TEST: Tesla Model X Plaid

Opplevelsen av Model S Plaid, der den hamret seteryggen inn i kroppen når man tråkket på gassen, har satt spor i sjelen. Men tydeligvis er det noe jeg har glemt, for når jeg gjør samme vågestykket med Model X Plaid – som gjør spurten opp til 100 km/t 0,4 sekunder tregere – så er det som et skudd i ryggen som jeg ikke har følt før.

Dels fordi man jo glemmer nøyaktig hvor ekstremt dette er. Men også fordi man får andre forventninger når man sitter i en gigantisk SUV på 2,5 tonn. Man har liksom en indre forestilling av at det skal gå litt seigt, og kanskje krenge litt i svingene.

Det er en vanskelig fordom å riste av seg, selv om elbiler er en god del stivere enn sine fossildrevne slektninger. Det skal sies at vi ikke har prøvd drag mode, som er det du må for å faktisk klare 0-100 på 2,4 sekunder. Det krever nemlig en halvtime med oppvarming av batteriet og greier. Men i Plaid-modus går det mer enn nok unna!

Falkevinger

Model X skiller seg ut fra alle andre SUV-er på markedet, med sine bakdører av typen falkevinger. De er særdeles kule, der de folder seg opp og ned automatisk, og de tar hensyn til trange plasser når de må, og krasjer aldri i veggen eller et lavt tak.

Med dørene helt åpne, er det superenkelt å stige inn og ut av setene, og det å feste barn i barnesetene sine, går som en drøm.

De er da heller ikke uten ulemper. For det første kan man glemme takboks, du må i stedet montere ekstra greier på hengerfestet – som forresten er godkjent for en henger på over to tonn! For det andre skal man passe seg når man har snø på taket av bilen, da den fort kan ramle ned i baksetet når man åpner dørene. Så ha børsten klar!

Oppdatert design

Dørene har vært i Model X helt siden de første bilene ble levert ut i 2015, og designen er også fortsatt veldig lik. Likevel synes jeg den ser topp moderne ut, godt hjulpet av de nye frontlysene, som nå er av typen LED Matrix. Som gir vesentlig bedre kjørelys, og i fremtiden vil de kunne dimme i soner, så veien er opplyst mens motgående kjøretøy slipper å få lyset i fleisen.

Ellers har bilen fått «chrome delete», altså detaljer som tidligere var i krom, som håndtak, er erstattet med matt sorte.

Stor skjerm – og enda en skjerm

Model X har, som Model S, to skjermer, og Plaid er intet unntak: En stor 17-tommers foran, som nå er horisontal i stedet for vertikal, og en ekstra skjerm bak til baksetepassasjerene.

Den fremre skjermen kan nå vinkles mot sjåføren, eller den kan peke rett fremover. Her kan du se Netflix, YouTube og Disney+, og dessuten spille spill via Steam, men ikke under kjøring. Den bakre skjermen kan derimot vise film under fart, og bilen har dessuten en karaokefunksjon, hvor teksten på sangene da vises på bakskjermen. Forskjermen viser tekst kun om bilen står parkert.

Under vanlig kjøring er bakskjermen, som er berøringsfølsom, kjekk for baksetepassasjerene til å stille inn sin egen klimasone.

Forskjermen viser et gigantisk kart under kjøring. Det kommer av at informasjon som Model 3 og Model Y viser på skjermen ved siden av kartet, kommer opp på en egen førerskjerm på Model X (og Model S).

Førerskjermen er for øvrig veldig stor, og spesielt høy. Det er en fordel, men også en ulempe. I hvert fall når man velger bilen med rundt ratt, som nå er standard. Du er nemlig nødt til å ha rattet i en spesifikk vinkel for å se hele skjermen under toppkanten av rattet, og for min del blir vinkelen på rattet da litt høy.

Rundt ratt – eller yoke?

Jeg slaktet Model S for sitt «idiotiske ratt», da jeg testet den med yoke-rattet. Dette er et racing-ratt, hvor toppen er fjernet, nettopp for å ikke dekke til deler av førerskjermen. Og det er jo en klar fordel!

Problemet med yoke-rattet er når man skal dreie det helt rundt når man svinger i lav hastighet. For eksempel når man skal manøvrere seg i et parkeringshus. Eller gjøre en plutselig unnamanøver, da er det fint å ha noe å ta i på toppen også. Hadde Tesla-ene hatt såkalt «steer by wire», altså elektronisk, progressivt rattutslag, så hadde rattet blitt en mye mer positiv opplevelse.

Likevel er jeg ikke lenger sikker på at jeg ville valgt bilen med helt ratt, om jeg kunne velge. Nettopp fordi det ikke fikser det viktigste problemet med styringen.

Blinklyset fra helvete

Det finnes nemlig ingen hendler for blinklys – eller vindusviskere. I stedet må du trykke tommelen på berøringsfølsomme knapper, hvor det er viktig å sikte riktig for å treffe. Blinklysene når du med venstre tommel, og det funker ofte greit nok.

Men: Problemet oppstår når man skal blinke seg ut av en rundkjøring. Med rattet opp-ned i fanget, skal man finne høyreknappen, som nå plutselig peker til venstre i stedet. Sikt, trykk – og håp på det beste.

