TEST: Fujifilm GFX 100S mellomformatkamera

For to år siden satte Fujifilms GFX 100 standarden for bildekvalitet, men kanskje ikke for bærbarhet. Med et integrert vertikalgrep og en ganske voksen OLED-søker, er det nemlig et temmelig voksent kamera.

Det skyldes ikke bare at det har en stor 102 megapiksler bildebrikke på 44 x 33 mm, med at kameraet rett og slett er svært. Noe jeg merket godt da jeg tok de første bildene med kameraet i Japan i 2019, og senere tok med et GFX 100 til Nord-Italia.

Da var det stunder jeg ønsket et mindre og lettere kamera, og som ikke var så synlig for omgivelsene.

Nå er ønsket endelig oppfylt i GFX 100S, som er et GFX 100 med den samme 102 Mp bildebrikken vi allerede kjenner godt, bare i et mye mindre og lettere kamerahus. Her får man altså den samme ekstreme oppløsningen, bildedynamikken og fargedybden, fra 14- eller 16-bits (ukomprimerte eller lossless) råfiler, og videoopptak i 4K-kvalitet.

Det beste med det er at GFX 100S koster nesten det halve av hva et GFX 100 koster.

Man sparer altså mye penger her, uten å måtte gi avkall på særlig mye. Batteritiden er selvsagt svakere med bare ett mindre batteri mot to større, og det er heller ikke mulig å sette på noe vertikalgrep, for de gangene man tar bilder i portrettformat. Søkeren er heller ikke avtakbar, og har lavere oppløsning.

Forbedret på flere områder

Men kameraet er ikke uten forbedringer, sammenlignet med kameraet vi kjenner som GFX 100. En ny og mer kompakt bildestabilisator skal være effektiv ned til seks eksponeringstrinn. Håndgrepet med tommelgrepet bak, er langt bedre å holde i og gir et sikrere grep. Det umerkede innstillingshjulet er blitt til et tydelig merket programhjul hvor man kan lagre hele seks foretrukne oppsett, og kameraet har fått en merket bryter for filmopptak og stillbilder.

Ellers er de grunnleggende teknisk like:

• 102 Mp 44 x 33mm BSI-CMOS
• 4K/30p-video med 4:2.2 10/12-bit ut
• Femaksers 6-trinns bildestabilisering (nytt)
• 5 bilder/s skuddtakt
• 425 fokuspunkter med fasefokus
• 16-bits råfiler, lossless eller ukomprimert
• 1/16.000s elektronisk lukker
• 50 til 102400 ISO
• Fast 3,69 Mp OLED-søker (nytt)
• Treveis pekeskjerm
• Værtetting
• Nostalgic Negative filmsimulering (nytt)

Grunnleggende likheter

De tekniske og praktiske forskjellene er altså små. Betjeningen er basert på den samme trykk- og vri-betjeningen med knapper og innstillingsratt, og kameraet har også en stor statusskjerm som kan vise valgte innstillinger, histogram eller vise lukkertider og blender som analoge innstillingshjul. Skjermen er ikke bakbelyst, men man kan bytte til hvit bakgrunn for å se den bedre i lite lys.

Pekeskjermen kan vippes tre veier akkurat som på GFX 100, og flere av knappene og innstillingshjulene kan programmeres, og enda flere innstillinger kan endres ved å sveipe opp, ned eller til en av sidene på pekeskjermen.

Tilkoblinger

Batteriet kan lades i kameraet via USB på venstresiden, og kameraet har tilkoblinger for video og stillbilder via HDMI-utgangen, det er også hodetelefon- og mikrofonkontakt her, PC-synk for blits, samt en kontakt for kablet fjernkontroll. Det kan også styres fra Fujifilm-appen på mobilen, og støtter selvsagt tethering fra en datamaskin.

På høyre side har det værtettede kamerahuset plass til to UHS-II kompatible SD-minnekort. Det har som nevnt ikke den avtakbare OLED-søkeren vi kjenner fra GFX 100 med 5,76 Mp oppløsning, men en mindre søker med 3,7 Mp oppløsning, ikke ulik den vi kjenner fra GFX 50S.

Brukervennlighet

Kameraet er forbausende letthåndterlig, tross at det er en del større enn et Fujifilm X-T4, eller et fullformatkamera som Nikon Z7 II. Det ligger bedre i hånden med enn GFX 100, og balanser fint med en GF 30mm f3.5 eller GF 80mm f1.7, som jeg brukte under testen av GFX 100S.

