: Chapter Précis

Jeg husker godt da jeg for nøyaktig to år siden fikk hjem første versjon av den integrerte Chapter Précis. En på alle måter kanonbra forsterker, som drev samtlige høyttalere den ble koblet til med presisjonen til et sveitsisk urverk. All musikk som ble sendt gjennom den kom ut av høyttalerne med en rekke detaljer jeg ikke før hadde lagt merke til. En forbannet ærlig forsterker, med masse kraft og basskontroll, og som i motsetning til mange andre analytiske og nøytralt klingende forsterkere aldri fjernet musikken fra … vel … musikken. Den beviste til fulle at det ikke trenger å være en eneste ulempe med svitsjet strømforsyning.

Uansett lydnivå spilte den møkka ut av andre forsterkerløsninger den ble satt opp mot, også vesentlig dyrere forsterkersett enn den allerede høye prisen på 65 000 kroner. Men den var ikke på markedet lenge. I utviklingen av forforsterkeren Preface Plus og effektforsterkeren Couplet 200S, hadde ingeniørene hos Chapter Electronics utviklet en bedre strømforsyningsteknologi, som de også ville putte inn i den integrerte. Forsterkeren ble kalt tilbake, for så å bli relansert i ny versjon.

Ny Précis
Chapter har valgt å ikke skifte navn på Précis. Den nye versjonen har ikke engang fått postfikset mkII etter navnet, til tross for at den utseendemessig er svært ulik. Som om forgjengeren aldri har eksistert. Den nye versjonen er mindre, og designen er mer moderne. Men det er de innvendige forskjellene som er mest interessante.

Strømforsyningen er ny og forbedret. Den jobber på 800 kHz, noe som betyr at i motsetning til en vanlig rinkjernetrafo som sitter i de fleste forsterkere, som veksler strømmen mellom pluss og minus 50–60 ganger i sekundet, regenererer Chapter-trafoen denne strømmen til å skifte 800 000 ganger i sekundet. Fordelen med dette er høyere effektivitet og en kjappere respons på musikkens krevende transienter og nivåkontraster. Forsterkeren er liten utenpå, bare 9 cm høy, 39 cm bred og 30 cm dyp. Den veier likevel 22 kg, da den har mye snacks på innsiden. For best mulig signalføring er signalbanene på kretskortene av rent gull i stedet for kobber. Alle inn- og utganger er også forgylte. Én fullbalansert XLR-inngang kunne vi godt sett doblet til to. Vanlige, ubalanserte innganger er det på sin side fire av, og det er både ubalansert og balansert forforsterkerutgang.

Fjernkontrollen er liten og nett, utfrest i aluminium som gir en høy kvalitetsfølelse. Denne styrer de viktigste funksjonene, som inngangsvalg, lydnivå og muting.

Lydkvalitet – førsteinntrykket
Rett ut av esken har den nye Chapter Précis imponerende god kontroll på de store gulvhøyttalerne Dali Helicon 800 mkII og Pioneer S-3EX, uansett lydnivå. Problemet ligger ikke i dynamikken. Men det er begrenset hva forsterkeren formidler av musikk. Den låter litt kaldt og klinisk, som om lydbildet er skåret ut med skalpell. Oppløsningen er god, lydbildet er stort, og visst kan man spille vilt høyt. Men jeg ønsker mer varme, en mer frigjort dypbass og rett og slett mer sjel og innlevelse.

Noen dager senere
De neste dagene går med til å spille mye musikk gjennom Chapter-forsterkeren. Og etter at den har fått ca. 50 timer med total spilletid, begynner det å skje ting. Bassen blir stadig dypere og mer fremtredende, lydbildet vokser mer i dybden, og det musikalske uttrykket begynner å melde seg. Klassisk musikk og jazz får mer sjel og nerve, rytmisk hiphop og rock låter mer juicy, og mister sin kalde egg. Lyden blir stadig bedre, inntil ytterligere 100 timer (gi eller ta) med spilling. Etter at forsterkeren har stabilisert seg helt, er det ingen tvil om at dette er noe av det beste jeg noensinne har hørt. Det sa jeg om forgjengeren også, men denne er enda bedre. Den er enda litt kraftigere, med en ytterligere utstrakt dypbass.

