TEST: Fujifilm X-E4

Kameraet er så lite at man mistenker det for å være et kompaktkamera. Men Fujifilm X-E4 er et fullblods systemkamera, det er bare veldig mye mindre enn de fleste er vant til. Det lille kameraet går fint ned i en jakkelomme, særlig hvis man bruker den nye 27mm som vi gjorde, og er et snertent, men svært kapabelt kamera.

Under det minimalistiske ytre, deler det samme teknikk som Fuji bruker i sine langt større og dyrere proffkameraer, X-T4 og X-Pro3, men siden det slett ikke er alle som trenger de samme funksjonene som proffene, er X-E4 en enklere og hendigere utgave i et mindre format.

Misforstå meg rett, det er ingen forskjell i hvor god den tekniske bildekvaliteten er på et X-E4 kontra X-T4. De bruker den samme 26 Mp bildebrikken med en BSI-CMOS – bakbelyst – bildebrikke, med Fujis spesielle X-Trans fargefilter, som gir svært god detaljoppløsning. Autofokusen er den samme med 2,16 mill fasepunkter og det kan også ta opp video i høy 4K-kvalitet.

Det mangler riktignok bildestabilisator, og det er plass til ett, ikke to minnekort her.

Men det har Fujis glimrende filmsimuleringer, 18 stykker, som gir deg Fujifilm emulsjonsfilm ‘i lomma’ tilgjengelig i kameraet når du vil. Personlig liker jeg Classic Chrome, Velvia og Acros (sorthvitt) best, og jeg pleier å programmere filmsimuleringene til én knapp. Sånn at de er enkle å slå på. Filmsimuleringene funker bare på jpeg-bilder, velger man raw+jpeg-lagring, har man alltid en urørt bildefil på minnekortet, i tillegg til filmsimuleringen.

Man kan også lagre en kopi av en råfil i kameraet, som en jpeg med foretrukken filmsimulering.
Fuji har også hørt på kritikken, og oppdatert kameraet med langt bedre 4K-video, om enn bare i 15 minutter av gangen. Men med 4K/30p oversamplet fra 6K-oppløsning, får man skarp og detaljert video med svært lite bildestøy.

Et bedre kamera

Fuji har oppdatert nesten alle kameraene til den nye autofokusmodulen med ny prosessor og bedre fokusalgoritmer. Det har også X-E4 fått sammenlignet med forgjengeren X-E3, og kameraet fokuserer mye raskere og mer presist. Det låser seg på ansikter og øyne med tillitvekkende hurtighet, og følgefokusen er merkbart mer presis.

Men det avhenger som alltid av hvilket objektiv man bruker sammen med kamerat. De er ikke alle like raske, men en XF 18-55mm og den nye 70-300mm er virkelig kjappe på et X-E4.

Siden kameraet er så lite og lett, ligger det godt i hånden, men det kan oppleves som glatt hvis man blir svett i hendene. Det finnes ikke noe grep å brette fingrene rundt her, det er ekstrautstyr, så bruk remmen som følger med.

Snur man litt rundt på kameraet finner man snart ut at det faktisk har en vippbar skjerm. Den er bare godt integrert i det slanke kamerahuset. Pekeskjermen kan vippes nesten 90 grader ned, men hele 180 grader andre veien, for de uungåelige selfiebildene.

Den elektroniske søkeren er relativt stor for et så lite kamera, men med 2,36 Mp er oppløsningen moderat for et kamera i 2021. Flere av knappene kan programmeres om til andre mer brukte funksjoner, og innstillingshjulet foran er trykkfølsomt for utvidet funksjonalitet, men jeg savnet et tilsvarende på baksiden.

Der får man i stedet en styrepinne – joystick – som man gjerne bruker til å flytte fokuspunkter med, men den kan også brukes til å navigere i menyene med. Man kan også flytte fokus med fingeren på pekeskjermen, som også kan brukes som utøser. Et lett trykk der du vil ha fokus, så flytter kameraet fokus dit og eksponerer.

