TEST: DJI Mavic 3 Fly More Combo

Å fotografere fra luften har aldri vært enklere. Eller billigere. Små droner kan kjøpes for mindre enn det et systemkamera koster, og er så enkle å fly at man ikke trenger å bekymre seg for at et plutselig krasj skal knuse det vesle fartøyet.

Bildene knipser man med fjernkontrollen på bakken, og man kan selvsagt filme i 4K-oppløsning fra luften. De aller enkleste og billigste, er kameradroner som DJIs mini-serie, som veier under 250 gram og som man ikke trenger bestått eksamen for å ha tillatelse til å fly.

Men de minste dronene har noen begrensninger. Flytiden er begrenset, de tåler ikke noe særlig med vind, og de har relativt enkle kameraer med veldig små bildebrikker. Som begrenser hvor hva bildekvaliteten kan bi.

Det nye DJI Mavic 3 stiller i en annen klasse. Den nesten 900 gram tunge dronen, har et 24mm Hasselblad-kamera med 20 Mp med en 4/3-CMOS-bildebrikke, som har valgbar blender på f2.8-11, 4 x zoom og autofokus. Den har også et ekstra kamera med en 162mm f4.4 tele og digital tele med 28 x zoom.

Det gjør Mavic 3 til et meget potent verktøy for fotografer som ønsker seg bedre bilde- og videokvalitet, og muligheten en telebrennvidde gir. Her kan man også ta opp 4K-video, eller 5,1K.

Velger man Mavic 3 Cine-versjonen, får man i tillegg 1 TB intern lagring og opptak i Apple ProRes 422, for et best mulig utgangspunkt for etterbehandling i Final Cut Pro.

Men som alltid når det gjelder droner i denne vektklassen, kreves det at man tar en eksamen før man kan sende dronen opp i luften. Det gjøres enkelt på luftfartsmyndighetenes nettsider, og eksamen tas på nærmeste trafikkstasjon. Består man, får man et førerbevis som viser at man er droneoperatør.

Kort fortalt er regelverket for droneflyvning disse:


Sikkerhetsregler:

• Alltid ha øyekontakt med dronen
• Ikke fly over sportsarrangementer, konserter, militære områder
• Ikke fly over ulykkessteder
• Ikke fly høyere enn 120 m
• Ikke fly nærmere flyplasser enn fem km
• Hold sikkerhetsavstanden på 150 meter fra folk og bygninger
• Ta hensyn til folks privatliv
• Du må ha godkjenning for å fly i mørket (gjelder ikke under 250 gram)
• Du må også ha ansvarsforsikring
• Overhold gjeldende sikkerhetsavstander
• All flyging skal skje på en hensynsfull måte

Lengre, høyere, raskere

Mavic 3 kan enkelt beskrives som en kameradrone for de som trenger høyere bildekvalitet, tele, lengre flytid og skarpere videoopptak. Den er mer stabil, tåler mer vind, og har lengre rekkevidde og flytid enn DJI mini og Mavic Air 2. Mavic kan fly i opptil 46 minutter i lite vind, og rekkevidden er nesten doblet til 3 mil. Den tåler opptil 12 m/s vind, og kan fly i høyder opptil 6000 m.

I sports-modus kan den fly i opptil 75 km/t, som gjør den til den raskeste i Mavic-serien, bare slått av FPV-dronene til DJI.

Vårt testeksemplar kom i en Fly More Combo-pakke, med reservepropeller, tre store batterier, lader med plass til alle tre, fjernkontroll, ND-kamerafiltre og en skulderveske med plass til alt.

Den vanlige fjernstyringen som følger med, krever en mobil med DJI Fly-appen installert, som man bruker som monitor og til å endre f.eks. kamerainnstillingene med. Man kan også bruke DJIs RC Pro, en ny utgave av deres Smart Controller, som er en mer avansert fjernkontroll med programmerbare knapper, 4G og en 5,5-tommers pekeskjerm. Det er også mulig å strømme opptak fra luften live i 1080p.

Fjellstø og smidig

Mavic 3 er lekende lett å fly. Dels fordi den er så stabil og tåler mye vind, men også fordi den har sensorer rundt det hele – 360 grader – som bremser dronen når sensorene oppdager hindringer, kalt APAS 5.0. Sånn at man ikke planter en drone til 30.000 kr høyt oppe i tretoppene ved et uhell.

