: Epson EH-TW5500

Skikkelig hjemmekino får man først med stort bilde på lerret. Med stadig bedre kvalitet til mindre penger kan en god HD-projektor fremstå som et fristende valg for mange som egentlig vurderer en stor flatskjerm. De siste generasjonene blant digitale projektorer med full 1080 HD på opptil 300 tommers lerret, er blitt så bra at bildet fremstår som skarpere, mer kontrastfylt og detaljrikt enn på kino. Med en HD-projektor kan hvem som helst få bedre filmkvalitet hjemme enn man får på de fleste kinoer.

Den nye Epson EH-TW-5500 er Epsons nye toppmodell blant hjemmekinoprojektorene med full 1080p HD, og når den er riktig kalibrert, kan man få en bildekvalitet som ikke står mye tilbake for dobbelt så dyre projektorer. TW5500 koster under 30 000 kroner og har fått rekordkontrast for en LCD-projektor. Hele 200 000:1 er den teoretiske kontrasten, langt høyere enn fra forgjengeren som maksimalt nådde 75 000:1 i kontrast fra tre full-HD LCD-bildepaneler – ett for hver primærfarge i RGB med full 1920 x 1080p oppløsning i 16:9 bredformat.  Nå er det knapt mulig å oppnå så høy kontrast i praksis, men med opptil 200 000:1 i oppgitt kontrast, har man mye å gå på når projektoren installeres hjemme. Som TW5000 før den kan også TW5500 benyttes i et ekstra bredt filmformat med 2.35:1 – som på kino – når den brukes sammen med en separat anamorfisk linse, plassert foran projektorens 2,1 x zoomobjektiv.

Epson TW5500 er priset til 29 990 kroner, men har allerede falt til ”markedspriser” rundt 26 000 kroner, som er hva forgjengeren TW5000 kostet veiledende. Begge bruker en HQX Reon VX bildeprosessor fra anerkjente Silicon Optisk, og har alle innstillinger som kreves i oppsettmenyen for å kunne benytte ISF-godkjente* kalibreringsparametere av projektorbildet. Hvilket er projektorens store fordel, på den måten at man da kan klemme ut et fremragende fett projektorbilde. Men først etter omfattende kalibrering av bildekvaliteten. Se for øvrig egen rubrikk om kalibrering for å se før og etter.

Oppsett
Projektoren veier 7,5 kg og er kompakt nok til at man kan henge den i taket med et standard takfeste. Kjøleviften blåser ut på fronten, så den kan plasseres i en hylle. Den blanksorte overflaten fra TW5000 er byttet ut med mattsort, som gir nesten null reflekser i rommet. For øvrig er de to modellene temmelig like, med to HDMI-innganger, og det følger derfor med et kabeldeksel som man kan skru på for å skjule ledninger når den er takmontert, og fjernkontroll med bakgrunnsbelyste taster.

Noen autofokus finnes ikke. Man må fokusere manuelt, zoome inn utsnittet manuelt og tilpasse objektivforskyvning med to manuelle innstillingsratt, som dessverre ikke er noen presisjonsinstrumenter. Skrur man på rattet for vertikal justering av bildet på lerret, forskyver den horisontale innstillingen seg, og vise versa.

Når projektoren er plassert og Fujinon-objektivet stilt inn korrekt, kan man utmerket godt bruke den i Epsons ferdigjusterte Natural-innstilling. Men da er ikke potensialet for bildekvalitet i nærheten av hva Epson-projektoren virkelig klarer.

Bildekvalitet
Ved første øyekast ser bildekvaliteten fantastisk bra ut. Rene og mettede farger skaper et overveldende inntrykk i kombinasjonen med sortnivået og kontrasten TW5500 har i grunninnstillingene. Men hvit snø, skyer eller hvite objekter har et synlig varmt fargestikk som rykker bildet vekk fra naturlig og nøytralt. Noe som også er synlig i scener med hudtoner i – tilsynelatende – dagslys. Og hvor ble det av detaljene i skyggene? Sammenlignet med den dobbelt så dyre JVC D-ILA HD950, mangler TW5500 både kontrastgraderingene og fargespekteret som gjør bildet så levende og troverdig at man klyper seg i armen.

