test: Canon RF 50mm f1.2L USM

Den er kjempesvær, svinedyr, blytung og fantastisk. Canons første virkelig lyssterke objektiv til det nye EOS R-systemet, lover godt for fremtidige objektiver til den nye generasjonen speilløse Canon-kameraer.

Det er nemlig naturlig at Canon lanserer en 24, 35, 85 og kanskje et annet objektiv med tilsvarende lysstyrke. De har allerede dekket disse brennviddene med objektiver som har lysstyrke på f1,4 eller f1,2.

Det er i alle fall ikke noe i veien for å gjøre det. Canon EOS R har allerede så bred objektivfatning, at det er fullt mulig å lage skarpe objektiver med enda bedre lysstyrke enn objektivet vi tester her.

Canon RF 50mm med blender 1,2, er skreddersydd for R-systemet, og et normalobjektiv om egner seg godt for portretter, fotografering i lite lys i sin alminnelighet – og naturligvis når man vil ha så smal skarphetsdybde som mulig.

Det er nemlig større forskjell på f2 og f1,2 på 50 mm brennvidde enn man skulle tro.

40 cm nærgrense

Konstruksjonen er kompleks for en 50mm. Totalt er det 15 linseelementer her, fordelt på ni grupper. De fleste 50mm klarer seg med halvparten.

Canon-objektivet bruker ikke bare UD-linseelementer (Ultra Definition), men også flere asfæriske elementer, fluorid og Air Sphere belegg for bedre kontroll på strølys og ghosting, og hele 10 blenderlameller for finere tegning av uskarpe områder.

Nærgrensen er 40 cm, så her er det fine kreative muligheter med nærbilder og smal skarphetsdybde.

Objektivet har også en ekstra ring, som også kan brukes som blenderring, eller som innstillingsring for enn annen funksjon, f.eks. SO-følsomhet.

Autofokus

Objektivet har Canons nye Nano USM fokusmotor. Den er kjapp og stillegående, og manuellfokus er en lek med den store fokusringen på objektivet. Det er værtettet, men mangler bildestabilisator. Det er ikke kritisk på en 50mm, men all den stund EOS R ikke har en intern bildestabilisator, kunne det vært en fordel på det lyssterke objektivet.

Det kan tross alt brukes i svært lite lys. Med f1,2 og litt lengre lukkertider på lav ISO i tillegg, vil en stabilisator komme til sin rett.

Ytelse

Men den optiske kvaliteten er det lite å si på. Skarpheten, kontrasten og oppløsningen er på nivå med det beste vi har sett fra noe objektiv. Den tegner konturer aldeles perfekt, hudtoner ser nydelige ut, og den er sinnsykt skarp også på f1,2. Bokeh-effekten – det uskarpe området – er mykt som honning og det er ikke noe kromatisk feilbrytning å spore.

Det er heller ikke noe fortegning her, og bare litt vignettering ytterst i hjørnene på største blender. Skarpheten er ekstrem ut i hjørnene, i praksis fra blender 2,8 til blender 11, med bare marginalt fall i hjørnene, på største og minste blender.

Konklusjon

Det er mulig dette er Canons beste objektiv. Det er i hvert fall ikke noe å utsette på den optiske ytelsen, som er ekstremt god. Med denne får du sylskarpe bilder, nydelig myktegning utenfor fokus, og et velkonstruert arbeidsverktøy med mange bruksområder. Det er stort og tungt, men fremfor alt dyrt, og mangler bildestabilisator. Resten er ren perfeksjon.