TEST: Fujifilm X100V

For tre år siden konkluderte vi med at Fujifilm X100F var et av de beste, og morsomste kompaktkameraene vi hadde testet. Nå er etterfølgeren her, og X100V adresserer et par ting vi savnet, og er med det blitt det mest komplette kompaktkameraet vi vet om.

Noen vil kanskje innvende at kameraet mangler zoom, men det er ingen mangel, det er en mulighet. Til å tenke litt mer før man trykker på utløserknappen. Kanskje blir bildene bedre av det. Det er ihvertfall ikke noe å utsette på bildekvaliteten, som er nesten identisk hva angår oppløsning og dynamikk, som systemkameraene X-T3 og X-Pro3 fra Fujifilm.

Med andre ord, den aller beste bildekvaliteten man kan finne i noe kamera, med bildebrikker i APS-C-format.

Fujifilm X100V er som navnet avslører, den femte utgaven i en serie som debuterte i 2010, og er både den best utstyrte og hittil mest anvendelige av de fem.

Kameraet er nesten det perfekte reisekameraet, helt nydelig til gatefoto, og har så mange egenskaper at mange vil klare seg utmerket med X100V, tross at det bare har en fast brennvidde.

Den femte utgaven er ikke bare den mest påkostede, kameraet er både oppgradert med en enda bedre 26 Mp bildebrikke, skarpere OLED-søker, ekte 4K-video – og vippbar pekeskjerm!
Helt sant.

Vippbar pekeskjerm

Man ser knapt at pekeskjermen er vippbar. Den er så perfekt integrert i kamerahuset at den ligger helt flatt på baksiden. En liten flik nede til venstre avslører at skjermen kan vippes ut, opp og nedover. Egentlig ganske praktisk, både for gatefoto, men også for video. Hvor man kan holde kameraet vekk fra ansiktet og filme mer diskret.

Vippeskjermen er ikke det eneste som er nytt på X100V, la oss ta en titt på de viktigste egenskapene til kameraet:

Samme 26 Mp X-Trans bildebrikke som X-Pro3
Ny 23mm m. 8 elementer, 2 asfæriske
Hybridsøker m. OLED-panel
4K/30p 8-bit video, 200 Mbps, F-Log
Ingen bildestabilisering
Opptil 11 bilder/s skuddtakt, 38 jpeg, 17 raw
425 fokuspunkter med fase- og øyefokus
Vippbar pekeskjerm
Styrepinne bak
4-trinns ND-filter
Hodetelefon ut m. adapter
Værtettet sammen med adapter/filter
17 filmsimuleringer
160-12800 ISO

Redsignet kamera

Kamerahuset er også nytt. Selv om det kanskje ikke er så lett å få øye på. Topp- og bunnplatene er nå i aluminium, og blitsskoen ligger jevnt med topplaten. Lukkertidshjulet er sentrert, og endelig holder ISO-ringen seg oppe når man skal endre ISO-verdier. Låsen på batteriluken er redesignet, og åpner seg ikke så lett når den helst ikke skal åpnes.

Men la oss begynne på innsiden.

Kameraet har den samme X-Trans CMOS 4 bildebrikken som X-Pro3, og Fujifilms X-Processor Pro 4. Her betyr det den aller høyeste detaljoppløsningen mulig i denne klassen, og 4K-video med 200 Mbps og F-Log, om enn bare 8-bit. 10-bit 4:2:2 er imidlertid mulig hvis man filmer til en ekstern opptaker.

Det har med andre ord skjedd en del siden X100 debuterte med en 12 Mp bildebrikke, og 720-video i 2010. Men det er ikke før nå at Fuji har funnet det fornuftig å oppgradere objektivet. X100-serien har hatt den samme 23mm f2 bare med marginale endringer i antirefleksbelegget, så vidt vi vet.

Nytt objektiv

Den nye Fujinon 23mm f2.0 II er redesignet (tilsv. 35mm), men er en like enkel konstruksjon med bare åtte linseelementer, og to av dem er asfæriske. Fuji har forsøkt å løse to av problemene til den forrige 23-en, nemlig fallende hjørneskarphet på full blenderåpning og diffus skarphet på nærbilder. Det har de lyktes meget god med, for den nye 23-en er merkbart skarpere, også ut i kantene.

Kameraet har også fått firetrinns ND-filter – gråfilter – for å gjøre det enklere å fotografere på full blenderåpning i mye lys. Feks. i brylluper.

Autofokusen har ikke fått noen merkbar hastighetsforbedring, som jeg har lagt merke til. Den var rimelig kjapp på forgjengeren, men fokussporing, øye- og ansiktsfokusen, synes jeg er mer presis på X100V. Man kan også sette et definert fokusområde ved å avgrense autofokusen til de avstandene man har tenkt å bruke. Dermed kan kan gjøre kameraet litt raskere.


Værtetting

Objektivet har den samme gjengede ringen foran, som skrus av når man skal bruke adapterringen som man kan sette solblender på. Dermed kan man også bruke de samme tele- og vidvinkellinsene som som allerede eksisterer til X100-serien.

Kameraet er også værtettet, men ikke akkurat på fronten av objektivet. Det skyldes ifølge ingeniørene hos Fujifilm, at de ville beholde objektivets kompakthet, og at værtetting ville føre til for mange kompromisser.
Istedet kan man kjøpe et nøytralt filter til fronten av objektivet, som gjør kameraet 100 prosent sprutsikkert.

