TEST: Tesla Model S Plaid

Der satt jeg, med innvollene vrengt og trøkket innover mot ryggmargen, og med hver eneste rynke i ansiktet strukket tilbake så man skulle tro jeg hadde tatt ansiktsløftning. Jeg fryktet for livet, men elsket hvert eneste av de to sekundene det skulle ta, før jeg måtte lette foten fra pedalen for ikke å fly av gårde i ulovlig hastighet. Tesla Model S Plaid er rett og slett uhemmet galskap på fire hjul.

Bilen hørte vi først om i september 2020, under Teslas årlige generalforsamling – som for anledningen gikk under navnet Battery Day. Teslas største nyhet var nemlig den nye 4680-battericellen, som skulle være overlegent alt annet på markedet.

Men nærmest som en parentes helt på slutten, viste de en video hvor en ny Model S Plaid (uttales plæd) satte en rundetid på Laguna Seca-banen i Monterey, California, på 1 min 30,3 sek. Raskeste for en elbil noensinne, og mindre enn tre sekunder tregere enn McLaren Senna, som den gangen hadde den raskeste runden blant produksjonsmodeller (siden har den blitt slått av hybridbilen Czinger 21C med tiden 1:26,6).

Yoke-styring

Etterhvert som detaljene rundt produksjonsutgaven av Plaid kom til overflaten, ble det klart at det nye villdyret skulle få aktiv støydemping av kupeen, altså at lydanlegget skulle brukes til å aktivt kansellere støy som plukkes opp av chassiset. Men også at Tesla ville gi den et såkalt yoke-ratt, altså et racing-ratt, hvor den øvre halvsirkelen av rattet er fjernet. Jeg innrømmer at jeg ikke forventet at dette skulle bli godkjent i Europa. Så feil kunne jeg ta.

Yoke-styring er en god idé på papiret. Ved å kutte bort toppen av rattet får man full utsikt over instrumentpanelet, uansett hvilken vinkel rattet stilles til. En distraksjon færre.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

VIDEO: L&B tester Tesla Model S Plaid

 

Ulempen er at du kan miste taket på rattet når det skal dreies rundt opptil en og en halv omdreining, når man skal ta u-sving eller kjøre i rundkjøring. Progressivt rattutslag ville hjulpet her, men Tesla har valgt en helt vanlig mekanisk styring på sine nye premiumbiler.

Heldigvis kan du nå bestille Model S (og model X) med et rundt ratt, om du ikke faller for yoke-en.

Hva pokker…?

Det største problemet med rattet er derimot ikke rattet i seg selv. Etter å ha kjørt Model S Plaid i en knapp uke, har jeg blitt ganske vant til selve yoke-en, som faktisk har klart å vokse litt på meg. Det er instrumentene rundt som plager meg.

Her er nemlig ingen hendler for blinklys eller vindusviskere. I stedet må du trykke tommelen på taktile knapper, hvor det er viktig å sikte riktig for å treffe. Blinklysene når du med venstre tommel, hvor den øverste «knappen» blinker til høyre, den nederste til venstre. For å avbryte blinkingen, trykk en gang til – eller vent på at bilen gjør det automatisk etter en avsluttet sving.

Idet man skal blinke seg ut av en rundkjøring, sitter man med rattet opp-ned i fanget, og for å finne høyreknappen som blinker bilen ut igjen for å fortelle bilisten som venter på å komme inn at banen er klar, må man ta øynene vekk fra veien og ned på rattet. Der er den, på høyre side av rattet nå, og nederst i stedet for øverst – pekende mot venstre i stedet for høyre. Sikt, trykk – og håp på det beste. Treffer du bare ørlite feil, skjer det ingenting – og du kan risikere å få bot for ikke å ha signalisert riktig i rundkjøringen.

Mindre problemer er også problemer

Styringen av vindusviskere er et annet ankepunkt. De aktiveres med en taktil knapp med høyre tommel, som så holdes inne for å spyle med væske. Intervallet stiller du derimot med et hjule på venstre side. Det virker lite gjennomtenkt, og er lite intuitivt i bruk.

Bedre er det ikke med hornet. Ja, for når du kommer i hundrede-og-helvete bakfra så må du jo tute på treigingene foran. Eller i det minste blinke med lysene. Begge deler gjøres med hver sin lille, taktile knapp på rattet. Hornet er verst, for dette skal være tilgjengelig som en ren refleks når man skvetter til. Det er ikke tilfellet her.

Galskap på fire hjul

Med irritasjonsmomentene unnagjort, er det duket for fartsfest. Og for en kraft! Med bilen i Plaid-modus (nivået over Sport) skyter bilen fart som en rakett! Det er skummelt, det er rått – det er herlig!

For å sette det i perspektiv: Hvis du synes en Tesla Model Y Performance med 0-100 km/t på 3,7 sekunder er rask, så er den sidrumpa som en padde i forhold til Plaid-en. Jeg har nemlig en slik bil, og det føltes nesten som jeg kunne gjøre samme spurt til fots. Model S Plaid er det sykeste jeg noensinne har sittet i, jeg klarer rett og slett ikke å beskrive det med ord. Selv om det altså er nettopp det som er jobben min.

