: 
Anvendelig Canon-zoom

Med brennvidder fra 24mm vidvinkel til 105mm tele, er Canons oppgraderte normalzoom et rimelig og anvendelig alternativ til det langt dyrere 24-70mm med blender 2,8. Her sparer man flere tusenlapper, og får mye større rekkevidde for pengene. Da er det ikke sikkert at man bryr seg om litt dårligere lysstyrke på blender 4.

Canon-zoomen rekker over et så stort område at de fleste kan klare seg med bare denne, til svært mange ting. Den kan være med på jobb, ferie, i bryllup og fungerer stort sett til alt fra landskap til portretter. Dessuten er den værtettet og tåler ruskevær og med innebygget bildestabilisator, gir den deg litt skarpere bilder på lengre lukkertider.

Tatt i betraktning den påkostede konstruksjonen, er ikke prisen så ille. Canon har oppgradert optikken innvendig også. Med et bedre antirekfleksbelegg og to ekstra blenderlameller, sammenlignet med forgjengeren. Bildestabilisatoren er også oppgradert. Den gir deg ett ekstra trinn kompensasjon, som betyr at den fungerer med fire trinn lavere lukkertid. Innenfor rimelighetens grenser.

Som alle Canon-objektivene i den påkostede L-serien, er konstruksjonen meget solid. Lettmetall, polykarbonat og værtettende pakninger, er tillitvekkende. Knapper finnes for manuellfokus, bildestabilisator og zoomringen kan låses på 24mm.

Knakende god sentrumskarphet

Dette er objektivet Canon leverer sammen med fullformatkameraet EOS 5D Mark II, så vi testet de sammen, og forventet enestående bildekvalitet. Eller, jeg har brukt forgjengeren EF 24-105mm f4 flere ganger tidligere, og den optiske ytelsen ligger et stykke bak EF 24-70mm f2,8 II.

Les testen av EF24-70 her:

Men den er bedre enn forgjengeren, bare ikke så mye som jeg håpet. Jo, her er det mindre kromatisk feilbrytning. Forsvinnende lite faktisk, og det er ikke særlig følsomt for strølys. Selv ikke på 24mm vidvinkel, hvor den fremre linsegruppen ligger helt inn i det fremre linseelementet. Skarpheten er også fremragende, men stort sett i sentrum, og ikke på alle blendere.

Linjefortegningen er betydelig tønneformet på 24mm og dreier til moderat puteform etter 50mm, og vignetteringen (lystap i hjørner) er markant på blender 4. Det høres kanskje deprimerende ut, men det vises best på testplansjene. På vanlige motiver – bortsett fra arkitektur – er det mindre sjenerende. Portretter fungerer fint på 105mm brennvidde og blender 4. Da er det kledelig med litt uskarpe hjørner, for skarpheten i store deler av sentrum er fremragende. Det er den på alle brennvidder faktisk.

Men på 24mm og f4 til f5,6, er uskarpheten i hjørner og vignetteringen betydelig. Den beste ytelsen får man fra f5,6 til og med f8, med svakt fall i skarphet fra f11.

Autofokusen er stillegående og kjapp, noe som gjør Canon-zoomen godt egnet til videoopptak, men også til action hvor hvert bidige bilde skal være skarpt. Kan man leve med at det ikke er perfekt ytelse på alle brennvidder og blendere, og holder seg innenfor zoomens begrensninger, er objektivet et fint og solid allroundobjektiv til en mengde av Canons speilreflekser med mindre APS-bildebrikker.

Men det er ikke den beste zoomen til fullformatkameraene.