TEST: Canon EOS R8

Canons nye budsjettmodell viser at man slett ikke behøver å selge en nyre for å få et godt kamera. Det kompakte og hendige EOS R8 er et godt kjøp for mange, men ikke alle. Det er først og fremst et ypperlig kamera for de som ikke fotograferer sport, eller trenger videoegenskaper på proffnivå. 

Ikke for det, EOS R8 er et ganske potent kamera i sin klasse. 10-bits C-Log3 video med HDR PQ i 4K med 340 mbps, er meget respektabelt, og 30 RAW-bilder i sekundet er rett og slett imponerende. 10-bits HEIF stillbilder er underkommunisert, men også en klar fordel. Det samme er muligheten for å kunne velge fokusmodus ut motivet. 

Men det mangler innebygget bildestabilisator, som gjør deg avhengig av at objektivet har stabilisering. Bildestabilisator er til god hjelp, ikke bare på stillbilder i lite lys, men også når man filmer.

Kameraet er basert på Canons minste og billigste fullformatkamera i EOS R serien, EOS RP, men med den samme 24 Mp bildebrikken vi kjenner fra EOS R6 Mark II. Derfor er mange av de tekniske egenskapene nesten identiske med EOS R6 II.

Men ikke alle. 

Søkeren er litt mindre og har lavere oppløsning. Den innebyggede bildestabilisatoren er fjernet i EOS R8, og skuddtakten er halvert med mekanisk lukker. Kameraet har bare én kortplass, og det kan ikke ta opp video i RAW, og støtter heller ikke ProRes RAW video til ekstern opptaker. 

Batteritiden er lavere og det kan heller ikke bruke Canons BG-R10 batterigrep, men det kan bruke XLR-adapteren som gir deg muligheten til å bruke fire mikrofoner.

30 bps RAW

Man kan øke skuddtakten til skuddhastighet 30 bps RAW-filer med elektronisk lukker, eller opptil 40 bps med jpeg-filer. Råfilene lagres i Canons eget CR3 råformat, og man kan velge pre-shoot som lagrer bilder i minnet når man trykker utløseren halvveis ned, helt ned sender 15 bilder rett til minnekortet. 

Sånn kan man faktisk få skarpe bilder av motivet i akkurat det rette øyeblikket.

Det ikke verdens raskeste kamera med mekanisk lukker, og jeg oppdaget at autofokusen som er lynrask og svært presis, ikke hadde de samme sporingsegenskapene som EOS R6 II på bevegelige motiver og 40 bps.

Selv om man kan velge mellom personer, og øye-, ansiktsbasert autofokus, sporing av dyr, og kjøretøy.

Kompakt kamerahus

Kameraet er til forveksling likt med EOS RP. En bryter for stillbilder og video har erstattet strømbrytere, som er flyttet til låseknappen over innstillingshjulet til høyre. Programhjulet har mistet den ene av tre minnebanker, men fått en meny for kreative filtre.

Håndgrepet er lite, men funksjoner, og to innstillingshjul kombinert med M-Fn – funksjonsknappen, gir deg raskt tilgang til umiddelbare innstillinger og sekundære funksjoner. Den ene SDXC-kortplassen støtter UHS-II minnekort. På den venstre siden har kameraet kontakter for mikrofon, hodetelefoner, fjernkontroll, USB-lading – og HDMI.

Kameraet mangler styrepinne på baksiden, så man må flytte fokuspunkter med fingeren på den vribare skjermen i stedet. Søkeren er stor, men ikke veldig skarp sammenlignet med EOS R6 II.

Bildekvalitet

Bildebrikken kjenner vi fra EOS R6 II, eller sagt på en annen måte, bildekvaliteten er så lik den vi kjenner fra R6 II at det må være den samme 24 Mp CMOS-brikken.

Kameraet lagrer jpeg, 14-bits råfiler, og som ventet 10-bits HEIF, og Canons komprimerte CRAW råfilformat. Videoopptak i 4K60/50p er begrenset oppad til 30 minutter, men hele 120 minutter i 4K/30/25/24p.

Videoopptak ser strøkne ut på vår 75-tommers Sony 8K TV. Det er knapt synlig rolling shutter, og den eneste artefakten er at autofokusen på 15-30mm zoomen ikke alltid henger med i svingene. Men er man stø på hånden kan man enkelt flytte fokuspunktet på pekeskjermen.

Canon har bygget inn en slags kompensering for fokuspusting, som fungerer med enkelte av Canons RF-objektiver. RF 15-30mm F4,5-5,6 IS STM, som fulgte med vårt testeksemplar er ett av dem, og det fungerte fint sammen med R8 på videoopptak. 

Det er ikke mulig å se forskjell på bildene fra EOS R8 og R6 II, og det betyr at bildedynamikken er helt i toppen. Det er synlige detaljer i skyggene, og det skal mye til før det brenner ut i høylysene. Oppløsningen er ikke på nivå med Sony a7 IV eller EOS R3 for den del, men bildekvaliteten fra kameraet er upåklagelig. Hudtoner i bilder fra jpeg-filene er godt mettet, med en liten ekstra glød, men råfilene er ikke så flate som fra Sony-kameraet. Det er mye å gå på i etterbehandling og der behøver man heller ikke bekymre seg for mye for støy. Som ikke er særlig merkbar før man når 12800 ISO.

Konklusjon 

Canons lille EOS R8 leverer svært høy bildekvalitet, og ikke minst videokvalitet. Autofokusen er lynrask, men ikke like presis på serieopptak som fra EOS R6 Mark II. Kameraet mangler bildestabilisatoren til R6 II, men ellers er det et meget godt valg for de som vil ta steget til et nytt fullformatkamera. Canon EOS R8 er mye kamera for pengene, er lett å få knallfine bilder med, og passer fint for nybegynneren som vil lære mer.