TEST: Denon DCD-1700NE

Mens de analoge vinylplatene blir mer populære år for år, har det gått den andre veien med CD-mediet. Siden toppen i 2000 er salget falt med omkring 95 prosent. Skulle du ha lyst til å utvide musikkutvalget, kan du ofte hente hele CD-samlinger gratis i nabolaget. Noe som er fint da det stort sett er umulig å finne en butikk som selger nye CD-er.

Dermed låter det som vanvidd å sende en ny og ambisiøs CD-spiller på markedet. Men etter flere års pause sender alle de store hi-fi-produsentene nå ut nye modeller. Vi har testet flere det siste året.

Denon DCD-1700NE ligner på betryggende vis den klassiske stereokomponenten den er. Den solide aluminiumsfrontplaten matcher Denons andre hi-fi-komponenter. Og den er nesten lik den dobbelt så dyre DCD-A110, som vi testet i 2020.

Slektskapet til jubileumsmodellen er ikke bare overfladisk. DCD-1700NE har flere av de samme kretsløpsløsningene som DVD-A110. Og de samme begrensningene.

Kan den ikke noe annet?

Til en pris på 17 998 kr er Denon DCD-1700NE oppnåelig for de fleste, men fortsatt så smertelig dyr at man spør: Kan den ikke noe annet?

Ja og nei. DCD-1700NE kan både spille CD-er og de høyoppløste, men sjeldne SACD-platene. Og den kan også spille musikkfiler fra CD- og DVD-medier. Men ikke noe annet enn det.

Dert er ingen nettverksfunksjoner eller strømming. Og den har heller ingen digitalinnganger. På baksiden av det store kabinettet er det bare et par RCA-kontakter til analog lyd, samt optisk og koaksial digitalutgang. Dessuten et par minijack-kontakter til fjernstyring.

Få funksjoner

Displayet i DCD-1700NE er klart og lett å lese. Men det gir ikke mye informasjon, da CD-teksten ikke støttes. Det er lenge siden jeg har sett en spiller som ikke var i stand til å vise titler på musikken.

Knappen Pure Direct slår av digitalutgangen for å begrense risikoen for støy i de analoge kretsløpene. Dermed slukkes displayet også.

Det følger med en fjernkontroll til DCD-1700NE. Men selv om den er stor og omfattende, mangler flere viktige funksjoner. Man kan derfor bare åpne CD-skuffen fra en knapp på frontplaten, men ikke med fjernkontrollen.

Frem- og tilbakespoling i musikken er en funksjon som CD-spillere har hatt siden forhistorisk tid på 80-tallet. Men det gjelder ikke DCD-1700NE. Man kan bare hoppe til neste eller forrige musikkstykke. Denon understreker at CD-telleverket er Denons eget. Kanskje det eneste på markedet hvor spolefunksjonen ikke er implementert?

Samme DAC-chip som storebror

Digitalkonverteren i DCD-1700NE er bygget over Burr-Brown PCM1795. Det er en meget anerkjent DAC-chip med hele 32-bit oppløsning, som med 15 år på baken har blitt en klassiker. Den samme kretsen brukes i den luksuriøse DCD-A110, men det brukes imidlertid dobbelt så mange av dem for å tvinge støygulvet enda lengre ned.

Lydkvaliteten

Oppsettet og å ta den i bruk er enkelt. Den består bare av å koble til strømmen, koble RCA-utgangene med forsterkeren og legge en CD i skuffen – som åpner seg demonstrativt langsomt.

Og så med ett når musikken begynner å flyte, forsvinner enhver frustrasjon over manglende nettverksfunksjoner, informasjonstomt display og den rotete fjernkontrollen.

For den låter kjempeflott. Det er en umiddelbar varme og nærhet over DCD-1700NEs måte å spille musikk på som det er vanskelig å ikke like.

Jeg setter i gang med testklassikeren I’m Confessin’ fra Jazz at the Pawnshop. Låten er eldgammel, og jeg kjenner den til hver minste detalj. Men i dag er det litt morsommere og hyggeligere å være med som lytter i den svenske jazzklubben.

Koret fra tittelsporet på Philips Glass’ Koyaanisqatsi kjenner jeg også til hver detalj. Men kanskje ikke likevel. For stemmene virker litt mer nærværende og fysiske enn jeg er vant til.

Nå skal det ikke bare være pling-plong-musikk, og Rise of the Triads med Code Elektro setter rommet i bevegelse og avslører at DCD-1700NE har en glimrende dynamikk. Men det er ikke tid til å danse i arbeidstiden …

Gjengivelsen av den akustiske scenen på konsertsalsopptaket som Telarc-utgaven av Johann Strauss’ Banditen-Galopp med Cincinnati Pops er ikke den dypeste eller mest presise jeg har opplevd. Men det er klart blant de beste jeg har hørt i prisklassen. Og Denon-en strør et sjarmerende dryss av varme over det hele.

Konkurrenter

Selv om ryktene om CD-spillerens død var overdrevne, og at det så smått har begynt å dukke opp nye modeller, er utvalget av konkurrenter ikke kjempestort. En interessant konkurrent kommer fra søsterselskapet Marantz, som også er en (nesten) ren CD-spiller uten digitalinnganger og strømming – men imidlertid med avspilling av musikkfiler fra USB-lager. Marantz CD-60 utmerker seg ved en meget åpen og klar, men også litt kjøligere lyd. Hva som er best, blir en smakssak.

Konklusjon

Denon DCD-1700NE er en utfordrende og tankevekkende gjest på testbenken. Utfordrende fordi det virker gammeldags og vanskelig å fomle med fysiske CD-plater. Og tankevekkende fordi den spiller så fantastisk godt og sjarmerende.

Lydmessig er den tett på Denons jubileumsspiller – men til halve prisen. Så selv om prisen er solid, får man relativt mye for pengene.

Når det er sagt, føles det bortkastet at den gode digitalkonverteren i DCD-1700NE ikke får lov til å komme andre digitale kilder til gavn via en eller flere digitalinnganger på baksiden. Og kanskje en mulighet for å spille digitale musikkfiler på andre lagermedier enn CD og DVD.