: Canon PowerShot G1 X

Kompetent kompakt

Canons halvproffe G1 X, er det råeste kompaktkameraet med zoom som finnes. Det er ikke dermed sikkert at du bør kjøpe et.
Lyd & Bilde mener
Høy optisk ytelse Klasseledende bildekvalitet
Høy pris Trang søker Stort og klumpete
Spesifikasjoner
  • 14,3 megapiksler CMOS bildebrikke
  • 28-112mm 4 x zoom f2,8-5,8
  • 1080/24fps HD-video
  • 7,6 cm vribar LCD, 920.000 punkter
forfatter

Hvis man er ute etter det aller beste kompaktkameraet, vurdert etter bildekvalitet selvsagt, og krever at det skal være zoom, er saken klar. Da er det ingen ting som er i nærheten av Canon PowerShot G1 X. Men man skal ikke se til kompaktkameraer for å finne de største utfordrerne til kameraet.

Man skal ikke la seg lure av det ikoniske Canon G-designet, som har eksistert siden G7 kom i 2006. PowerShot G1 X er et helt annet kamera. Med en helt ny 14,3 megapiksler bildebrikke, som har en bildeflate omtrent på størrelse med micro Four-Thirds-kameraene til Olympus og Panasonic. Beskjæringsfaktoren sammenlignet med tradisjonell 135 mm film (24 x 36 mm bildeflate), er x 1,85. Hvilket betyr at bildebrikken i G1 X bare er ørlite større enn i for eksempel et Olympus PEN E-P3. Som faktisk er et seriøst alternativ til G1 X.

Større bildebrikke
Og deri ligger utfordringen til Canon-kameraet. Det distanserer seg fra proffkompakter som Nikon P7100, Olympus XZ-1 og FujiFilm X10, med en overlegent mye større bildebrikke, samt at størrelse, pris og spesifikasjoner omtrent er på linje med kompakte systemkameraer. Selve kamerahuset er bygget rundt det eksisterende PowerShot G12, med full manuell kontroll over kameraet på tydelig merkede knapper og ratt. Det har også en optisk søker, som G12, men dessverre er den like trang og ubrukelig og rent ut latterlig sammenlignet med søkeren på FujiFilm X10. Siden bildebrikken er over seks ganger så stor som på G12, er nødvendigvis det fastmonterte zoomobjektivet med integrert, optisk bildestabilisator, også større på G1 X. Canon har valgt å holde bildebrikken i 4:3 høyde/breddeformat, og ikke 3:2 som er vanlig på APS-C brikkene Canon bruker i speilrefleksene sine. Dermed har de klart å holde bildesirkelen mindre, og objektivets diameter og størrelse nede.

Full kontroll med manuell eksponering.

Zoomobjektivet strekker seg fra 28 til 112 mm. En ganske sjenerøs rekkevidde  –  4 x zoom – mot kitobjektivene til kompakte systemkameraers 3 x zoom. Lysstyrken er ikke så verst på vidvinkel, med f2,8 mot det langt mer vanlige f3,5, mens i teleenden er største lysåpning moderate f5,8. På 85 mm brennvidde som er sammenlignbart med en typisk 18-55 eller 14-42 mm zoom til et kompakt systemkamera, blir største blenderåpning hos G1 Xs f5,6.

Som G12 har også G1 X en vribar 7,6-cm skjerm, med 920K punkters oppløsning. Skuddhastigheten er 4,5 bps, men kameraets buffer stopper eksponeringene etter seks bilder. Kameraet støtter ikke bare råfilformat, men 14-bits råfiler, noe som bør bety bedre fargedynamikk. Og større fleksibilitet for fotografer som etterbehandler råfilene fra kameraet. Kameraet lagrer film i 1080/24 fps HD-kvalitet, og .mov (H.264) filmformat. Og har sågar en startstopp-knapp for videoopptak på baksiden.

Betjening
PowerShot G1 X er et stort kamera. Til kompaktkamera å være. Det er mye større og tyngre – 535 gram – enn de nevnte proffkompaktene, men også sammenlignet med G12. Det er faktisk større enn Panasonic Lumix GX1 (med PZ 14-42 mm zoom), og Olympus PEN E-P3, som er de to beste kameraene med nesten tilsvarende bildeflate, og som deler 4:3-formatet til G1 X bildebrikke.

