TEST: Fujifilm Fujinon GF 35-70mm f4.5-5.6 WR

Hvis man vurderer å kjøpe Fujifilms nye mellomformatkamera, GFX 50S II, bør man definitivt ta med GF 35-70mm f4.5-5.6 WR i pakken. Da sparer man penger på en fin-fin zoom, som er svært hendig å ha med.

Den kan også kjøpes separat, og brukes på et hvilket som helst kamera i Fujifilms GF-serie med mellomformatkameraer.

Brennvidden på 35-70mm, tilsvarer 28-55mm i 35-format, hvilket betyr at Fuji-zoomen er en relativt kort normalzoom med bare 2 x zoom. Men den dekker et mye brukt område hos mange fotografer, og det hendige formatet passer perfekt på GFX 50S II og det enda mindre GFX 50R.

Zoomen har ingen blenderring som hvertfall undertegnende savnet – noe må man ofre for å få objektivet så kort – men den har en meget kompakt, værtettet konstruksjon, hvor man trekker sammen objektivet til knappe 7,4 cm, når man dreier zoomringen forbi i 35mm til det hvite merket til høyre.

Siden er det bare å vri den tilbake for å ekspandere objektivet, som da er klart til bruk.

Zoomringen og fokusringen er nydelig vektet, og jeg lurer på hvorfor ikke Fujifilm får til det samme på XF-objektivene. Fokusringen kan stilles til å følge rotasjonshastigheten, eller en mer lineær manuellfokus uavhengig av hastighet. Det siste er hendig når man filmer, faktisk.

Den optiske konstruksjonen består av 11 linseelementer i ni grupper, ett av dem er asfærisk og to er såkalte ED-elementer (Extra low-Dispersion), og det er ni avrundede blenderlameller innvendig.


Autofokus

På GFX 50S II fokuserer zoomen kjapt nok, nesten lydløst (0,13s på GFZ 100S i flg. Fujifilm), men det er ikke supergodt egnet til følgefokus av typen man trenger til sport. Men så er ikke noen GFX-kameraene rendyrkede sportskameraer heller. Det er moderat med fokuspusting her, så man kan trygt bruke manuell eller pull-fokus på videoopptak, uten at det blir sjenerende.

Skarphet

Siden 2 x zoom knapt kan kalles ekstremt på noen måte, der det lettere å korrigere den optiske ytelsen enn om dette var en 5 x zoom fra vidvinkel til tele. Det vises på den optiske kvaliteten, hvor skarpheten er jevnt høy på alle brennvidder, også på full blenderåpning. Ta for eksempel 35mm og blender 4.5. Her er skarpheten jevnt god, men blender man til f5.6 kan man se at skarpheten øker også i hjørnene. Det er mellom f5.6 og f11 at skarpheten er på sitt høyeste og jevneste, og det gjentar seg på 45 og 70mm. Men på 70mm er det antydning til diffraksjon over f16, men igjen, alt tyder på et meget godt korrigert zoomobjektiv.


Vignettering og kromatisk aberrasjon

Det er moderat fortegning på 35mm, og synlig vignettering på f4.5, men knapt noe kromatisk aberrasjon i det hele tatt. På noen brennvidder. Fra 45mm forsvinner fortegningen og vignettering er neglisjerbart. Strølys viste seg heller ikke å være noe problem, noe det sjelden er på såpass moderat vidvinkel.

Bokeh

Hvis man er ute etter smalest mulig skarphetsdybde, er ikke dette det ideelle objektivet til et Fujifilm GFX. Til det er lysstyrken alt for moderat, men tross det, er det fint mulig å få en fullt brukbar bokeh-effekt. Bildene ser helt utmerket ut, og hvis bakgrunnen er langt nok unna, kan man få fine portretter på 70mm med duse, myke bakgrunner.

Konklusjon

Den dobbelt så dyre GF 32-64mm f4 dekker omtrent det samme området, og den har blendering, samme maks blender på alle brennvidder, og en raskere fokusmotor. Sammenlignet med GF 35-70mm er det noe, men ikke så mye som man skulle tro å hente på optisk ytelse. For mange vil derfor GF 35-70mm fremstå om et mye bedre kjøp. Det er en zoom man kan bruke til det aller meste fra landskap til portretter, og så er den så kompakt og lett at den er super å ha med på reiser. For de som uansett skal kjøpe en GFX 50S II, er det bare dumt å kjøpe kameraet uten den fine GF 35-70mm. Da koster zoomen nemlig det halve av fullpris.