Chapter mot McIntosh
Hjemme hos redaktør Lasse Svendsen gjorde vi en meget interessant sammenlikning mellom Chapter Précis og Lasses favoritt McIntosh MA-7000, testet i forrige nummer. To forsterkere til omtrent samme pris. Men når man ser dem ved siden av hverandre er det helt sjukt hvor mye større og grommere McIntosh-en ser ut. En massiv kjempe av en forsterker, som er 24 cm høy mot Chapter sine nesten stakkarslige 9 cm. Og mens McIntosh måler 45 cm i bredden, er Chapter bare 39 cm. McIntosh-en veier også omtrent det dobbelte. Spør du så hvilken av de to fruen i huset helst kunne tenke seg, så er det ingen tvil om at valget ville falt på Chapter. Men kan den måle muskler mot McIntosh?

Svaret er ja. For med McIntosh MCD 301 som lydkilde og koblet til Dynaudios digre jubileums-høyttalermodell Sapphire, er det helt vanvittig hvor god kontroll Chapter Précis har på de temmelig tungdrevne høyttalerne. Den nominelle impedansen er på bare 4 ohm, og følsomheten er moderate 88 dB med én watt inn. Uten å gå i detalj, betyr dette at høyttalerne trenger godt med forsterkerkraft, som dessuten må ha en stabil strømlevering uansett lydnivå og frekvensområde. Og Chapter-forsterkeren viker slett ikke for McIntosh-en i dette henseendet.

Jazz
Claire Martin, signert på skotske Linn Records, er ei jazz-sangerinne som takler sjangeren med stil. Både stemmen og stilen minner litt om Diana Krall, men musikken varierer mer fra låt til låt, og gjør at ferden fra begynnelse til slutt på hvert album blir mer spennende. Bandet til Claire eksperimenterer også noe mer med rytmer, noe Chapter Précis takler til fulle. Den har stålkontroll på hele toneregisteret. Stemmen til Claire kommer meget tydelig frem, omringet av et enormt klangbilde. Instrumentene er distinkt plassert i et spøkelsesaktig gjennomsiktig lydbilde. McIntosh-forsterkeren klinger varmere og presenterer et litt fyldigere lydbilde. Chapters lydbilde er mer gjennomsiktig og detaljert, og det er større i både bredde og dybde. Det er mer stillhet i lydbildet, takket være en enda mer enorm dynamikk.

Slagkraft
McIntosh er kjent for sin basskontroll og slagkraft. Og når skikkelig rytmisk musikk står på agendaen, er det ingen tvil om at MA-7000 lever opp til navnet så det monner. Men det som er interessant, er Chapter Précis’ enda mer kontrollerte dypbass og kjappere gjengivelse av basstonene, med en tydelig klarere overtonestruktur på disse.

Men la oss ikke bli overivrige og utnevne Chapter-en som utvetydig bedre. De konstruksjonsmessige valgene med McIntosh-forsterkeren er fullt bevisste, og at den oppleves en anelse tregere gjør at bassen låter varmere og fyldigere. Og mange elsker disse produktene nettopp av denne grunnen. Forsterkeren farger ikke mye, bare akkurat nok til å gjøre musikken noe mer rosenrød. Ta for eksempel Bob Dylans ”Oh Mercy”, med den gigantiske klangen i gitaren og den rustne stemmen, som virkelig trives med en americana-forsterker av denne typen. En forsterker som tilfører den lille smakstilsetningen som gjør desserten perfekt. Likevel, hver gang vi kobler tilbake til Chapter, er det noe inni meg som sier ”Ah, så det er sånn det skal låte!” Bob Dylans stemme får kanskje ikke samme sjarm, men det mangler slett ikke på musikalitet. Og går man løs på skikkelig rytmisk musikk fra 80-tallet, eller litt røff og tøff hiphop, er ikke jeg i tvil om hvilken forsterker jeg ville hatt. Den superkjappe transientgjengivelsen til Chapter gjør at rytmene smeller til superhardt i mellomgulvet, mens lydbildet er fjellstøtt og uten at man mister fatt i detaljene i det som foregår i bakgrunnen.