Svingbar skjerm og optisk søker.

Søkeren er allerede nevnt. Resten av kameraet er tillitvekkende funksjonelt og oversiktlig. Det går kanskje ikke ned i lommen, men knapper og ratt er heller ikke så små at de blir knotete å betjene. Et lite, gummiert håndgrep og en gummiflate på baksiden, gir et sikkert grep. Ringen rundt zoomobjektivet, kan ikke brukes til å velge brennvidde med. Den kan derimot tas av, om man skal bruke objektivadaptere på kameraet. Innstillingshjulet på fronten, kan programmeres til å velge brennvidder i trinn, 28, 35, 50, 85, 100 og 112 mm, men bare når programautomatikk er valgt. Ellers må zoombryteren rundt utløseren benyttes.

Bildekvalitet
Canon liker å fortelle at de har valgt en så stor bildebrikke (18,7 x 14 mm) for at bildekvaliteten skal være på høyde med et speilreflekskamera. Og tar man CMOS-bildebrikken på 18 Mp i et Canon EOS 600D, som måler 23,3 x 15 mm, skal ytelsen være sammenlignbar med de 14,3 Mp som bildebrikken i G1 X har. Det er det ikke vanskelige å se.

Annonse

Skarpheten og detaljgjengivelsen er superb. Oppløsningen er fortreffelig, og man kan fint skrive ut bilder i posterstørrelse fra G1 X. Den optiske skarpheten er bemerkelsesverdig god. Faktisk over alle brennvidder. Selv full blender på 28 mm, ga meg bare beskjedent tap av hjørneskarphet. Pussig nok var det større avvik mellom sentrum og hjørner på f4,5 og 50 mm, men ellers, strålende optisk ytelse. Med svært beskjeden og bare unntaksvis kromatisk feilbrytning.

Full kontroll med manuell eksponering.q

Bildestøy er ikke et tema før ved 1600 ISO. Og da er det ikke rare greiene, med bare marginal kornstøy. Det er først ved 3200 ISO at man bør være på vakt, særlig i lite lys. Og 12800 egner seg ikke til stort mer enn beskjedne utskrifter. Kameraet er ikke akkurat raskt til å fokusere. Autofokusen trenger litt tid på seg, sammenlignet med GX1 og P3 i hvert fall. Og er helt ubrukelig på serieopptak hvis motivet kommer skrått på. Da er kanskje første bilde skarpt. Eksponeringsautomatikken hadde en tendens til å undereksponere motiver med mye lys og kontrast. Men det er bedre enn overeksponering. Bildedynamikken og fargetonene er langt bedre enn det er mulig å oppnå med en G12, og faktisk fullt på høyde med bildefiler fra EOS 600D. Selv HD-video er fremragende på G1 X. De innebyggede mikrofonene leverer klar lyd med lite støy, bildene er rene og skarpe, med svært lite flimring og artefakter.

Konklusjon
Canon har langt på vei sine ord i behold, når de sier at bildekvaliteten fra G1 X er på høyde med kvaliteten fra et EOS speilreflekskamera. Det samme er prisen. Autofokus, eksponering, og fleksibiliteten er ikke det. Der er kameraet mer på linje med proffkompakter det er naturlig å sammenligne med.

Olympus XZ-1 og FujiFilm X10 er mindre og mye rimeligere alternativer. Og med betydelig bedre lysstyrke. De kan begge fange det samme motivet som et G1 X, men trenger ikke skru opp ISO-følsomheten like mye, fordi de kan bruke blender 1,8 eller 2,0. Dermed jevner forskjellene i bildekvalitet mellom de tre seg ut.

Størrelsen og ikke minst prisen, kan bli Canon-kameraets største problem. Man kan nemlig finne kompakte systemkameraer som både er mindre og billigere, med tilsvarende bildekvalitet. Og har fordelen av utskiftbar optikk.

Har du dette produktet?
Gi din karakter.
Stemmer: 0

Samlet score:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

forfatter

Lasse Svendsen

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.
Annonse
Annonse

Aktuelle tilbud

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.

Les også