TEST: Fujifilm X-T4

Fujifilm er blant dem som har vært veldig flinke og lyktes godt med å bygge et nytt kamerasystem fra grunnen. Systemet fremstår som et vellykket kompromiss mellom et fullformat systemkamera, og det mindre microfourthirds-systemet.
Kameraene med bildebrikker i APS-C-format, krever ikke like store objektiver som på fullformatkameraene, og det gir kamerakombinasjoner som ikke står noe tilbake for fullformat, og samtidig er mer kompakt og lettere.

Fujis X-serie med systemkameraer har hengt med en stund nå, og utvalget av objektiver og tilbehør har økt hele tiden. Gjennombruddet med X-T1 gjorde Fujifiilm raskt til en sterk konkurrent til de etablerte produsentenes speilreflekskameraer.

Den virkelige store oppgraderingen kom på Fujifilm X-T3. Som fikk ny bildebrikke, høyere skuddtakt og bedre autofokus, for ikke å glemme 4K-video og en bedre søker. Den nye XT-4 deler samme bildebrikke og bildekvalitet, men har fått innebygget bildestabilisator, vribar pekeskjerm, forbedret autofokus og høyere skuddtakt – og er endelig fullendt.

Kameraet som er rettet mot viderekomne fotografer, er på enkelte områder en krysning mellom X-T3 og det mer videoorienterte X-H1. Som var det eneste i X-serien med bildestabilisator før X-T4.

For de som har én av hver, kan et bytte til X-T4 være en praktisk oppgradering, men X-T3 eiere som overveiende tar stillbilder, trenger strengt tatt ikke å tenke på å oppgradere ennå.

Men for de mange som har sittet på gjerdet en stund, kan Fuji-kameraet være akkurat hva de har ventet på. Kameraet som har sterk konkurranse fra Sony a6600 og fullformatkameraet Nikon Z6, blant andre, er det mest komplette systemkameraet hittil i APS-C-klassen.

Og det beste vi har testet i denne klassen.

Integrert bildestabilisator

Den store nyheten er den innebyggede bildestabilisatoren. Som gir opptil 6,5 eksponeringstrinn med kompensasjon på brorparten av Fujinon-objektivene, cirka 5 trinn på de resterende, og som fungerer både på stillbilder og videoopptak.

Man la oss starte med de viktigste egenskapene til X-T4:

• Samme 26 Mp X-Trans CMOS bildebrikke som X-T3
• Forbedret autofokus
• 425 fokuspunkter med ansikt- og øyefokus
• Ny mekanisk lukker testet til 300.000 eksponeringer
• 4K UHD/DCI 60p 10-bit 4:2:0 video, 200/400 Mbps, F-Log
• 6,5-trinns intern bildestabilisering
• Opptil 20 bilder/s skuddtakt, 38 jpeg, 17 raw
• Vri og vippbar pekeskjerm
• Styrepinne bak
• To SD-kortspalter
• Forbedret batteritid 500 eksp.
• Værtettet kamerahus
• 80-51200 ISO

Video

Mesteparten av videoegenskapene er overført fra X-T3. Man kan skyte 4K-video i DCI eller UHD oppløsning, i H.265-format på 30, 25 og 24p opptil 400 Mbps i All-Intra, eller 60 og 50p opptil 200 Mbps i Long GOP. Det er også støtte for F-Log live på skjerm, på 10-bits opptak med 4:2:0 i H.265 – 8-bit – i H.264 – og kameraet støtter ukomprimert 4K ut fra HDMI i opptil 10-bit 4:2:2.

Det er også mulig å lage skikkelig slow motion i 1080 HD, opptil 240fps. Opptak er begrenset til 30 minutter om gangen, eller 20 minutter på de to høyeste frame-frekvensene.
Bildestabilisatoren kan også kombineres med en digital stabilisator skulle man trenge mer hjelp. Men da beskjæres utsnittet med en faktor på 1,29 x. Det finnes også en boost mode, som gjør bildestabilisatoren mer aktiv.

Kameraet kan ta opp PCM-lyd i stereo, og har mikrofoninngang – som også kan brukes som linjeinngang for en avspiller, men ikke hodetelefonutgang. Det følger imidlertid med en USB-adapter med 3,5mm minijack hodetelefonutgang, slik at man kan bruke hodetelefoner som monitor under opptak.
Siden kameraet har to kortplasser, kan man velge å bruke ett av kortene som backup på opptak. Men med samme oppløsning og format på begge.


