Jeg husker godt da vi først testet Long Range-utgaven av Tesla Model Y sensommeren i fjor. Med konkurranse fra Skoda Enyaq, Volkswagen ID.4 og Ford Mustang Mach-E skulle Tesla få det tøft i folke-SUV-klassen. Men tror du ikke det beistet dro fra alle sammen? Tenk, en familiebil med meget god beinplass, overlegen bagasjeplass – selv når man ikke tar med den gigantiske frunken – og med et lydanlegg som får de andre til å låte som de er utstyrt med reiseradioer!
Og med sportsbilegenskaper som ingen av de andre er i nærheten av. Hva mer kunne man ønske? Vel, rent bortsett fra at tillatt totallast var så lav, at et par moste insekter i frontruta truet med overvekt …
Hadde du spurt oss den gangen om vi savnet hestekrefter, ville vi sett rart på deg. Og til daglig bruk for de aller fleste, kan det fortsatt virke nokså tullete å skulle gå opp i motoreffekt.
Men da jeg fikk teste GT-versjonen av Mach-E, var det noe som skjedde inni meg. Med en sprint fra null til 100 km/t unnagjort på 3,7 sekunder plantet den et glis midt i fjeset, som jeg vanskelig fikk tørket vekk. Herregud. Så kanskje en Performance-utgave av Model Y ikke er så dumt likevel? Så er det jo engang slik at Tesla har hurtighet i blodet. Det handler om å kunne dra på det lille ekstra. Ikke fordi du trenger det. Men fordi det er kult.
Minimalistisk kupé
Før vi går løs på kjøreopplevelsen, må det nevnes at Tesla dreier seg om å minimere antall fysiske knapper og paneler på innsiden. Derfor sitter det ikke en egen førerskjerm på eller over rattet. Ingen Head-Up-skjerm i frontruta.
Med unntak av den diskré blinklysspaken på venstre side av rattet og «girspaken» på høyre, opereres alt via den 15 tommer store, liggende skjermen midt på dashbordet.
Dashbordet består kun av en mørkegrå plasttopp langs undersiden av frontruta, og et like langt panel i noe som ser ut som imitert asketre. Det er riktignok plast det også, men det ser fint ut.
Setene er trukket i kunstskinn. Du kan velge mellom helsvart, eller for et lite tillegg, totonet hvit og svart. Vår bil var i svart, og vi må si det ser bra ut til å være kunstskinn. Men du får aldri premiumfølelsen ekte skinn gir, og som på Long Range-utgaven vi testet tidligere kunne jeg godt ønsket meg perforerte seter. For å hindre klamme lår etter en lang tur.
Glasstak, god akustikk – og heftig lyd
Model Y Performance kommer med glasstak som standard, med UV og infrarød beskyttelse. Man har også klart å få en temmelig stille kupé, selv om det – blant annet takket være de 21-tommers felgene – varierer på ulik asfalt. Ujevnt underlag gir nødvendigvis mer hjulstøy, men vindstøy har Tesla lyktes godt med å beskytte mot.
Lydanlegget av typen premium består av totalt 14 høyttalere rundt om i kupeen, nærmere bestemt dashbordet, dørene foran og bak, pluss ekstra høyttalere oppe i A-stolpene og i bakluken, som skal bidra med ekstra surroundeffekt. Separat subwoofer ligger i høyre hjulbrønn bak, og høyttalere og subwoofer har fått hver sin dedikerte forsterker. Effekten er ikke oppgitt, men tro meg: den er høy nok!
Lyden er som vi husker fra Long Range-utgaven: kraftig, stor – og klokkeklar. Kanskje ikke helt raffinementet som vi kjenner fra Burmester-stereoen i Porsche Taycan, men det kan da ikke være langt unna. Med litt EQ-justering blir lyden veldig balansert og fin, samtidig som den slår. Knallhardt! Jeg har nylig installert en oppgraderingspakke med ekstra forsterker i min Ioniq 5, men selv om lyden er et godt løft fra Bose-anlegget den kom med, blekner den i forhold til hva Tesla-anlegget leverer. Spesielt subwooferen er langt strammere og mer kontant her! Man kan også spille mye høyere før anlegget går i kompresjon.
Tchaikovsky låter veldig fint, men Tiësto kommer enda mer til sin rett, med knallharde bassbeats! Den litt nasale countrystemmen til Father John Misty blir heller ikke like plagsom, som med for eksempel Krell-anlegget i Hyundai Kona. Alt i alt er dette et ytterst vellykket lydanlegg.
