Fart er ingenting uten presisjon. Bare spør en formel 1-fører. Det gjelder i høy grad også for kameraer, for det hjelper ikke med høy skuddtakt dersom bare en brøkdel av bildene blir skarpe.
I gamle dager pleide fotografene å prefolusere. Man fant et punkt på racerbanen der det ikke gikk så fort, og låste fokus der. Så var det bare å holde utløserknappen inne og la det stå til. Senere, når filmen var fremkalt, kunne det hende man hadde én skarp eksponering. To hvis man var veldig heldig.
I dag er de fleste kameraer raskere enn de proffotografene brukte for 15-20 år siden. Et Canon EOS 1D fra 2001, leverte en skuddtakt på 8 bilder/s, fra en 4,2 megapiksler bildebrikke.
Siden den gang har både skuddtakt, oppløsning, og ikke minst fokuspresisjonen økt betydelig. Et Canon EOS R7 klarer 15 bilder/s fra en 33 Mp bildebrikke, og har 651 fokuspunkter som kan spore racerbiler, fotballspillere og Tour De France-syklister lekende lett. Og, det koster en brøkdel av hva et EOS-1D gjorde i sin tid.
Utviklingen står ikke stille, og sjelden har vi sett en så markant forbedring i fart og presisjon, som på det nye Fujifilm X-H2S.
Et kamera som erstatter X-H1 fra 2018. Som var Fujis første kamera med seriøse videospesifikasjoner, 4K30p, opp til 14 bilder/s skuddtakt og forbedret fokuspresisjon. Det nye X-H2S er bygget over samme lest, og er til forveksling lik forgjengeren, men under det robuste ytre skjuler det seg en rå bildemaskin.
X-H2S
- Ny stablet 26 Mp CMOS bildebrikke m. X-Trans fargefilter
- 4K/60p DCI/UHD-video, 4K/120 fps
- 14-bit F-Log
- Femaksers 7-trinns bildestabilisering
- 15 og 40 bilder/s skuddtakt
- 425 fokuspunkter
- 14-bits råfiler ukomprimert
- 1/32000 elektronisk lukker
- 80 til 51200 ISO utvidelse
- Ny 5,76 Mp OLED-søker
- Treveis pekeskjerm
- Værtetting
- CFexpress B + SD UHS II kortplasser
- 580 bilder batteritid
- VG-XH batterigrep
- FT-XH filsender
- Mulighet for kjølevifte
Det siste punktet er interessant, fordi Fuji har ikke bygget noen vifte eller aktiv kjølig inn i kameraet. De som trenger det på lengre videoopptak – det er det det blir varmest – kan kjøpe en vifte som monteres på baksiden (vipp ut skjermen først), og drives av kamerabatteriet.
Med 4K-video fra hele bildeflaten samplet fra 6,2K/30p, er det duket for ganske eksepsjonell bildekvalitet fra kameraet. Som også støtter Apple ProRes HQ 422, som er mye brukt innen proff video.
Fart
Alt dette er blitt mulig fordi kameraet har fått en ny stablet bildebrikke. Det vil si at elektronikken sitter på selve brikken, med den nye bildeprosessoren tett på. Den er naturligvis langt raskere enn prosessoren i X-H1, ellers ville det vært vanskelig å gjøre så mange forbedringer.
Siden kameraet både har mekanisk og elektronisk lukker, opptil 1/32000s, kan man velge opp til 15 bilder/s. Eller 40 hvis man bruker den elektroniske lukkeren. Som også er stillegående.
En ting man raskt legger merke til her, er at søkeren. Ikke blunker – black out – selv på så høy skuddtakt som 40 bps. I den hastigheten skal man nå 30 jpeg-filer eller 20 råfiler per sekund før bufferen må pause litt. Men senker man skuddtakten til 30 bps, er det bare å sikte og holde utløseren inne. Da passerer man etterhvert 1000 eksponeringer før bufferen protesterer.
Autofokus
Fint nok, men helt verdiløst selvsagt, hvis ikke autofokusen henger med i svingene.
Det vet Fujis ingeniører også, som har laget en helt ny algoritme til autofokusen. Som er blitt betydelig bedre på fokussporing enn noe annet Fuji-kamera før dette. Fotografen kan velge sonebasert fokus, hele bildeflaten, eller bare ett fokuspunkt, og i menyene finnes det enda flere innstillinger.
Der kan man velge motivbasert autofokus. Øyne og ansikter er utvidet med fugler, dyr, biler, sykler og motorsykler, ja selv tog er med i utvalget av fokusmotiver. Det finnes også justeringer her for de som vil endre følsomheten til autofokusen.
