TEST: Fujifilm X100VI

Hypen som er blitt forgjengeren X100V til, har ført til lange ventelister på kameraet. Som har vært mer utsolgt enn det har vært tilgjengelig. Det har ført til inflaterte bruktpriser på kameraet, som ble et etterspurt fashion accessoire, etter en Tik Tok-video som ga Fuji-kameraet mer eksponering en all verdens firefargers annonser kunne gjort.

Det ser ut til at det samme skjer med den nye modellen også, X100VI. Forhåndsbestillingene har slått alle rekorder, ifølge Fujifilm. Som har flyttet produksjonen til deres fabrikk i Kina, hvor de har doblet produksjonen for å forsøke å dekke etterspørselen. 

Smart tenkt, for det nye X100VI er et enda bedre kamera enn X100V.

Med en ny og bedre bildebrikke, bildestabilisator og mer nøyaktig autofokus, har Fujifilm forbedret manges yndlingskamera på vesentlige områder. Det nye X100VI er blitt et kamera ikke bare for fashionistas – og influensene, men også for entusiaster med ambisjoner, så vel som proffene.

X100VI kan som X100V før den, leveres i en sort utgave.

Kameraet er den sjette utgaven av X100 som debuterte i 2011, og den klart mest avanserte til dato, med noen klare forbedringer sammenlignet med X100V som ble lansert i 2020:

• Samme 40,2 Mp X-Trans CMOS som X-H2
• X prosessor 5
• 6.2K/30p, 4K60p, 10-bit 422, 200 Mbps
• 6-trinns bildestabilisering
• Autofokus med objektgjenkjenning
• 20 filmsimuleringer inkl. Reala Ace
• 125 ISO standard
• 64-51200 ISO-område
• 2 mm tykkere og 43 gram tyngre

Under skallet

Kameraet er blitt to millimeter tykkere og 43 gram tyngre. Den røde prikken på bryteren som veksler mellom optisk og elektronisk søker, er borte. Ellers ser alt ut til å være det samme, men årvåkne øyne vil legge merke til at Bluetooth-logoen har fått plass på Disp/Back-knappen på baksiden.

De store nyhetene befinner seg under skallet.

Der finner man den samme bakbelyste 40,2 Mp X-Trans CMOS 5 HR bildebrikken som vi kjenner fra X-H2 og X-T5. 

Fujifilm sier at det er teknisk mulig, men at de har valgt å ikke implementere piksel-shift teknikken fra X-H2 i X100VI, som gir 160 Mp høyoppløste filer med ekstern programvare. Den er forbeholdt proffmodellene.

En ny X Processor 5 har gitt kameraet video i kvalitet opp til 6.2K/30p og 4K60p, med 10-bit 422 og 200 Mbps datastrøm rett til minnekortet. Ikke bare til ekstern opptaker altså, som man må med X100V. Kameraet støtter også F-Log og F-Log2.

Her skal jeg ile til å fortelle at 6.2K-video gir en beskjæringsfaktor på 1,23x, mens 4K60p bare gir moderate 1,14x beskjæring, og 4K30 ingen beskjæring. I 1080 HD kan man ta video i så høy hastighet som 240 fps.

Velkjent optikk 

Kameraet har den samme Fujinon 23mm f2.0 II som debuterte i X100V. En redesignet 23mm som tilsvarer en 35mm i fullformat, som er merkbart skarpere enn den originale 23-en i X100-ene før den. 

Hæh? Har det ikke zoom? 

Niks. X100-serien har aldri hatt zoom, det har heller ikke X100VI. Men det har to digitale brennvidder, 50 og 70mm, som man enkelt kan bytte til med den programmerbare fokusringen på objektivet. Da beskjæres bildet i søkeren, men ved hjelp av X-prosessorens algoritme, interpoleres utsnittet slik at bildestørrelsen ikke krymper, sammenlignet med 35mm brennvidde. 