Skjermen i sentrum
Som nevnt gjøres nesten alt av innstillinger på den horisontale infotainment-skjermen. Lyd, klimaanlegg, styringsassistenter og så videre. På skjermens venstre side ligger informasjon om fartsgrense og hastighet, hvor bilen ligger i veibanen, samt en grafisk og animert presentasjon av andre biler som ligger foran og på siden av deg.
Det kan virke rart å skulle vende blikket ned og til høyre for å få informasjon om hva som skjer foran deg. Og første gangen vi testet Model Y, kjente vi savnet etter frontruteskjerm. Men dette er ren tilvenning, for siden skjermen er såpass stor og dessuten liggende, kommer denne infoen såpass nært synsfeltet, at det i praksis ikke er noe problem.
Infotainment-systemet i Tesla tar dessuten underholdningsbiten et steg lenger enn de fleste, ved å inkludere Netflix for parkert underholdning, i tillegg til at både Spotify og nettradio er på plass. I senere tid har også Tidal kommet til, så man kan endelig få lossless lydkvalitet på strømmingen!
Skjermen har fått modifisert layouten siden sist, og det viktigste er at oppgavelinjen i bunnen av skjermen kan tilpasses, ved å dra og slippe ønskede apper og funksjoner ned dit. Tidal, Netflix, radio, navigasjon, klima … du bestemmer.
Endelig skikkelig nyttelast
En annen ting Tesla har gjort siden sist, for å betraktelig øke nytteverdien for en familie, er å få økt den tillatte totalvekten fra 2371 til 2634 kilo, og dermed økt nyttelasten fra 387 til 637 kilo! Dermed går de fra verst til best i klassen, så man ikke lenger må sette fra seg bagasjen i veikanten hvis man blir trukket ut til tilfeldig kontroll (ja, det foregår faktisk).
Man har også sett nytten av å bedre sikre lasten siden sist. Den kinaproduserte Model Y Performance, som er den du får her til lands nå, har nemlig for første gang fått «hattehylle». Man kan lure på hvorfor denne var utelatt i utgangspunktet, men nå er den i hvert fall på plass, og det samme er lastekroker – som også manglet før.
3, 2, 1, hjeeeelp!!!
Man trenger bare legge foten lett på wattpedalen, for å få et hint av hva Performance-utgaven har å by på. Den responderer så umiddelbart, at det faktisk krever litt tilvenning når man skal kjøre i vanlig trafikk. Eller når man skal gi medpassasjerer en behagelig tur. Det kan nemlig nøkke litt her, før man blir vant til bilen.
Men fy fasan, for noen krefter når man klemmer inn pedalen skikkelig. 0-100 km/t gjøres på et øyeblink, og det er null problem å komme opp i riktig hastighet ut på motorveien, selv der hvor «rullebanen» er kort. Det er virkelig et beist man har med å gjøre her!
Hattehylla sklei av!
Faktisk sklei hattehylla, som er festet med et magnetsystem, ut av sporet første gang jeg dro på! Heldigvis gjentok ikke dette seg i testperioden, etter jeg forsikret meg om at den lå skikkelig i sporet sitt.
Sportsbil
Selv om bilen har godt med bakkeklaring (16,4 cm) er den satt opp som en sportsbil. Selv for elbil å regne er den stiv, og med 21-tommers gir ikke dekkene noe særlig ekstra absorbering av ujevnheter i veien. Men du verden, så gøy å kjøre!
Den ligger som limt til veien i svingene, med et heftig marktrykk og Performance-bremser som matcher. Og med et stivt ratt som gir god følelse med underlaget. Kanskje litt i stiveste laget når man skal manøvrere seg gjennom et parkeringshus, for her må du bruke litt muskler. Tesla har definitivt ikke ønsket å la komfort komme i veien for ytelse, her er nok Mustang Mach-E GT hakket mer balansert mellom racing-fantasten og hensynet til familien.
Men Model Y har mye større bagasjeplass enn Mach-E, selv om de begge har frunk. Det er også bedre beinplass i baksetet, så lastemessig er den et mye bedre utgangspunkt for langturer. I så måte er den mer sammenlignbar med Skoda Enyaq og VW ID.4 / ID.5.