Autofokus

For hver nye generasjon har Fujifilms ingeniører forbedret autofokusen på kameraene. På X-T4 finner vi den samme hybride autofokusen som på X-T3, med en respons helt nede på 0,02 sekunder, men Fuji har forsøkt å forbedre følgefokusen, og lyktes etter vår mening godt med det.

Her brukes det fargeinformasjon for å hjelpe autofokusen med å henge fast i bevegelige motiver. Merk at denne funksjonen ikke eksisterer på videoopptak, men det fungerer utmerket på serieopptak på stillbilder. Serieopptak er økt til 15 bilder/s med den nye – litt mer stillegående – mekaniske lukkeren, som Fuji har testet til 300.000 eksponeringer.
Med elektronisk lukker, øker skuddhastigheten til 20 bps, men merk at bufferen stopper etter kort tid dersom man skyter råfiler med høy skuddhastighet.

Ansikts- og øyefokusen mer merkbart forbedret, og i de fleste tilfellene er den på nivå med presisjonen til autofokusen på en Sony a7 IV. Som leder på akkurat dét området.

Brukervennlighet

Det meste på kamerahuset er identisk med X-T3. Noen knapper har byttet plass, og valg mellom stillbilder og video har erstattet bryteren for lysmåling, under lukkertidshjulet. Styrepinnen er beholdt, men øyemuslingen i gummi er blitt større, og X-T4 har fått en vribar – ikke bare vippbar – pekeskjerm.
Noe som gjøre kameraet enda bedre egnet til håndholdt video.

Håndgrepet som vi har kritisert på X-T3 er større og bedre, om enn ikke like bra som på X-H1. Kameraet har også fått to kortplasser for SD-kort som støtter UHS-II.

Det kan bruke vertikalgrepet som utvider batterikapasiteten ytterligere fra de oppgitte 500 bildene.

Den fine OLED-søkeren er ikke forandret, men den vribare pekeskjermen har fått høyere oppløsning. Kameraet har nesten uendelige muligheter for tilpasning av funksjoner etter behov, og de oversiktlige innstillingshjulene gjør i grunnen skjermen overflødig mesteparten av tiden, unntatt på live view, selvsagt.

Bildekvalitet

Det er som vanlig veldig tilfredsstillende å jobbe med et Fuji-kamera. Så mye er lagt til rette for en god brukeropplevelse, og så mye er gjort så intuitivt og oversiktlig som mulig for fotografer.

Det kommer heller ikke som noen overraskelse at bildekvaliteten i praksis er den samme som på X-T3. Der var det heller ikke mye å forbedre. Fuji er viden kjent for sin raffinerte jpeg-prosessering, og kameraet skuffer oss ikke her heller.

Ser man på kontrasten fargetonene og graderinger, er det rett og slett praktfullt gjengitt. Bildebrikken som bruker det asymmetriske X-Trans-fargefilteret i stedet for det klassiske Bayer-filteret, gir en detaljskarphet som på mange måter overgår forventningene. Sammen med en Fujinon 90/f2, er det mulig å få en detaljskarphet på f.eks. øyenvipper vi vanligvis forbinder med bildebrikker med langt høyere oppløsning.

Det er heller ikke mye bildestøy på høye ISO-verdier, og man kan godt fotografere i lite lys opptil 6400 ISO, før farge- og kornstøy blir et synlig problem.

Fujifilm har noen av de mest anvendelige filtereffektene, og kameraet har filmsimuleringer, som Velvia, Eterna, Provia, Astia, Acros, Classic Negative, Classic Chrome, og valget mellom Eterna Cinema, og Eterna Bleach Bypass. Sistnevnte øker kontrasten på Eterna-filteret, og demper fargemetningen litt.

Fotografen kan også justere tonekurven selv, også når filmsimuleringer er valgt.

Konklusjon

Fujifilm X-T4 er så gjennomført og komplett at det er vanskelig å tenke seg hva som kan forbedres. Følgefokus på videoopptak, selvsagt, men resten som bildekvalitet, brukervennlighet og ikke minst anvendelighet, er forfinet til perfeksjon. Dette er virkelig et allroundkamera, for folk som bruker video like mye som stillbilder. Det har kanskje litt mindre bildebrikke, men X-T4 kan virkelig gi fullformatkameraer som koster det dobbelte, en veritabel kamp om kundene.