Les: Her er årets beste produkter 2022/23

Normalt er det mer enn nok å ha bilen i Sport-modus, selv da er den hurtigere enn Model Y Performance, og jeg kan tenke meg den er mer i gate med den vanlige, nye Model S. Chill-modus er derimot for mer dagligdags kjøring med passasjerer, som skal slippe å bli bilsyke fordi sjåføren ikke klarer å moderere seg. Bilen er plenty sprek da og, til dagligdags kjøring og langkjøring.

Adaptivt understell

Bilen ligger veldig bra på veien, mye takket være det adaptive understellet med justerbar demping. Du kan senke chassiset så mye at bilen truer med å subbe nedi fartsdumper, eller hev det så du trygt kan forsere selv de mest hullete veiene opp til hytta på fjellet.

De eneste gangene jeg faktisk føler meg utrygg i bilen, er når jeg klemmer inn gassen i Plaid-modus, og øynene truer med å presses inn i bakhodet. Obs: Ikke gjør dette på vått eller glatt føre!

Aktiv støydemping – ingen quickfix

I utgangspunktet er kupeen litt lite dempet for støy. Spesielt rundt glasstaket visler det litt, men man hører også asfalten gjennom gulvet, i hastigheter over 80 km/t. Det har alltid vært slik med S-en, selv om det helt klart har blitt bedre for hver generasjon. Men vi er fortsatt et godt stykke fra Porsche Taycan og Mercedes EQS. Dette skal Tesla nå bøte på, med aktiv støydemping av kupeen.

Jeg var på forhånd veldig spent på den aktive støydempingen som Tesla har jobbet med. Du finner den i lydinnstillingene, og når den aktiveres må lydanlegget først kalibrere seg. Det tar noen minutter mens du kjører.

Når støydempingen er aktivert, dempes noe av veistøyen i midten av bassområdet. Men det er ikke spesielt radikalt, og ingenting som ikke kunne vært gjort bedre med akustisk demping. Jeg tar meg i å bli litt skuffet, for jeg måtte faktisk svitsje frem og tilbake noen ganger før jeg var sikker på at jeg hørte noen forskjell i det hele tatt.

Storslagen lyd fra anlegget

Det lydanlegget ikke gjør av underverk for akustikken, gjør det derimot med lydgjengivelsen av musikk – og film!

Totalt 22 høyttalerelementer inkludert subwoofer gir en overbevisende surroundlyd, og her har man også Dolby Atmos. I parkert tilstand får vi et flott inntrykk av film og TV på Netflix og Disney Plus, og selv om det ikke kan sammenlignes med et velkalibrert hjemmekinoanlegg med Atmos-høyttalere montert i taket, så er det helt i klasse med selv de kraftigste lydplankene vi har hørt.

Subwooferen gjør en bedre jobb på musikk enn film, for bassen er ikke den dypeste – men derimot superstram! Musikk har en rytme som få andre forhåndsinstallerte bilanlegg er i stand til.

Derimot har man ikke oppløsningen og luften fra Burmesteranleggene i Mercedes og Porsche. Men det er absolutt i premiumklassen. Her får du Underholdning med stor U!

TV, film og spill

Og apropos underholdning, så får du både Netflix, Disney og YouTube strømmetjenester direkte på skjermen. Steam er nå også på plass, og du kan koble til en trådløs Xbox-kontroller for å få virkelig fart i sakene.

Om rekkevidde og forbruk

I daglig bruk har Model S Plaid langt lavere forbruk enn man skulle tro. Det er ingen problem å holde forbruket under 20 kW pr 100 km, også med et par minusgrader, som er lavere enn både Mercedes EQS og dessuten Ford Mustang Mach-E GT. Faktisk er det mye mindre enn jeg opplevde fra den pinglete Subaru Solterra (som er identisk med Toyota bZ4X).

Den oppgitte rekkevidden er på hele 600 km, og jeg vil tro den lett nærmer seg dette om sommeren, og at du til og med klarer å krabbe over 500 km i vinterferien.

Hurtiglading testet jeg ikke i perioden, men Tesla lader gjerne veldig raskt – over 200 kW! – helt opp til 40 prosent, før det dabber ganske raskt av. Men fra 10 til 80% på rundt halvtimen vinterstid er ganske vanlig for Tesla.

Konklusjon

Tesla Model S Plaid er en bil som definitivt gir blandede følelser. På den ene siden er den definitivt det råeste jeg har kjørt! Den blåser Porsche Taycan Turbo S til pinneved, samtidig som den holder seg superstabilt på veien. Lydanlegget er knall, den aktive støydempingen gjør litt for å bedre akustikken i en enda bedre dempet kupé enn tidligere generasjoner.

Det største problemet er de manglende hendlene for blinklys og vindusviskere. De taktile knappene på rattet er direkte ødeleggende, spesielt om man har mange rundkjøringer på ruten. At rattet i seg selv ikke er helt, men halvt, blir man derimot vant til. Og hvis ikke kan du nå kjøpe bilen med rundt ratt. Ikke at det hjelper på de manglende hendlene.

Kupeen har en mye høyere finish enn tidligere generasjoner Model S, men vi er fremdeles et stykke bak Porsche og Mercedes.

Konklusjonen er at Tesla i iveren etter å produsere den raskeste bilen, har priset seg ut av kvalitetsklassen Model S faktisk befinner seg i. Halvannen million kroner for en Model S er kanskje herlig galskap, men likevel galskap.