I tillegg til at man må konsentrere seg ekstra for å finne blinklysknappen, så underkjenner jeg herved den taktile funksjonaliteten. Problemet er at når bilen allerede blinker mot venstre – som man skal når man svinger inn i en rundkjøring – så er det slettes ikke alltid høyre knapp vil respondere. Man ender med å trykke flere ganger, gjerne hardt, og mister konsentrasjonen der man skal passe på å komme seg ut av rundkjøringen mens det fortsatt er en luke.

6 seter og masse plass

Tesla Model X er en bil for de som trenger masse plass! Mens man kan velge Model X med fem, seks eller sju seter, kommer Plaid-utgaven kun med seks. Altså tre rader med to seter hver. Det betyr at hver får god plass, og de helt bakerste setene er faktisk ikke dumme å sitte i, selv for voksne. Det kan nok sammenlignes med å sitte bakerst i en Porsche Taycan, altså helt greit for en voksen person på 75 kg.

Supersportslig, men også komfortabel

Model X Plaid har flere justeringsmuligheter under kjøringen. Velg mellom fem ulike kjørehøyder, og mykhet på dempingen. Man kan også velge ulik stivhetsgrad på rattet, selv om forskjellen ikke er stor mellom Komfort og Sport.

At bilen er et villdyr, er det ingen som tviler på. Herregud, for en akselerasjon! Og det stopper ikke ved 100 km/t som med mange andre, for denne bare går og går, oppover i hastighet! Heldigvis kan man sette akselerasjonen ned noen hakk, for en mer komfortabel kjøring. For, ja, bilen er riktig så komfortabel om du ikke bruker de sportsligste innstillingene.

Den gigantiske frontruta slipper inn endel støy utenfra, det samme gjør de store hjulene på 22″ felger som jeg har testet med (standardhjulene er på 20″). Man hører godt når man kjører på eldre asfalt, spesielt i høyere hastigheter. Bilen har aktiv støydemping av kupeen, men det funker bare marginalt, spør du meg.

Men bilen er altså komfortabel å kjøre. Den særdeles romslige kupeen, og en håndtering som gjør at man alltid føler seg trygg, gjør at jeg blir raskt glad i X-en.

Storslagen lyd fra anlegget

Lydanlegget fortjener et eget avsnitt. Totalt 22 høyttalerelementer inkludert subwoofer gir en overbevisende surroundlyd, med såkalt immersive surround. Dette kan sammenlignes med Dolby Atmos, som vi trodde bilene faktisk hadde fått (vi hadde misforstått ryktene), det viser seg at det inntil videre er Teslas egen algoritme som brukes.

Uansett låter anlegget meget sprekt, med saftig og taktfast bass, og dessuten flotte overtoner. Jeg liker å stille opp mellomtonen noe for å få frem sangstemmer, men ellers er det fint lite man må stille på.

Både musikk og film låter mektig bra, med både kraft og oppløsning. Subwooferen funker aller best på musikk, fordi den er strammere enn den går dypt.

Lang rekkevidde, rask lading

Til slutt må det nevnes at bilen har et meget hyggelig forbruk, tatt i betraktning dens vekt og spinnville ytelse.

Under testingen lå forbruket stort sett rundt 20 kWh per 100 km ved blandet kjøring. På lengre turer var den nede rundt 17 kWh. Som gir en rekkevidde på drøyt 50 mil, da batteripakken er på hele 95 kWh netto.

Selv med fem voksne i bilen og lastet til randen med instrumenter og utstyr, havnet forbruket på ca 23 kWh per 100 km. Med 110-sones motorvei på noen strekninger. Ikke verst for en stor SUV på 2,5 tonn! Forbruket er vesentlig lavere enn i Ford Mustang Mach-E GT og faktisk også den kompakte folke-SUV-en Subaru Solterra og dermed også Toyota bZ4X (test kommer).

Ladingen går også unna. Fra 10 til 80 prosent tar det temmelig nøyaktig en halvtime, på Tesla-ladere av nyere type. De kan nemlig gå helt opp til 250 kW, som bilen klarer helt opp til ca 30 prosent, hvorpå effekten går temmelig lineært nedover opp til 80 prosent, hvor den er under 70 kW.

Tesla Model X Plaid: Konklusjon

Tesla Model X Plaid er den råeste SUV-en vi har testet, og antakelig som finnes. Designen er nesten 10 år gammel, men likevel holder den seg moderne. Ikke minst er falkevingedørene fremdeles en kul detalj, selv om de ikke er uten utfordringer.

Bilen er helt sjukt rask, og kjøreegenskapene står i stil med kreftene. Ikke at vi har turt å holde inne gassen i mange sekundene om gangen …

Bilen er fremdeles teknologisk et godt steg foran sine konkurrenter, og føles moderne tvers igjennom.

Kanskje litt for moderne. For selv med rundt ratt funker ikke blinklysene som de skal. Det er de taktile knappene sin skyld. For guds skyld, fiks dette, Tesla, så skal dere bli belønnet med en ekstra stjerne!