Alternativt kan man bruke Fujifilms optiske konvertere til X100-serien. Den ene er TCL-X100S II som gir 50mm optisk brennvidde, mens den andre – WCL-X100S II, gir 28mm vidvinkel. Begge krever at man monterer en adapterring foran objektivet.

Kameraet er som X100V før den, værtettet, men bare når man skrur på adapterringen og et filter foran objektivet. Det finnes et sett med begge som ekstrautstyr som passer både X100V og X00VI.

Et firetrinns gråfilter ND-filter er videreført her, men den største nyheten foruten ny bildebrikke, er den integrerte bildestabilisatoren.

Mekanisk bildestabilisator 

Den gir opp til 6-trinns stabilisering, også på videoopptak, og åpner både for video med langt proffere teknisk kvalitet, og skarpere bilder i lite lys. Bruker man den optiske søkeren, reduseres stabilisering et halvt trinn. Bildestabilisatorer spiser strøm, men her har faktisk Fujifilm klart å øke batteritiden til 450 eksponeringer med det samme batteriet.

Autofokusen har ikke fått noen merkbar hastighetsforbedring, som jeg har lagt merke til. Den var rimelig kjapp på forgjengeren, men fokussporing, øye- og ansiktsfokusen, synes jeg er mer presis på X100VI. Man kan også sette et definert fokusområde ved å avgrense autofokusen til de avstandene man har tenkt å bruke. Dermed kan man gjøre kameraet litt raskere.

Samme hybridsøker som før

Forgjengerens hybridsøker er med OLED-panel, er videreført her, og som før veksler man mellom optisk og elektronisk søker med bryter foran på kamerat. Bruker man den optiske søkeren, kan man få fokushjelp med skjermvisning søkerens høyre hjørne, og bruker man OLED-skjermen, kan man bruke et digitalt splittbildet som fokushjelp.

Oppløsningen, lysstyrken og kontrasten, er den samme her, men en søker med 0,52 x forstørrelse og 3,69 Mp oppløsning, er litt lite i 2024. Kan man håpe på en større og mer høyoppløst OLED-søker i neste versjon?

Den integrerte vippeskjermen er også den samme som vi kjenner fra X100V.

Tilkoblinger til høyre

En større 3,5mm minijack til mikrofon, vil vi gjerne ha neste gang. Her er den 2,5mm, og hodetelefoner må kobles til med en USB-C-adapter, som ikke følger med.

Utløseren kan trigges med en snorutløser, eller via enten en kablet fjernkontroll, eller Fujifilms nye X app. Som rett etter lansering ble oppdatert med støtte for X100VI. Video kan sendes ut via en mikro HDMI-utgang, og kamerat kan lades via USB-C-kontakten. Som her er oppdatert til USB 3.2 med støtte for bildeoverføring opptil 10 GBps.

Super brukervennlighet

Akkurat som med X100V, er kameraet en sann glede å fotografere med. Det er enda mer responsivt enn forgjengeren, og autofokusen fungerer bedre. Den har fått en ny motivgjenkjenningsfunksjon (puh) som er utviklet med deep learning KI-teknologi, og kameraet er i stand til å fokusere og følge typiske motiver som ansikter, øyne, men også dyr, fugler, biler, sykler, fly og tog. Fokusalgoritmen fungerer bedre over et større bruksområde, og det er bare i lite lys, at den nøler med å feste fokus på motivet.

Man kan skyte bildeserier opptil 11 bilder/s (20 bps med elektronisk lukker – opp til 1/180.000s).

Med Q-knappen bak får man rask tilgang til hurtigvalg på pekeskjermen, og kritikken mot forgjengerens litt trege blenderingen, er tatt til følge. Her er den mye mykere med markerte klikkstopp for hver blender. Det er ingen lås på hjulet for eksponeringskompensasjon her heller, så man må holde et øye med hvilken ev-verdi den er stilt på.