Formen på tommelgrepet bak og håndgrepet foran, virker bedre tilpasset. Knappene har tydeligere markeringer når man trykker, og den nye styrepinnen med bredere flate er bedre å bruke etter min erfaring.

Jeg merket ikke så mye til at søkerbildet har lavere oppløsning og litt mindre forstørrelse. 3,7 Mp og 0,77x er tross alt synlig bedre enn 2,36 og 0,5x for eksempel, og søkeren er lyssterk nok med bra kontrast og bred fargegjengivelse.

En annen ting som ga meg litt frustrasjon, var hvor myk dempingen av knappene er. Man trykker, men må sjekke om det faktisk ga resultat, fordi de ikke gir markerte nok tilbakemeldinger når man trykker.

Autofokus

Fujifilm sier at utløserresponsen, eller lukkeresponsen, er forbedret med 0,2 sekunder, men det merker man ikke veldig godt siden kameraet reagerer kjapt på den minste kommando. Det er ikke så mye man behøver å vente på her.

Jeg vil likevel hevde at fokusresponsen nok kan forbedres. Kameraet er lynraskt til å fokusere om man sammenligner med andre mellomformatkameraer – Hasselblad eller Pentax – men følgefokusen er ikke like presis som vi er vant til fra Fujifilm X-Tt eller Sony a7r IV.

Men den henger godt følge med skuddtakten på fem bilder per sekund, og kameraets øyefokus gjør portrettfotografering til en lek. Man kan velge størrelsen på ett av de opptil 425 fokuspunktene selv, eller la kameraet sonefokusere om man foretrekker det, men velger man ansikt/øyedetektering, blir det mye enklere å få skarpe portrettbilder.

4K-video

I likhet med GFX100, har kameraet 4K-video opptil 400 Mbps fra hele bildeflaten i UHD eller DCI-format. Man kan også ta opp 4K-video eksternt med 10-bit 4:2:2 med F-log for fargegradering, eller 12-bit Apple ProRes RAW via HDMI,. Man kan også bruke kameraets filmsimuleringer på video, og velge hybrid log-gammaprofil (HLG).

Med 4K-oppløsning fra en så stor bildebrikke, blir resultatet en sjeldent høy detaljgjengivelse med svært lite moare, moderat rolling shutter, og en uvanlig god bildedynamikk. Med andre ord er også videoopptak av høy kvalitet.

Bildekvalitet fra 102 eller 400 Mp

Det er ikke noen forskjell i bildekvalitet sammenlignet med GFX 100. Man får den samme brede fargemetningen, det samme dynamikkomfanget, og et toneomfang som man sjelden ser fra fullformatkameraer.

For mer om bildekvaliteten, anbefaler jeg testen av GFX 100, men kort fortalt er oppløsningen fra en mellomformat CMOS bildebrikke på 102 Mp, formidabel.

Den kan bli enda bedre med multi-shot, hvor kameraet bruker bildestabilisatoren og- bildeprosessoren – X-Procsessor 4 – til å sette sammen 16 råfiler til en bildefil på hele 400 Mp. Da flyttes bildebrikken mens bildedata registreres fra rød, grønn og blå fargekanal, på hver enkelt piksel.

Da får man ikke bare høyere detaljoppløsning, men også bedre fargedybde og dynamikk. Perfekt for blant annet reprofotografering, men funksjonen kan også brukes på landskapsmotiver hvor det er liten eller ingen bevegelse i motivet.

Konklusjon

Hvis Fujifilm GFX100 leverer den beste bildekvaliteten vi har testet, gjør også GFX 100S det samme. Men her er kameraet både hendigere, lettere og rimeligere, og på mange måter et enda bedre kjøp. Det er selvsagt ikke noe kamera for sport og action, men utvalget av objektiver til kameraet, gjør det desto bedre egnet for portrett, landskap, mote- og studiofotografering, samtidig som man kan gjøre videoopptak med profesjonell kvalitet. Spesielt om man bruker en ekstern opptaker. Fujifilm GFX 100S stiller i en prisklasse hvor mange fullformatkameraer er konkurrenter, men bildekvaliteten fra kameraet stiller i en klasse for seg.