Mer krefter
Der hvor Mach-E GT har nøyaktig samme oppgitt tid fra 0-100, altså 3,7 sekunder, så har Model Y Performance både høyere effekt, lavere egenvekt – og dessuten lavere luftmotstand. Og man merker det. Der hvor Ford har tunet Mach-E GT til å gjøre sprinten raskest mulig opp til 100 km/t for deretter å bli mer tungpustet, så kjenner man hvordan Teslaen stadig har mer bunndrag. Som om den sier: «Vi har bare såvidt begynt!»
Forbruket på en gjennomsnittstur er dessuten vesentlig lavere. Der hvor jeg sleit med å få GT-en under 20 kWh pr. 100 km på sommerføre og 25-30(!) på vinterføre, måtte jeg jobbe for å få Teslaen over 15 kWh på sommertid. Model Y Performance har dermed både vesentlig lengre rekkevidde, og lader dessuten mye raskere (med mindre fare for kø på ladestasjonene), enn Mach-E GT. Legg til at den koster 100.000 kroner mindre, og den eneste grunnen til å kjøpe Mustangen er fordi den er – la oss innse det – MYE kulere å se på!
Autopilot
Da har jeg ikke engang nevnt Autopiloten i Teslaen. I testbilen er denne av enkleste type, men det innebærer likevel en velfungerende, aktiv filholder – og adaptiv hastighetskontroll som holder hastigheten i henhold til trafikken. En annen fin detalj med Teslas hastighetskontroll, er at den setter seg automatisk til fartsgrensen der du er, i stedet for å først låse seg til hastigheten bilen holder daværende tidspunkt. Står du og stanger i 20 km/t i 80-sone, vil bilen med andre ord sette seg rett til 80, men følge trafikken, slik at du slipper å justere denne opp når det endelig løsner opp.
Konklusjon
Med Model Y Performance har Tesla gjort det vanskeligere å velge noe annet. Her får du rekkevidden og ytelsen man forventer fra en bil med T-en i «grillen», og da har vi ikke nevnt Teslas overlegne ladenettverk.
Samtidig har man økt nyttelasten til å bli best i klassen. Model Y er også klasseledende på bagasjeplass, og ytelsen på Performance-versjonen er spinnvill! Ser man så på prislappen, er den vesentlig lavere enn nærmeste konkurrent (Mustang Mach-E GT), og om du i tillegg liker den høyteknologiske men likevel minimalistiske tilnærmingen, så kan vi nesten bare komme på én grunn til å ikke kjøpe Tesla: Nemlig at «alle andre har en».
1 hendelser på “Tesla Model Y Performance”
Legg igjen en kommentar
Les videre med LB+
Black Week Tilbud
70% På LB+ Total i 12 måneder! (Spar 1665,60,-)
LB+Total måned / 185,-
Tilgang til ALT innhold i 1 måned
LB+ Total 12 mnd / 156,-
Tilgang til ALT innhold i 12 måneder
- Tilgang til mer enn 7500 produkttester!
- Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
- Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
- L&B TechCast – en podcast av L&B
- Deaktiver annonser
Hei. Mye interessant å lese om i testene av alle el-bilene. I og med at jeg er (mer enn) gjennomsnittlig interessert i lyd, er også lydanlegg mm., noe jeg sluker. Det som imidlertid undrer meg, er at i testene, er vurdering av kupéstøyen nærmest fraværende. Mercedes EQS er et unntak. Vi skal ha ny bil til våren/sommeren og prøvekjørte Kia EV6, VW iD4, Tesla Y, Ford Mustang MachE, Skoda Enyaq i80x og Enyaq Coupé RS. Det var etter vår mening ekstreme forskjeller i kupéstøyen ved kjøring. Alle bilene ble prøvd opp til 110 km/t. Kjøregenskaper opplevde vi ikke som veldig forskjellige. Kanskje Kia EV6 som den beste? Men min høyde på rundt 190 cm, er kanskje ikke det å stange hodet i døra da jeg steg, inn den beste starten. Hva så med kupéstøyen? «Verstingen»? Mustang MachE med klar margin. Kanskje ikke så merkelig med kun ei tynn gardin mellom kupéen og bagasjerommet så hjulstøyen fra bakhjulene var faktisk veldig dominerende. Den beste opplevelsen? Skoda Enyaq Coupé RS (med laminerte ruter) med de andre bilene spredt mellom. Valget vårt ble enkelt. Jeg hadde ellers håpet at Lyd&Bilde ville hatt mer fokus på dette. Det er jo etter mitt syn, den totale lydopplevelsen som er viktig.