TEST: Fujifilm X-T200

Mens prisene på kameraer bare stiger og stiger, blir det stadig vanskeligere å finne gode, rimelige kameraer, som ikke er så kjipe at de tar fotogleden fra en stakkars nybegynner.

Det kompakte systemkameraet vi tester her, er et lyspunkt i et ellers mørkt marked hva budsjettvennlig kvalitet angår. Fujifilm X-T200 er nemlig godt utstyrt med masse funksjoner som utfordrer kreativiteten, det koster ikke all verden, og bilde- og videokvaliteten er strøken.

Kameraet som finnes i sølvgrått kombinert med sort, eller helsort, er blant de rimeligste systemkameraene med 4K-video, som passer for entusiastiske nybegynnere.

Det leveres med en liten 15-45mm zoom (tilsv. 22,5-67,5mm), som har elektronisk zoom og innebygget bildestabilisator. Den kjenner vi som et pålitelig og skarp zoom, fra testen av forgjengeren X-T100, som vi likte godt. Selv om vi fant noen mangler med kameraet.

De manglene har Fujifilm rettet på i X-T200, som også har fått en ny 24 Mp bildebrikke med raskere dataoverføring, mye bedre autofokus med hele 425 fokuspunkter og litt bedre skuddtakt på åtte bilder/s.

Fuji har også hørt på kritikken, og oppdatert kameraet med langt bedre 4K-video, om enn bare i 15 minutter av gangen. Men med 4K/30p oversamplet fra 6K-oppløsning, får man skarp og detaljert video med svært lite bildestøy.

Digital gimbal

Kameraet har også Fujis virkningsfulle filmsimuleringer, og HDR-video på HD-opptak, men det er ikke alt. Hvis man godtar litt beskjæring av bildeflaten, kan man også få hjelp av kameraets gyrosensor og bruke digital stabilisering av HD-video. Men altså ikke på 4K, som bruker zoomens optiske stabilisator istedet.

Bedre autofokus

Det gamle kameraets autofokus var ikke dets sterkeste side, men med 425 fasefokuspunkter på bildebrikken, er X-T200 langt raskere og mer presis. Det finner ansikter og øyne merkbart raskere, og er bedre til å følge bevegelser, om enn ikke helt i sportskamera-klassen.

Men altså betydelig bedre enn forgjengeren.

Med 4K-video fra 6K er X-T200 et ypperlig videokamera. Autofokusen henger fint med også i mindre lys, og det er svært lite rolling shutter på panoreringer. Man kan koble til en separat mikrofon for bedre lyd og styre opptaksvolumet fra kameraet, men hodetelefoner krever en adapter for å fungere.

Man kan flytte fokus på den store vribare pekeskjermen, men den reagerer av og til litt tregt, og da er styrepinnen bak bedre å bruke.

Brukervennlighet

Kameraet er veldig kompakt for et systemkamera. Med den medfølgende zoomen, får man en veldig anvendelig kamerapakke som fungerer utmerket til nesten hva det skal være. Håndgrepet er integrert i kameraet, som har en stor, vribar pekeskjerm som er perfekt på videoopptak.

De to umerkede knappene bak kan programmeres, og virtuelle knapper på skjermen gir fotografen tilgang til blant annet Q-menyen – hurtigmeny med de mest brukte inntillingene, og det umerkede innstillingshjulet til venstre for søkeren, kan fungere som lukkertidshjul på video, eller man kan velge filmsimulering og få delt visning på skjermen, som viser effekten av simuleringen man har valgt, sort-hvitt, sepia, Astia, Velvia, Provia, Pro-neg og Fujis Classic Chrome, blant andre.

Programhjulet på toppen, har de vanligste innstillingene, men også en egen nattmodus som booster ISO, sport med følgefokus, landskap med større dybdeskarphet, og flere motivprogammer er tilgjengelige med et trykk på meny/ok-knappen bak.

Den innebyggede blitsen flippes opp med knappen på venstre side av søkeren, som er den samme som på X-T100.

Bildekvaliteten

Det er et veldig tilfredsstillende kamera å bruke. Man kan la kameraet ta seg av alt, sette det på på programautomatikk eller avansert SR+, og konsentrere seg om å velge utsnitt. Da tar kameraet seg av alt, eksponering, fokus, hvitbalanse, og tilpasser seg motivet ved å bruke motivgjenkjenning.
Eller man kan ta styringen selv, og velge blender etter hvor mye dybdeskarphet man vi ha, lukkertid etter hvor mye eller lite man ønsker, osv.

Hva man enn gjør, leverer kameraet aldeles fremragende bildekvalitet. Fuji er gode på bildeprosessering, og X-T200 er ikke noe unntak.

JPEG-filene fra kameraet er noe av de beste man finner, det har knapt synlig bildestøy før man passerer 6400 ISO, og fargemetningen, fargebalansen og bildedynamikken er helt i toppen for et systemkamera med bildebrikke i APS-C-format.

Detaljskarpheten er ikke like høy som på et Fuji-kamera med X-Trans CMOS-bildebrikke, og den medfølgende 15-45mm zoomen er ikke like skarp på alle blendere, som XF 18-55mm, men for et kamera i denne klassen, er det ingenting vesentlig å utsette på bildekvaliteten.

Nikon Z50, Canon EOS M50 II og Sony a6400, stiller i samme klasse som X-T200, og mens Z50 er værtettet og raskere, beskjærer deg 4K-video alt for mye. Canon-kameraet gjør det samme med 4K-video, så da ender vi opp med a6400. Som er enda raskere enn Fuji-kameraet, men ikke har den samme tilfredsstillende brukervennligheten, med blant annet en håpløs pekeskjerm.

Konklusjon

Fujifilm X-T200 er et mye bedre kamera enn X-T100, dessverre er batteritiden kraftig amputert, men kan man leve med det, er dette et perfekt nybegynnerkamera. Med kanskje den beste brukervennligheten i denne klassen, og en bildekvaliteten ingen vil rynke på nesen av, er dette et prisgunstig systemkamera som kan brukes av alle til nesten hva som helst. Skarpe, fine bilder, kjapp skuddtakt og meget god 4K-video, trekker i klart positiv retning for det lille Fuji-kameraet.