: ECC 1 og ECI 5

Det kan være vanskelig å forstå at en CD-spiller til over 17.000 og en integrert forsterker til drøye 23.000 kroner kan gi mye for pengene. Men når et komplekst musikksignal skal forvandles til et tredimensjonalt lydbilde stort nok til å formelig gå inn i, må finverktøyet frem. Ørene er uhyre nøyaktige instrumenter, og hjernen er i stand til å tolke detaljer som er vanskelig å måle. Derfor låter to produkter aldri likt, og man kommer liksom aldri helt i mål i søken etter den perfekte lyden. Hi-fi er presisjonsarbeid, akkurat som å lage det beste urverket. Prøv å fortelle en urmaker at en klokke bare er en klokke…

Verdenskjent
Electrocompaniet er verdenskjent for sine produkter, helt siden deres ”The 2 Channel Audio Power Amplifier” ble lansert i 1976. Da det amerikanske menighetsbladet The Audio Critic testet forsterkeren, landet dommen: “Audio freaks – eat your hearts out. This is the world’s best sounding amplifier.”

Utviklingen har naturligvis gått videre, og Electrocompaniet henger fortsatt med i de teknologiske svingene. Denne gangen med den helt nye CD-spilleren ECC 1 og den integrerte forsterkeren ECI 5. To produkter med samme klassiske visuelle uttrykk som Electrocompaniet er kjent for: svart, blank overflate, med gullfargete knapper. Forsterkerens lydnivåindikator på frontpanelet er et sirkulært, blått lys som tennes fra venstre mot høyre – med klokka – etter hvor høyt man vrir lyden. Det eneste som ikke imponerer med utseendet, er de triste fjernkontrollene i plast…

Stemningen settes med ”One Hell of a Party” fra plata ”Pocket Symphoni” av franske Air. En rolig elektronika-låt med distinkt perkusjon, et luftig synth-teppe og gjestevokalist Jarvis Cocker, tidligere frontfigur i brit-pop-gruppa Pulp. Bassgitaren går dypt, så også basstromma, og stemmen til Jarvis henter brystklang fra langt nede i kjelleren. Musikken trives med et oppsett som leverer et luftig og distinkt lydbilde, samtidig som det er kontroll i bassen. Sammen med de store gulvhøyttalerne Dali Helicon 800 mkII tryller produktene frem et nesten magisk stort lydbilde. Et elektrisk piano til høyre i lydbildet med ganske hardt attakk smeller klart og tydelig ut i rommet, mens en annen overstyrt synth på venstre side låter krispt, med tydelig luft rundt tonene.Basstonene som runger i bunnen går ganske dypt, med raffinert overtonestruktur. Jarvis Cockers viskende, mørke stemme står i midten av det hele – et luftig og særdeles oppløst og deilig lydbilde. Med balansert kabling mellom CD-spiller og forsterker (fra Synergistic Research) er lydbildet større i både bredde og dybde enn med ubalansert RCA.

Kvinnevokal
Electrocompaniet favoriserer ingen type musikk i stor grad, men kvinnevokal fra singer-songwriters som Sarah McLachlan, Fiona Apple og Brandi Carlile kryper spesielt godt innunder huden. Dette fordi det særskilt er i overtonene at elektronikkduoen til Electrocompaniet skinner. Stemmene kommer ut luftig men samtidig kraftig, mens det også holdes god kontroll på musikken rundt.

Svakheter?
Det er ingen umiddelbare svakheter med produktenes lydkvalitet, men skal vi trekke frem noe, er det at det mangler litt fokus i dypbassområdet. Dette er ikke fullt så klangrikt og stramt som vi kunne ønske oss, slik at bassinstrumentene sklir noe ut i sitt dypere register. Fokuset er hevet mer opp i frekvensnivå, sammenliknet med flere av de nærmeste konkurrentene.

CD-spilleren sammenliknet
Sammenliknet med den rimeligere CD-spilleren CD-S2000 fra Yamaha, er lydbildet tydelig åpnere og med flere klangfarger hos Electrocompaniet ECC 1. Yamaha-spilleren låter fint og fyldig, men har ikke samme oppløsning i det øvre registeret. Electrocompaniets CD-spiller er en god del dyrere. Men 12.000 kroner for Yamaha-spilleren er da også en seriøs prislapp, og siden vi vet at den hevder seg godt i sin prisklasse, er den ikke et håpløst sammenlikningsgrunnlag. Går vi så opp til den 23.000 kroner dyre spilleren ved navn CD One fra svenske DLS (test kommer siden!), har denne en mer fokusert dypbass enn ECC 1. Den samplete kontrabassen på den groovy trip-hop-låta ”All in Your Hands” av engelske Lamb, fra plata ”Fear of Fours”, har et mer fjellstøtt fundament helt i bunnen. Men dette er da også den eneste fordelen DLS har over Electrocompaniet. Kontrabassens overtoner kommer vesentlig bedre frem med den norske spilleren, hvilket gjør strengeanslagene krispere og tydeligere. Stemmen til vokalist Lou(ise) Rhodes er i virkeligheten litt nasal, og hun har godt med kraft. DLS er mer tilbakelent i overtoneområdet, som også gjør lydbildet litt mer snevert og ikke så dypt. I mine ører er ECC 1 en bedre spiller totalt sett.

Forsterkeren sammenliknet
Når forsterkeren ECI 5 sammenliknes med Yamaha A-S2000, er forskjellene noe av de samme som mellom CD-spillerne. Yamaha-forsterkeren kommer til kort mot ECI 5 på raffinement i overtonene og fundament i dypbassområdet. Men nå snakker vi også om en større prisforskjell, hele 9.000 kroner.

Det er mer interessant å sammenlikne med en annen nordmann, Hegel H200. En av våre favoritter til 20.000 kroner. Hegel har mer tyngde enn Electrocompaniet i bassen og et generelt større kraftoverskudd når man spiller høyt. I overtoneområdet er det imidlertid fort delte meninger om hvem som er best. Hegel er mykere i toppen, uten at den virker tilbakelent av den grunn. Men Electrocompaniet oppleves som en anelse luftigere. Det er vrient å si hvilken som er best. ECI 5 er definitivt verdt pengene og kanskje vel så det, men den oppleves ikke som det samme funnet som ECC 1.

Konklusjon
Electrocompaniets CD-spiller ECC 1 og forsterker ECI 5 utgjør en elektronikkduo som forvandler rommet til et musikalsk kosmos. Musikken gjengis meget tredimensjonal, med eksepsjonell dynamikk og oppløsning – helt fra mellombassen og opp til de lyseste overtoner. Det skilles meget godt mellom instrumentene, og det holdes god kontroll på alt som skjer – og man kan spille høyt. Lyden er fabelaktig på både akustisk og elektronisk musikk! Eneste aber er at dypbassområdet ikke er fullt så fokusert som vi ønsker. Det oppleves en liten anelse slankt, hvor noen konkurrenter banker litt hardere her. CD-spilleren er det aller største funnet til prisen, da den utkonkurrerer det aller meste i sin prisklasse. Forsterkeren er også meget bra, men konkurransen her er litt tøffere. Det eneste vi virkelig savner, er mer påkostete fjernkontroller.