Bildekvaliteten

Vi har etter hvert blitt godt kjent med Fujifilms X-Trans CMOS bildebrikker. Akkurat denne kjenner vi fra testene av X-H2 og X-T5, og det er den beste CMOS bildebrikken i APS-C-format. Den bakbelyste CMOS-brikken har ikke et normalt lavpassfilter, og fotosensorene er plassert i et X-Trans-mønster i stedet for et Bayer-mønster. Det kan gi en detaljskarphet i bildene som kan konkurrere med bildebrikke som har enda høyere antall piksler. 

Det ser man blant annet på jpeg-filene, som har en fargegjengivelse bare Leica kan konkurrere med. Jpeg kan erstattes av det nye HEIF-bildeformat i X100V. HEIF gir 10-bits bildekvalitet, og det gir større fargedybde enn 8-bits jpeg, og tar opptil 30 % mindre plass.

Under testingen av kameraet ble derimot 90 prosent av bildene tatt i råformat, med mindre jeg brukte kameraets filmsimuleringsmoduser. De er rett og slett kopiert fra kjente analoge filmer fra Fujifilm, og X100VI har fått den nye Reala Ace. Som er kopiert fra Reala analog film, og gir naturtro farger med god tonedybde, derav navnet Reala.

Med den nye Reala Ace, er det 14 til sammen, 20 om man regner med variantene av sorthvitt. Reala Ace kommer forøvrig til X-H2 og X-T5 i en kommende fastvareoppdatering.

Den største forskjellen i bildekvalitet sammenlignet med X100V, finner man i detaljskarpheten, bildedynamikken og fargegjengivelsen.

Med 40 Mp blir detaljer synligere, skarpheten skaper mer dybde i bildene. Noen vil si at de blir for lite analoge, men da har man alltids filmsimuleringen. Kameraet bevarer detaljer særlig i mørke partier bedre enn X100V, og råfilene lar seg enkelt dra i retninger som får fram detaljer i høylys, uten at det påvirker resten av bildet.

De fleste bildene ble tatt mellom 125 og 1600 ISO (64 og 51200 ISO er tilgjengelig), men jeg forsøkte også 6400 og 12800 ISO, og vil si at 6400 ISO nok er grensen for hvor høyt jeg vil tillate kameraet å gå.

Kameraets videokvalitet er merkbart bedre enn fra X100V, så dersom video er viktig, er det dette kameraet du skal ha. Enten man ser opptakene på en Apple Studio Display, eller en Sony X95 8K referanse-TV, er opptak i 6,3K30p noe for seg selv. Da tenker jeg på skarpheten. Det er litt roligere bilder med 4K60p, og relativt lite rolling shutter, men man skal ikke panorere mye før linjene heller litt.

Med bildestabiliseringen blir opptakene nesten like bra som på et X-H2, og mye bedre enn uten bildestabilisering. Stiller man inn motivgjenkjenning, henger autofokusen også med på motivet når man flytter kameraet. 

Konklusjon

Videoegenskapene er én av grunnene til at X100VI er bedre enn X100V. Med bildestabilisering og 10-bits 422-video, kan det lille kameraet levere opptak av oppsiktsvekkende god kvalitet. Den forbedrede autofokusen med motivgjenkjenning, kan være en annen grunn til å oppgradere. Hvert fall fra eldre X100-modeller. Fujifilm X100VI er ikke forbedret på alle områder. Hybrid-søkeren er den samme. Det støtter bare ett SD minnekort, med UHS-I, og fullstendig værtetting krever ekstrautstyr. Men med den nye 40 Mp bildebrikken, får man bedre bildekvalitet enn fra noe kompaktkamera, med et mulig unntak for Leica Q3. For de aller fleste som er mer opptatt av å fotografere, enn å henge kameraet rundt halsen som et accessoire, er Fujifilm X100VI et av de beste kameraene uansett klasse.