Epson har satt inn en ny dynamisk blender (iris) som justerer kontrast – og lys – automatisk, i enten en normal eller ekstra rask modus. Den er mer stillegående enn på forgjengeren, men bråker mer enn Sonys blenderlameller på deres HD-projektorer med dynamisk iris. Epson-projektoren har faktisk en velfungerende Frame Interpolation – FI: interpolering med fire ganger så mange bilderammer per sekund – som øker bildefrekvensen fra filmformatets 24 til 96 fps. Den kan stilles i tre trinn foruten av, men Low fungerte aller best med knapt synlige artefakter og meget myke og flimmerfrie bildeoverganger. Man merker knapt at FI er på, samtidig som den klassiske bildeflimringen man får ved 24 fps er blåst bort.

Like bra er ikke Epsons Super Resolution som kan gi en merkbar oppskarping av bildet i tre trinn, eller slås helt av. På trinn én kan man få en viss gevinst på oppskalering av DVD-filmer, men den er helt uten hensikt sammen med Blu-ray-filmer, og bør brukes med forsiktighet og aldri på maks, som er trinn tre, for ikke å introdusere mer bildestøy.

Når man har varmet opp projektorlampen og ladet inn den første filmen, bør man i det minste justere kontrast og lysstyrke slik at man får en viss balanse mellom lyset i rommet og lyset fra projektoren. Velg gjerne Natural, men min erfaring er at kan lønne seg å prøve seg frem med innstillingene av irisen, og velger man ECO-innstilling vinner man lavere viftestøy, men taper lys. I et mørkt rom er ikke det så kritisk, men husk at fargebalansen og kontrasten endrer seg betydelig når man velger ECO-innstilling, så da må man justere farger, gamma, kontrast og lysstyrke på nytt.

Potensialet i TW5500 er så stort at jeg vil anbefale alle å vurdere proffkalibrering. Grovkalibrering kan tilsynelatende se fett ut, men det er først etter omfattende justeringer med måleutstyr at man får så optimal fargegjengivelse, kontrast og fargetemperatur at man virkelig får valuta for pengene med en TW5500.

Bahamas-scenen fra Bond-filmen Casino Royale på Blu-ray, er en hard nøtt å knekke for projektorer som med Frame Interpolation skal fjerne småhakking på raske panoreringer som landingen av sjøflyet i scenen, men TW5500 klarer kunststykket å skape myke bevegelser uten hakking når Low-innstillingen er valgt. Med maks FI i high-innstillingen blir bildet nesten for virkelighetsnært, og ser ut som en sylskarp hjemmevideo i full HD skutt med 50 fps. Det filmatiske uttrykket med den svake 24 fps-flimringen er fullstendig borte. Medium- eller Low-innstillingene fungerer altså bra med FI, så får puristene grøsse på ryggen så mye de vil.

Fargegjengivelsen etter kalibrering går fra varmt til nærmest nøytral. A-B-testing med en grovkalibrert og en proffkalibrert TW5500, viste hvor mye det er å hente på kalibrering. Fargestikket var fra marginalt til nøytralisert på den kalibrerte utgaven. Etter å ha dempet lysstyrken ytterligere, ga projektoren et sortnivå som ikke stod tilbake for det beste vi har sett i prisklassen. Selv om verken sortnivået eller kontrastomfanget i praksis var helt på høyde med JVC HD950, var det så bra håndtert at det er vanskelig å forlange mer til prisen av en TW5500.

Konklusjon
Til vi får testet de nyeste projektorene i samme prisklasse fra Sony og Panasonic, er Epson EH-TW5500 referansen i prisklassen. Den kombinerer fargegjengivelse med fremragende kontrast og skarphet, og har en Frame Interpolation-krets som faktisk virker etter hensikten. Ulempen er at man bør kalkulere inn kalibrering for å få optimalisert bildekvaliteten. Bare da er dette en HD-projektor som står til seks.