Jeg husker da fotografer ristet overbærende på hodet da nyfrelste amatører viste frem kameraene sine. Med zoom. Det er nemlig så lenge siden at enhver fotograf med respekt for seg selv, kun fotograferte med faste brennvidder. Kvaliteten til en zoom holdt ikke mål.
De samme fotografene ville nok satt kaffen i halsen hvis de hadde sett Canon RF 28-70mm f2 L USM. Av mange grunner. Først på grunn av størrelsen. For dette er et enormt objektiv, tatt i betraktning brennvidden. Deretter på grunn av vekten. Halvannen kilo med solblender. Til slutt ville de fått åndenød over prisen. For dette er grisedyrt,
Men så er Canons lyssterke RF 28-70mm, så langt fra de dagligdagse zoomobjektivene som pleier å følge med kameraer, som det er mulig å komme. Dette er den lyssterke, sylskarpe alternativet til RF 24-105mm f4, men ytelse på nivå med RF 50mm f1.2.
Den massive zoomen med hele 104mm i diameter og filterfatning på 95mm, er en slags tour de force fra Canons optisk divisjon. Et flaggskip-objektiv til de speilløse fullformatkameraene i EOS R-serien, med enestående god lysstyrke, og ekstreme optiske kvaliteter.
Ekstrem lysstyrke
Vanligvis er en zoom i denne klassen ment som et mer lyssterkt alternativ til de såkalte kitzoomene. Da er gjerne lysstyrken betydelig bedre. De billigste zoomene har gjerne varierende lysstyrke på f3,5-5,6, de mer påkostede kanskje f2,8-4,0, men de aller beste som regel har f2,8 over hele zoom-området.
Det er ofte et vellykket kompromiss. I våre tester har Canons EF 24-70mm f2,8, Nikons Z 24-70 f2,8 og Sonys Vario-Sonnar T 24-70 f2,8, gjort det meget bra. De er betydelig bedre enn de kitzooomene proffene skyr som pesten.
Men f2, er et dristig valg. Det gjør objektivet mye større, og tyngre siden det krever mye større glassflater, og prisen blir deretter. I tillegg risikerer man at den optiske ytelsen faller markant på full blenderåpning.
Er man heldig, er motivet skarpt i midten på f2, og vignetteringen moderat.
Det eneste objektivet jeg kan komme på, som kommer hederlig fra det, er det 15 år gamle Olympus Zuiko 14-35mm f2 Digital ED (tilsv. 28-70). Men det var i sin tid laget for de langt mindre Four Thirds-bildebrikkene. En klart mindre utfordring enn å lage det samme for et fullformatkamera.
Bruksområde
Den værtettede Canon-zoomen er laget for proffene som trenger lysstyrken, og f2 er svært anvendelig på portretter hvor den smale skarphetsdybden gir fine, uskarpe bakgrunner. Det er også utmerket til landskapsfotografering, bryllup, reportasje og mote, men ikke fullt så egnet til video eller actionfotografering. Fraværet av optisk bildestabilisator er et minus her.
På den andre siden, da ville objektivet vært enda større, tyngre og dyrere.
Objektivet har foruten zoomringen, en fokusring uten fokusskala – så der røk hyperfokaldistansen, men det har en ekstra ring som kan programmeres. F.eks. som blenderring, til eksponeringskompensasjon eller et av de andre sju innstillingsvalgene.
Ytelse
Canon-zoomen bruker ni blenderlameller, og har hele 19 linseelementer på innsiden. Fire av dem har asfæriske slipninger, og to ultradefinisjon- og et super-ultradefinisjon-glass (UD og SUD), som korrigerer objektivet for avvik, fortegning og astigmatisme, på alle brennvidder.
Er det skarpt? You bet. Objektivet leverer svært bra skarphet på blender 2, ekstrem skarphet på f2,8 og den beste skarpheten jeg har sett på noen zoom, fra f4 til f16.
Det har knapt synlig fortegning på vidvinkel, og bare moderat lystap – vignettering – på full åpning og 28mm brennvidde. Mektig imponerende.
Skarpheten faller naturlig litt, men høyst marginalt på f2, og mest på 28mm. Fra 35mm er skarphetsområdet bedre over hele bildeflaten, og faller ikke synlig på noen brennvidde før f16. Selv da er skarpheten og detaljskarpheten fenomenalt god.
Kromatisk feilbrytning er godt kontrollert, og egentlig ikke mulig å se før man zoomer inn på 70mm, som er den eneste brennvidden hvor det er mulig å finne litt feilbrytning. Canon har også klart å kontrollere sfæriske avvik godt, og defokuserte områder (bokeh) er myke som honning, og ser nydelig ut på portretter.
Strølys er også godt kontrollert, nesten oppsiktsvekkende for en 28-70/2, og komaeffekten (deformering av sirkulære objekter i ytterkant av bildeflaten) er tilsvarende godt kontrollert.
Autofokusen bruker Canons ultrasoniske elektromotorer, og er stillegående og rask. På EOS RP, ligger hastighetsbegrensningene i kameraet, snarere enn i objektivet, men det er mye glass som skal flyttes på, og dette er således ikke Canons aller raskeste på autofokus.
Konklusjon
Canon RF 28-70mm F2 L USM, er så nært den perfekte normalzoomen som det er mulig å komme. Det er i hvert fall den beste vi har testet i sitt slag, men det koster både i form av budsjett, vekt og størrelse. Dermed er dette knapt zoomen for alle, til alt slags bruk, men for proffene som lenge har sett frem til en anvendelig, lyssterk og fremfor alt sylskarp zoom, blir det ikke bedre enn dette. Den optiske ytelsen er nær lytefri for et objektiv av denne typen, som man bør forvente til prisen, og det lover godt for fortsettelsen for Canons ferske EOS R-system.
Les videre med LB+
Årets beste tilbud
Tilgang til ALT innhold i 4 uker for 4 kr
LB+Total måned
Tilgang til ALT innhold i 1 måned
LB+ Total 12 mnd
Tilgang til ALT innhold i 12 måneder (Mest å spare)
- Tilgang til mer enn 7500 produkttester!
- Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
- Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
- L&B TechCast – en podcast av L&B
- Deaktiver annonser