisatoren. Fuji-zoomen er en opplagt forlengelse av Fujinon XF 50-140mm f2.8, og med de to pluss en lyssterk normalzoom, har de fleste sport- og naturfotografer det verktøyet de trenger i sekken.