test: Logitech G502 Lightspeed

Med sin mangekantede form er Logitech G502 en lett gjenkjennelig klassiker blant spillmus. Og du har sikkert sett den før, da G502 og dens forgjenger, G500, er noen av de mest solgte gamingmus noensinne.

Logitech G502 har i løpet av årene kommet i en rekke varianter, og vi har for bare få måneder siden testet den siste, G502 HERO. Den gangen var nyheten en ny og mer presis sensor med forkortelsen HERO (High Efficiency Rated Optical), og en oppløsning på 16 000 punkter per tomme i stedet for 12 000.

Nå har G502 Lightspeed landet på skrivebordet, og nyheten denne gangen er trådløs forbindelse. Som navnet tilsier, brukes ikke Bluetooth, som er altfor langsomt og ustabilt til spillbruk, men Logitechs egen Lightspeed-adapter.

Utviklingen er naturlig da vi i nyere tid har sett Lightspeed-utgaver av gaming- headset fra Logitech.

Les også: Test av 6 gamingmus

Selv om den har fått innebygget batteri og en trådløs mottaker, er G502 Lightspeed noen få gram lettere enn sin kablede slektning. Og vekten kan også som tidligere justeres ved hjelp av små lodd, som kan klikkes på plass bak et magnetisk deksel, som også gir adgang til «garasjen», hvor USB-adapteren kan plasseres under transport.

Kantet og håndvennlig

Logitech G502 Lightspeed er tross sine mange skarpe kanter, strengt ergonomisk. De i alt 11 programmerbare knappene er strategisk plassert og har forskjellige former, og er lette å treffe uten at man tar feil i farten. Og så ser det skikkelig tøft ut samtidig! Musen ligger godt i hånden, men passer med sin lave, slanke form best til en forholdsvis liten hånd.

Det er innebygget RGB-lys som kan synkroniseres med andre Logitech-enheter. Men kun i logoen. Hvis man ønsker fest og farger på spillet, har for eksempel Asus langt mer iøynefallende modeller.

Lightspeed-adapteren er en bitteliten USB-dongle. Det følger også med en micro-USB-adapter til adapteren. Men da den har hunstikk, må man i så fall skaffe seg en adapterkabel til adapter-adapteren. USB-C støttes til gjengjeld ikke. Man får også en USB-kabel med til lading. Men da den er både lang, lekker og bekledd med stoff, kan den saktens brukes til å spille hvis man av en eller annen grunn vil unngå trådløs tilkobling.

Så god som med kabel

Logitech G502 Lightspeed er – ikke overraskende – akkurat så god å spille med som sin kablede forgjenger. At sensoren har en oppløsning på 16 000 DPI, er helt irrelevant med mindre man bruker et frimerke som musematte. Det viktige er til gjengjeld scanningshastigheten på 400 tommer i sekundet. Det betyr at du aldri kommer til å foreta en bevegelse som er for rask til å bli avlest. Museknappene er lette og raske, som de skal være – så tidobbeltklikk er ikke noe problem.

Den trådløse tilkoblingen er en naturlig produktutvikling fra Logitechs side, men er det også snakk om en forbedring? Bare i form av bekvemmelighet. Trådløst er behagelig, og Logitechs egen Lightspeed-adapter er både rask og stabil. Men trådløs forbindelse betyr også en betraktelig merpris, og den kan aldri bli bedre eller raskere enn kabelutgavene. Høyst like god. Og så er det fortsatt batteritiden å bekymre seg for – for hvem vil risikere å miste styringen midt under en viktig rangert match? Det kan selvfølgelig løses ved å ha med USB-kabelen og spille videre med kabel. Men da er jo forbedringen borte.

Konklusjon

At Logitech G502 er fremragende, er allerede bevist, da den bygger på et gjennomprøvet og suksessfylt konsept som har gjort den til en av muserikets største suksesser. Nå bare i en trådløs utgave og med de nyeste sensorene. Et annet spørsmål er om gamerne vil foretrekke den trådløse utgaven fremfor den kablede, som kan kjøpes for ned mot halvparten av prisen. Jeg tror at hardcore-gamerne vil holde fast på kabelutgaven, men også at det vil bli levert mange trådløse G502 over disken til mer sporadiske spillere.