Ny utfordring
Forsterkeren blir med hjem til en bekjent av meg. Han har en rigg bestående av en kinesisk CD-spiller med rør, MHZS CD-88, Audio Research LS25 forforsterker, også med rør, og to mono-effektforsterkere fra Bel Canto, eVo 4. Høyttalerne er de gigantiske Montana EPX, amerikanske high-end-høyttalere på 91 kg stykk, med hele fire 10-tommers basser i hver (to av dem skjult på innsiden av kabinettet). Forsterkningen alene koster opp mot 200 000 kroner nytt, og høyttalerne ligger på rundt 70 000.

Anlegget hans består tydelig av et meget velbalansert valg av komponenter. Lydbildet fra Kari Bremnes’ live-plate har en meget behagelig og varm klangbalanse, og dynamikken sitter som støpt. Bassrytmene slår med glimrende tyngde, og det hele er rett og slett meget innbydende, som bare ekte high-end-utstyr klarer.

Hva så når Chapter Précis kobles til? Den lille krabaten ser nesten latterlig ut i forhold til den store forsterkerriggen. Men det viser seg at det er ikke noe dårligere kontroll i Chapter, til tross for at Bel Canto-forsterkerne er oppgitt til å yte 400 watt hver. Tvert imot er Chapter kjappere i bassen, det er stålkontroll på store trommer, og lydbildet er mer gjennomsiktig og detaljrikt. Spesielt i det viktige overtoneområdet er det luft i bøttevis, mens forsterkeren aldri mister fokus i bassen. Det går likevel en del på smak og behag, for selv om jeg personlig digger måten Chapter-forsterkeren spiller på, er det lett å skjønne at fyren jeg besøker holder en god knapp på sitt eget oppsett. For Audio Research med Bel Canto spiller usedvanlig vakkert og forførende, med kraft i bøttevis. Chapter blir mer analytisk. Men for min egen del foretrekker jeg denne måten å servere lydbildet på, så kan man i stedet farge den ene eller andre veien ved valg av høyttalere.

Martin Logan
I testperioden har Chapter Précis også fått bryne seg på kravstore elektrostathøyttalere fra Martin Logan, nærmere bestemt de 80 000 kroner dyre Spire. Høyttalerne dropper ned til 0,8 ohm i bassen, som er ekstremt kravstort å drive, da de formerlig suger strømmen ut av en uegnet forsterker. Uten å ha spilt med lydnivåer ut i det hinsides, er det ingenting som tyder på at Chapter-forsterkeren sliter med å drive disse høyttalerne. Snarere tvert imot, den understreker det fantastisk gjennomsiktige lydbildet disse høyttalerne er i stand til å presentere, med den største selvfølgelighet.

Gallo Reference
For den som ønsker å komme unna med et lavere totalbudsjett, er det gledelig å konstatere at Chapter Précis også er en utmerket makker sammen med de små, nusselige Gallo Reference 3.1. Et noe spesielt utseende, med en sidemontert bass som ser ut som den er montert i en IKEA-kjele, og de kulerunde mellomtonekabinettene med en 300 graders krummet bånddiskant imellom disse, gjør at høyttalerne appellerer til noen, men ikke til alle. Men det som er helt sikkert, er at de låter kanonbra! Et høyoppløst lydbilde med rikelig med bass og glimrende dynamikk, gjør at de kan stå i selv en stor stue. Og Chapter Précis får dem til å yte sitt beste, og sørger for ypperlig lydkvalitet uten at verken forsterker eller høyttalere opptar dyrebar plass. Dette er high-end som går rett hjem hos kona, såfremt økonomien ikke blir et problem etterpå.

Konklusjon
Visst er 65 000 kroner for en forsterker sinnssykt mye penger. Men settes det i perspektiv med at det finnes enda dyrere forsterkere, faktisk MYE dyrere forsterkere, så er det kanskje ikke så galt likevel. I hvert fall ikke når jeg med hånden på hjertet kan si at for mitt eget vedkommende, er siste versjon av Chapter Précis den råeste integrerte forsterkeren jeg har fått æren av å høre. Den låter så oppløst, detaljert og musikalsk, samtidig som den har kraft i bøttevis, at det er vanskelig å finne svakheter. Den kan drive hva det skal være av høyttalere, og den løfter lydkvaliteten fra prisvennlige høyttalere opp til tidligere uante høyder. Musikkstil spiller fint liten rolle. Kvinnelige eller mannlige vokalister, rock eller tekno, jazz eller klassisk. Bring it on!