Som alle Fuji-kameraer, har dette også den praktiske Q-knappen som åpner en konfigurerbar hurtigmeny, hvor man får rask tilgang til de mest brukte innstillingene.

Lynrask skuddtakt

Foruten at det også er et videokamera med 4K-video i 30p opptil 200 Mbps, er det også et lynraskt kamera med en skuddtakt på hele 20 bilder/s, når elektronisk lukker er valgt (opptil 1/32000s), og med en 1,25 x beskjæring, opptil 230 bilder/s.

Video i 4K kan lagres på minnekort i i 8-bit med F-log for etterbehandling, eller i 10-bit hvis man lagrer på en ekstern opptaker koblet til via HDMI. Det har mikrofoninngang for ekstern mik, men man trenger en adapteren som følger med for å bruke hodetelefoner på X-E4.

Smart tilbehør

Kameraet kan leveres som hus uten optikk, eller med den oppdaterte XF 27mm f2.8, som har fått blenderring med auto-innstilling og værtetting, siden sist vi testet den, i 2013. Optisk er den lik, men den kompakte vidvinkelen – som tilsvarer en 40mm på X-E4, gir en svært reisevennlig kombinasjon, når den sitter på dette kameraet.

Det mest anvendelige zoomobjektivet til X-E4, er den nevnte XF 18-55mm f2.8-4.0, som er en kompakt, lett og rimelig normalzoom med utmerket bildekvalitet. Ønsker man et lett og mer lyssterkt objektiv, anbefaler vi de små XF 23, 35, og 50mm-objektivene, alle med f2 – og trenger man en enda bredere vidvinkel, er vårt valg XF 16mm f2.8 (tilsv. 24mm).

Jeg har allerede kritisert fraværet av noe form for grep, men det finnes faktisk et egnet grep til X-E4. MHG-XE4 heter det, og skrus fast på undersiden, og har stativfeste for Arca-Swiss-feste integrert.

Blits? Kameraet leveres uten, og det er ingen innebygget heller, men Fuji lager selv en kompakt utgave som heter EF-X20, men her finnes det mange tredjepartsprodusenter om har blitser som passer kameraet.

Bildekvaliteten

Etter flere generasjoner med Fuji X-kameraer på testbenken, har man visse forventninger til hvor bra bildekvaliteten blir. De senere modellene kommer med en stor grad av forutsigbarhet siden de deler den samme bildebrikken og nesten samme prosessor.

Med unntak for X-T200, deler de fleste nyere X-kameraene samme X-Trans bildebrikke, og da blir bildekvaliteten lik, forutsatt at objektivet er det samme. Derfor får man den samme praktfulle fargegjengivelsen, det store dynamiske omfanget og den samme høye detaljskarpheten her, som på et X-T4.

Man kan kjøre ISO-følsomheten helt opp til 51200 ISO, men jeg anbefaler å stoppe ved til 6400 ISO, for da ser man bildestøyen komme snikende med grovere kornstøy og fargeartefakter.

Fujifilm X-E4 er mindre og mer reisevennlig en sine nærmeste konkurrenter. Sony a6400 og Nikon Z50. Ergonomien er bedre på Z50, og a6400 har raskere autofokus, men X-E4 er raskere, beskjærer ikke 4K-video som Z50 gjør, og har en langt bedre pekeskjerm enn a6400.

Bildekvaliteten er veldig lik mellom dem, men selv om fargegjengivelsen på Z50 – spesielt på hudtoner – er strålende, foretrekker jeg fargene fra X-E4.

Konklusjon

Fujifilm X-E4 er det perfekte reisekameraet for alle som vil ha et systemkamera som er lite og lett, og bedre å bruke enn mobilen, eller et kompaktkamera. Det er lynraskt, bildekvaliteten blir ikke bedre i denne klassen, og det leverer på brukervennlighet, enten man er fersk eller viderekommen fotograf. Med et lite håndgrep og bildestabilisator, ville det det vært lite å trekke for, og neste gang ønsker vi oss også en større søker og enda bedre følgefokus. Til da er dette det beste kameraet i klassen.