Ergonomi og brukeropplevelse
Fuji har også justert ergonomien, til dels betydelig. Lukkertidshjulet som X-H1 har er borte. Det samme gjelder ISO-hjulet, og velgeren for fokusvalg foran på X-H1. Snur man kameraet vil kjenner legge merke til at de to innstillingshjulene for lysmåling og skuddhastihet også er borte på X-H2S.
Det ene innstillignshjulet på X-H2S, er et programhjul som kombinerer video med sju forhåndsdefinerte innstillingsbanker, og filtereffekter. Kameraet har også Fujis berømte simulering av Fujifilms gamle emulsjonsfilmer. Astia, Provia, Eterna osv.
Den utsatte plasseringen av hurtigknappen for prioriterte innstillinger, Q.knappen, er endelig flyttet til et sted hvor den ikke er mer i veien enn til nytte. Den vipp og trykkbar styrepinnen har vokst betydelig og er flyttet nær søkeren. Som er større, lysere, skarpere og bedre oppløst. Og nå også uten black out på serieopptak.
Den vippbar pekeskjermen er erstattet av en vipp og vribar pekeskjerm, men den praktiske statusskjerm er beholdt på X-H2S.
Håndgrepet er forbedret og er enda bedre å holde i når man f.eks. fotograferer med XF 50-140mm f2,8, eller den nye og enda større XF 150-600mm f5,6-8. Da hjelper det også med det nye vertikalgrepet – VG-XH – som har plass til to batterier og utvider batteritiden fra 580 eksponeringer, til over 1500 eksponeringer.
I motsetning til en X-H1, trenger man ikke vertikalgrepet VG-XH for å oppnå maksimal skuddtakt.
Video- og bildekvaliteten
Med 4K-video i opptil 720 Mbps og H.265-komprimering, er det naturligvis duket for svært høy videokvalitet. Proffene vil applaudere muligheten for Apple ProRes HQ 422, og muligheten for å bruke hele bildeflaten i 6,2K oppløsning. Det gir muligheter for ekstrem kvalitet i postprosessering som proffene elsker.
Med 14-bits F-Log kan man klemme ut litt mer dynamikk i filene, mot litt lavere lesehastighet, og vil man ha sømløs slow motion, kan 4K/120fps selv med 1,29x beskjæring.
Den lille viften var ikke tilgjengelig da vi testet kameraet. Men den skal altså kjøpe ned kameraet når man filmer lenge i høy oppløsning. Lenge betyr her 240 minutter, og da utvikles det mye varme fra sensorene i kameraet.
Man skal være klar over at den nye bildebrikken ikke drar bildekvaliteten noe lengre, sammenlignet med en X-T4. Men sammenlignet med X-H1, er det synlige forbedringer, ikke så mye på skarphet, men X-H2S har lavere bildestøy på høy ISO. Sammenligner man de to på 6400 ISO, kan man se litt mosaikkstøy i mørke partier, som er borte vekk på bildene fra X-H2S.
I praksis får man et av de beste kameraene i denne prisklassen, både på bilde- og videokvalitet. 4K-opptak på en 75-tommers Sony tv, ser bedre ut en kringkasting. Bildene er knivskarpe, det er knapt synlig rolling slutter og kameraets autofokus låser lynraskt og lydløst på motivet.
Konklusjon
Det er ingen tvil om at Fujifilm X-H2S er blitt et mye bedre kamera enn forgjengeren. Forbedringene er kanskje ikke så store på stillbildekvalitet, med videoegenskapene er milevis mye bedre på X-H2S. Men det som virkelig skiller kameraet fra alt annet Fuji har laget hittil, er farten. Evnen til å fange raske motiver har vi ikke sett maken til siden vi testet Nikon Z9. Et over dobbelt så dyrt kamera, også det i proffklassen. Autofokusens enorme presisjon og den høye skuddtakten, gjør dette til et opplagt valg for sport, dyreliv, og krevende videoopptak.
Fujifilm X-H1
Fujifilms fantastiske flaggskip
Systemkameraer blir ikke så mye bedre enn dette, men X-H1 passer neppe alle fotografer.
Fujifilm X-T4
Det beste kameraet i sin klasse
Fujifilm X-T4 adresserer nesten alle svakhetene med forgjengeren, og scorer deretter.
Nikon Z9
Et helt fantastisk kamera
Nikon Z9 er det beste proffkameraet vi har testet. Det sier ikke lite.
Canon EOS R3
Canons beste proffkamera
Canon EOS R3 har en unik funksjon, og alt et flaggskipkamera trenger, bortsett fra to ting.