: Canton Chrono SL 580 DC

Chrono SL 580 DC fra tyske Canton er unektelig en riktig lekkerbisken, i gjennomført høyglans utførelse av svart eller hvit. Den er stor nok til at vi forventer tilstrekkelig med bass, samtidig som den er kompakt nok til å ikke dominere stuegulvet. Tyngden er likevel på plass, med sin vekt på 17 kilo per høyttaler, som gir skikkelig kvalitetsfølelse. Det er lite resonans å høre fra kabinettet når man knakker på siden, noe som indikerer en god innvendig avstivning av kabinettet.

Det finnes flere måter å gjengi god lyd på. Noen høyttalere tempererer den i en eller annen retning, for å tilføre lydbildet sin egen signatur og sjarm. Andre tar den nøytrale innfallsvinkelen, i søken etter å gjenskape musikken som den er mikset på plata. Ingen av disse metodene er feil, såfremt de møter sitt felles mål: å gjengi lyden på en involverende og engasjerende måte, og som gjør at lytteren tror på det han eller hun hører. Dersom høyttalerne ikke innfrir dette kravet, er det i hvert fall ingen vits i å betale 16 000 kroner, som er prisen for et par Canton Chrono SL 580 DC. Her forventer vi en høyttaler som gjenskaper musikken på en frigitt og dynamisk måte, og som låter sammenhengende fra overtonene og ganske langt ned i bassregisteret. Skikkelig dypbass må man nok se langt etter, da trengs større kabinetter.

Lydkvaliteten
Drevet av Hegel H200 og med high-end-komboen PS Audio Perfect Wave CD-/SACD-drivverk og digitalkonverter, er høyttalerne riktig overbevisende i sitt mellomregister. Kvinnelige sangstemmer som for eksempel Ane Brun gjengis med glimrende fokus og god oppløsning oppover. Hun står frem fra musikken, og det er tydelig at faseovergangen i delefilteret mellom diskant og mellomtone er korrekt, da stemmen er helstøpt og vel plassert i midten. Dette gagner selvsagt også mannsstemmer og alle instrumenter.

Gitaren skildres med store kontraster mellom hvert strengeanslag, i et lydbilde hvor klanglag på klanglag kommer mot oss. Lydbildet er meget ryddig, stort og sammenhengende, det er ingenting som stikker seg ut og maskerer for noe annet.

At mellomtonen er såpass fokusert og kjapp, kan gjøre at høyttalerne oppleves som litt slanke i bassregisteret. Det er mest fordi bassen også er kjapp og henger med resten av toneregisteret. Når kontrabassen trakteres, hører man nemlig ganske dype toner. Bassen er svært oppløst og skjøtes sømløst til resten av lydbildet. Likevel må vi litt overraskende konstatere at bassen ikke oppleves som like dyp som de aktive stativmonitorene M-Audio DSM1, testet et annet sted i dette bladet. Så er da også sistnevnte justert med digital intern prosessering for å gi dypere bass.

Canton-høyttalerne takler rock og hiphop godt, bare musikken er produsert med mye dynamikk og en god del bass. De gir nemlig ikke noe gratis. Flatt inn blir flatt ut, og det skal nevnes at med en svakere forsterker (som for eksempel Marantz PM6003, som vi også har prøvd med) blir det i tammeste laget.

Konklusjon
Canton SL 580 DC er høyttalere av høy kvalitet, som nok også vil gjøre det skarpt i hjemmekinosammenheng. Vi lar oss spesielt begeistre for lyden av akustisk gitar, og enten det er mannlige eller kvinnelige sangere, lar høyttalerne dem få sine 15 minutter i rampelyset. Lydlandskapet er stort og omsluttende, det er godt med rom og luft rundt instrumenter og dynamikken er meget bra. Med en kraftig forsterker kan de presses ganske langt før de gisper etter luft, og den raffinerte bassgjengivelsen gir et godt fundament. Men dårlige innspillinger blottlegges nådeløst, og bassen, som er mer stram enn fyldig, tilfører ingenting ekstra. Ønsker du mer dypbass, prøv med en subwoofer i tillegg.