Den har samme måte å starte og fly på som en DJI mini, man trykker på Take Off på skjermen til hele sirkelen er grønn, så letter dronen sakte over bakken, og står og hovrer til man dytter i stikkene for å fly. Dronen har også DJIs return to home-knapp – RTH – som automatisk returnerer dronen tilbake til take off-posisjonen uten at man trenger å fly den manuelt.

Den er spesielt kjekk hvis man har mistet dronen av syne, noe man ikke skal gjøre, eller må lande i et område med mange hindre og sterk vind.

DJI har lagt ut mange videoer på nettsidene hvor man kan lære mer om de ulike flymodusene, som gir deg ferdiglagede flymønstre. Man kan f.eks. velge Hyperlapse som er time lapse-video.

Det finnes også en følgemodus kalt ActiveTrack, hvor dronen låser fokusrammen på et bevegelig motiv mens man flyr og filmer. I en oppdatering som kom nylig, ble enda flere moduser lagt til. Helix, Boomerang, Panorama, Circle og Rocket, er noen av dem. Samtidig fikk dronen serieopptak på stillbilder, bedre fargekorrigering og forbedret skarphet på jpeg-filene fra telekameraet. Blant annet.

Den har også Mastershots hvor man kan sette sammen opptak i appen på kort tid, med dubbing av lyden, som enkelt kan deles med andre direkte fra appen.

Bedre kamera

Med et Hasselblad-merket kamera med 4/3-format CMOS bildebrikke, som vi kjenner fra Olympus og Panasonics MFT-systemkameraer, er det lov å forvente høy bildekvalitet. Jeg tror de færreste blir skuffet.

Med vidvinkelens brennvidde på 24mm, dekker man store områder fra luften, og en lett berøring på mobilen skifter til 162mm, som trekker motivet betydelig nærmere. Det er veldig praktisk hvis man vil fotografere på litt avstand – eller filme i 5,1/4K-oppløsning, og da forstyrrer man ikke et arrangement som et bryllup, med summingen fra motorene i samme grad.

Kameraene som sitter på en tre-akset gimbal med mekanisk bildestabilisering, kan vippes 90 grader for å lage de bildevinklene man ønsker, og med opptil 28 x zoom kan man komme enda nærmere motivet.

Akkurat det er jeg ikke sikker på om man vil. Bruke digitalzoomen for å komme enda nærmere altså. For da introduserer man til dels betydelige mengder bildestøy, og all verdens interpolering kan ikke hindre at alt over 4 x digitalzoom, blir grumsete av støy og forsvinnende oppløsning.

Telekameraet på 162mm med blender 4,4, er faktisk veldig bra. Tross 12 Mp (samme som iPhone 13 Pro), blir bildekvaliteten god med riktige farger, god kontrast og skarphet.

Men det er hovedkameraet med en Hasselblad-skapt fargeprofil som er skarpest. Og best. Her er detaljskarpheten synlig bedre, det er mer dynamikk og smell og bildene, og det er dette kameraet man skal bruke til video.

Videospesifikasjonene er ganske imponerende, det vises også i praksis. Med opptil 200 Mbps videostrøm (H.254), og 4K-video i 60p (120p spilles av i slow motion), er filkvaliteten svært høy. Video 5,1K/50p-oppløsning ser ikke merkbart bedre ut enn 4K, som gir så skarp og støyfri video at det er vanskelig å skjønne hva man skal med Cine-utgavens Apple ProRes-format.

Det er best egnet til proffer som jobber med video i et miljø hvor opptak fra flere kameraer skal settes sammen. For eksempel i kringkasting, til musikkvideoer eller andre produksjoner hvor utstyret støtter Apple ProRes.

Bryllupsfotografer klarer seg med den vanlige Mavic 3.

Konklusjon

DJI Mavic 3 er en velkommen kameradrone for de som trenger høyere stillbilde- og videokvalitet enn de kan få fra en f.eks. Mavic Air 2S. Flytiden er nesten 50 prosent lengre, Mavic 3 er dessuten enda sikrere – og lettere å fly i vind, og rekkevidden er forbedret. Men det er de to kameraene som virkelig er det mest attraktive med Mavic 3. Bildekvaliteten er høyere enn fra noen annen drone i Mavic-serien, og man kan få hakeslepp av kvaliteten på videoopptakene fra Mavic 3. Den digitale zoomen fungerer ikke like godt som en optisk, og gir synlig dårligere kvalitet, og vi mener at DJI burde inkludert den nye RC Pro-fjernkontrollen i prisen. Mange vil nok finne prishoppet fra Mavic 2 Pro eller Air 2S, til denne, tung å svelge.