OLED og optisk søker

Kameraets hybridsøker er forbedret og glasset som dekker 95 prosent av bildeflaten, er stort sett det samme som på X-Pro3, mens OLED-panelet er nytt med mye bedre fargegjengivelse, kontrast, lysstyrke og oppløsning, enn på X100F.

Man veksler mellom optisk og elektronisk søker med spake foran på kamerat, og fokuserer man manuelt, kan man få skjermvisning nede til høyre med forstørrelse av sentrum, slik at det blir lettere å fokusere. Bruker man OLED-skjermen, kan man bruke det digitale splittbildet i søkere, og på skjermen som fokushjelp.

Digital telekonverter

Skulle det hende at man ikke kommer nært nok med 35mm brennvidde, kan man velge 50 eller 70mm brennvidde som oppskaleres digitalt i kameraet, til full oppløsning. Som nevnt kan X100V bruke de samme optiske konverterne som forgjengeren, TCL-X100S II som gir 50mm optisk brennvidde, eller WCL-X100S II som gir 28mm vidvinkel.

Tilkoblinger

Videofotografer vil gjerne bruke separat mikrofon, og det kan man her, men bare med 2,5mm miniack. ellers må man ha adapter. Siden kameraet ikke har hodetelefonutgang, bør man velge en mik med hodetelefonutgang.
Kameraet kan også fjernstyres, enten trådløst med Fujifilm-appen på mobilen, eller med en snorutløser. Det har også en kontakt for elektronisk fjernstyring, HDMI-utgang, og det har USB 3.1-kontakt for lading og bildeoverføring opptil 5 GBps.

Brukervennlighet

Få kameraer er så tilfredsstillende å fotografere med. Den analoge kontrollen over kameraet, den store søkeren og kameraets velvillige autofokus og responser, gjør det nesten umulig å legge fra seg. Korte bildeserier kan fyres av opptil 11 bilder/s, og man kan programmere knapper og ratt nesten som det passer en.

Fuji har fjernet fireveisknappene på X100V, men utstyrt kameraet med en styrepinne i stedet. Som man kan bruke til å flytte rundt på fokussensorene, opptil 425-sensorer gruppert ut over bildeflaten, eller avgrenset til et mindre område.

Den smarte Q-knappen aktiverer flere – valgbare – hurtigvalg på pekeskjermen, og gjør prosessen med å endre innstillinger enda kortere enn før. Fokusringen er pent vektet, og kan brukes til andre ting om ønskelig. Den meget smale blenderingen er tregere enn før, med mer markerte klikkstopp, uten at det føles som en ulempe.

Men Fuji vegrer seg for å sette en lås på hjulpet for eksponeringskompensasjon, så følg med så den ikke plutselig står i en stilling man ikke selv har valgt.

Vi har sagt det før, sist i testen av X-Pro3, og X100V er også litt glatt. Det har heller ikke noe markert håndgrep, og jeg har sett mange som setter på et såkalt tommelgrep i blitsskoen på sine X100-er, for å få et tyggere grep.

Bildekvaliteten

Men det er ingen grunn til å klage på bildekvaliteten. Fujifilm har virkelig lyktes med jpeg-prosesseringen på sine kameraer, og X100V er ikke noe unntak. Kvaliteten på bildefilene minner mye om det jeg så fra X-Pro3, og kameraer gjengir farger på en måte som ikke er vanlig fra et kompaktkamera.

Kontrasten, teksturen og fargetonene er rett og slett praktfullt gjengitt. Det skyldes også at de bruker X-Trans-filteret istedet for et Bayer-filter, og her er det mulig å få en detaljskarphet i bildene som vi vanligvis forbinder med kameraer som har langt høyere pikseloppløsning.

Ytelsen på høy ISO er svært bra, og kameraet har god kontroll på konr- og fargestøy opptil 6400 ISO, som er grensen for hvor bildestøyen kan bli plagsom.
Men hva så med det nye objektivet? Den optiske ytelsen er en markant forbedring fra forgjengerens 23mm, særlig på nær avstand og her er nærgrensen 10 cm så man kan komme nært. Skarpheten er mye bedre over hele bildeflaten, og det er mindre vignettering på full åpning her. Hjørneskarpheten er også synlig bedre på f2, og blir enda bedre på f2.8, mens den er nær perfekt fra f5.6.

Kameraet er søkklastet med Fujifilms fine filmsimuleringer. Lysbildefilmen Velvia, det har også Eterna, Provia, Astia, Acros og den nye Classic Negative – og Color Chrome Effetc. Som øker kontrasten og fargemetningen, mens Color Chrome Blue legger til et blått skjær i bildene.

For de riktig nostalgiske utrykkene, kan man legge til korneffekt i sorthvitt-bildene.
Filmsimuleringene kan også brukes på video, og med 4K-oppløsning er det plutselig blitt mye kulere å filme med et X100 også. Her kommer den vippbare pekeskjermen virkelig til sin rett, for da kan man styre fokus og opptak med fingeren på skjermen.

Konklusjon

Fujifilm X100V er endelig blitt så komplett som man kan ønske. Det er ikke helt værtettet, men det kan gjøres 100 prosent værtettet for noen hundrelapper ekstra, skulle man trenge det, men det aller viktigste er det ingenting å utsette på. Bildekvaliteten er upåklagelig, man kan filme i 4K, og det har både rask og presis autofokus – og en vippbar pekeskjern. Som bare gjør kameraet enda mer anvendelig for enda flere. I tillegg er det rett og slett moro å fotografere med, og dét kan inspirere til enda bedre bilder.