: Canon IXUS 300HS

Man kan få følelsen av at små kompakter er mer praktiske enn anvendelige, når bildene blir uskarpe fordi kameraet ikke klarer å fange bevegelige motiver kjapt nok. Småbarn er lekne og uforutsigbare på samme tid, og actionfotografering kan være en prøvelse for alle som ønsker å fryse øyeblikket hvor de unge håpefulles sprell skal foreviges.

Men det er ikke alle som er villige til å kjøpe et speilreflekskamera for å få et raskere kamera. Derfor finnes det kompakter som Canon IXUS 300HS, hvor HS står for High Speed. Canon lover nemlig 3,7 bilder per sekund på serieopptak i full 10 megapiksler oppløsning, og hele 8,4 bps hvis man kan leve med 2,5 Mpix oppløsning. Og for de som virkelig vil analysere golfsvingen i sakte film, finnes det en 240 bps-hastighet også. Men da er oppløsningen beskjedne 320 x 240 piksler. Eller på størrelse med et frimerke, dersom man spiller det av på pc-en. Kameraet holder hva det lover. Utløserforsinkelsen er marginal, og i serieopptak på full hastighet kan man kose seg med kameraet til minnekortet er fullt. Eller batteriet kneler. Man kan selvsagt ta opp video med stereolyd i HD-kvalitet (720p/30fps) og det er mulig å bruke zoom under opptak. Skjermen på baksiden er i 16:9-bredformat, men når man tar stillbilder viser den et vanlig 3:2-format. IXUS 300HS er formet som et såpestykke, men den mattsorte utgaven er pulverlakkert og ligger bedre i hånden enn den glattere sølvgrå utgaven av samme kamera.

Bildekvalitet
Canon har valgt en bakbelyst bildebrikke i IXUS 300HS, som skal være dobbelt så lysfølsom som en vanlig bildebrikke. Med en DIGIC 4-bildeprosessor skal bildestøyen holdes i sjakk, og det lyssterke objektivet med maks lysåpning på f2,0 ved 28 mm brennvidde, åpner for spennende muligheter i lite lys. Lysfølsomheten er oppgitt til maksimalt 3200 ISO, og man kan se litt grunnstøy hvis man forstørrer bildefiler på 400 ISO. Men i praksis vil de færreste føle seg plaget av bildestøy før ved 3200 ISO. Da blir bildene langt mer grumsete, med tap av detaljer og oppløsning, og bildene ser plutselig uskarpe ut.

Bilder tatt med 1600 og 800 ISO er fullt brukbare, og støynivået er moderat for et kompaktkamera. Canon-objektivet har en del, men ikke plagsom, tønnefortegning, særlig på vidvinkel, men objektivet er gjennomgående skarptegnende nesten helt ut i hjørnene. Unntatt på blender f2,0. Man kan stille blender eller lukker manuelt, førstnevnte 13 trinn på 28 mm og fire trinn på 105 mm brennvidde. Fargebrytning er godt kontrollert, og objektivet klarer å bevare kontrasten i motivet godt, selv i motlys og lite lys. Fargegjengivelsen er meget god, med litt ekstra metning i rødt, grønt og blått, helt vanlig for et kompaktkamera. Men det skaper litt mer synlige rosetter i ansikter, og bevarer ikke hudtoner 100 prosent nøytralt. Men fargesprakende motiver og landskap ser fortreffelig ut. Opptakskvaliteten på HD-video er absolutt godkjent, men den lille bildebrikken gir naturligvis ikke samme lave bildestøy og skarphet som HD-video på større bildebrikker, for eksempel hybridkameraene fra Panasonic og Olympus, eller Canons egne EOS-modeller.

Konklusjon
Canon IXUS 300HS er et formidabelt kompaktkamera. Batteritiden er ikke noe å skryte av og det finnes enda raskere kameraer enn dette, men til en veiledende pris på 3500 kroner spørs det om ikke Canons egen Powershot S90 til samme pris er et bedre valg, selv om det er tregere og uten HD-video. Fordi bildekvaliteten og brukervennligheten er enda bedre. Men til riktig pris – og markedsprisen er ganske sikkert mye lavere enn veiledende – er IXUS 300HS et godt kjøp. Hvor godt avhenger av prisen, men bildekvaliteten og anvendeligheten er uansett et par hakk bedre enn på de aller fleste kompaktkameraene vi har testet.