TEST: Skoda Enyaq Sportline iV 80X

L&B tester Skoda Enyaq Sportline iV 80X

Det var en vanvittig glede å kjøre Enyaq iV80 første gang. Glimrende kjøreegenskaper; både fast og komfortabel på én gang, og med masse plass til både bein og bagasje. Stort sett fine digitale løsninger går i tandem med knapper og spaker som mer gammeldagse bileiere kjenner seg igjen i, og motoren er sprek nok til å aldri være noen sinke på norske veier. Akselerasjonen er god nok til å komme forbi andre kjøretøy der du skal, og du føler deg aldri utrygg.

Akkurat nok kraft med bakhjulstrekk

iV80 er en bakhjulstrekkaffære, med «akkurat nok» drakraft på 204 hk (150 kW). Den er ingen sinke på norske veier, men man kan se langt etter kraftoverskuddet til konkurrenter som Hyundai Ioniq 5, Tesla Model Y og Ford Mustang Mach-E. Jeg konkluderte etter testen med at den som ville ha en «morsom» Enyaq, måtte vente på firehjulstrekkeren 80X. Som med 265 hestekrefter burde være en del sprekere. Og nå har tiden endelig kommet.

Sportline = sportslig?

Jeg har fått låne iV 80X en ukes tid, nærmere bestemt Sportline-utgaven. Det betyr for det første at den er senket med 10 mm i forhold til originalen. Bakkeklaringen på 17,6 cm plasserer den bare 5 mm over Skodas egen Octavia Scout, men å kalle den en stasjonsvogn blir litt søkt. Dette er fremdeles en crossover-SUV, med større bakkeklaring enn både Mercedes EQC og Tesla Model Y.

Skiltgjenkjenning

Trafikkskiltgjenkjenningen virker å ha blitt bedre siden jeg testet min første Enyaq. Jeg opplevde i hvert fall ingen skumle automatiske oppbremsinger på motorveien(!) denne gangen.

Men jeg skulle fremdeles ønske at man kunne stille inn hastigheten noen prosent opp eller ned i forhold til fartsgrensen, slik man kan på både Tesla, Hyundai og Ford. Både fordi bilen i virkeligheten alltid kjører noe saktere enn den viser, men også fordi man ofte ønsker at den prediktive cruisekontrollen faktisk følger trafikken. Av samme grunn slår jeg ofte av fartsholderen på infotainment-skjermen.

Prediktiv cruisekontroll

Her kommer et annet irritasjonsmoment: Prediktiv cruisekontroll, som Skoda kaller Travel Assist, aktiveres med en knapp med høyre tommel. Men hastigheten justeres derimot opp eller ned med en spak på venstre side av rattet. For én km/t opp, trekkes spaken mot deg. For én km/t ned, må du dytte inn en liten knapp ytterst på spaken. Det er lite intuitivt, og gjør at man i større grad må lære bilen å kjenne i parkert tilstand, fremfor å bare begynne å kjøre, og følge intuisjonen.

Rattvarme

Nok et irritasjonsmoment dukker opp når jeg skal sette på rattvarmen. Denne kan justeres denne i tre trinn, og det er fint. Men der hvor jeg forventet å se om denne er aktivert i instrumentpanelet rett foran meg, tok det meg i stedet en god stund å finne ut at jeg måtte snu hodet mot høyre og se øverst på infotainmentskjermen. Der er et lite, grått, rattformet ikon, så vidt synlig.

Ligger bedre i svingene

Noe av det jeg likte godt med iV 80 var den krappe svingdiameteren (9,3 m), og at den lå så godt på veien.

Sportline iV 80X har drift på alle hjulene, og følgelig en litt større svingdiameter (10,8 m), men glir enda bedre gjennom svingene, enn iV 80. De ekstra kreftene fra to motorer er godt fordelt, slik at bilen føles enda bedre balansert. Sportsunderstellet kommer enda bedre til sin rett her.

Det bør heller ikke være noen tvil om at firehjulstrekk også har enda bedre fremkommelighet om vinteren, selv om iV 80 slettes ikke er noen dårlig vinterbil. Det skal sies at jeg ikke fikk testet Sportline iV 80 X på akkurat det punktet, da snøen la seg først rett etter bilen ble tilbakelevert. Dessverre.

Så var det akselerasjonen, da

80 X i Sportline-versjon skuffer dessverre litt på akselerasjon. Knapt 7 sekunder på 0-100 km/t er egentlig veldig bra, men det forteller ikke hele sannheten. For i alle kjøremoduser bortsett fra Sport, ligger det en momentforsinkelse som gjør at bilen ruller forsiktig i gang, slik at du aldri føler nakkeputa i bakhodet når du trykker inn wattpedalen. Også Sport-modusen har noe å gå på i den disiplinen. Her trenger verken Ioniq 5 eller Tesla Model Y å føle seg skremt, og heller ikke Mustang Mach-E. Som alle er familiebiler på linje med Skodaen.

Bilen insisterer på «komfort»

Til normal kjøring liker Komfort-modusen, når det kommer til rattfølsomhet og hvordan demperne responderer. Men jeg vil ha akselerasjonen til Sport. Dette stilte jeg fint inn i Individuell-modus. Men her kommer et irritasjonsmoment: Bilen insisterer på å starte i Komfort-modus, uavhengig av hva du brukte før forrige stans. Det betyr at hver eneste gang man starter bilen, må man velge kjøremodus. Det er ingen måte å få bilen til å huske dette på til neste gang. Jeg kan med andre ord ikke bare sette meg inn i bilen og kjøre, uten å gjøre innstillinger i forkant.

Samme funksjoner

Både infotainment-skjermen, lydanlegget og bruksfunksjonene i alle Enyaq-er, såfremt du har valgt Infotainment-pakken, er identiske. Beinplass og bagasjerom er også den samme, som begge er meget bra.

Det samme er lydanlegget, som er ganske vellydende og med en fyldig og fin bass – til tross for fravær av subwoofer. Snart kan man bestille med Canton Sound System, da skal det nok bli mer greie på ting.

Jeg går ikke nøye gjennom alt av utstyr, rygge- og parkeringsassistenter en gang til, men inviterer deg heller til å lese den mer gjennomgående testen av Enyaq iV 80 her.

Interiør

Når det kommer til interiøret i Sportline, så er setene av et mer sportslig kaliber enn i standardutgaven. Jeg føler jeg sitter bedre, da setene gir bedre sidestøtte Det er likevel langt ifra noen bøtteseter, det er bare det lille ekstra som gjør at man føler seg enda bedre ivaretatt.

Her er det for øvrig kun ett interiør som gjelder: nemlig svart, med seter trukket i en blanding av mikrofiber og skinn. Det hele er ganske lekkert, ikke minst på grunn av dashbordet trukket i svart kunstskinn med grå kontrastsømmer. Og karbondesign her og der.

Sportline kommer ikke med 19-tommers felger, her må du velge 20 eller 21 tommer. En annen detalj er sideskjørt lakkert i bilens farge, og LED Matrix-lys er standard på denne. Vårt eksemplar kom også med Crystal Face-grillen, og dette er første gang jeg har fått sett denne i praksis. Ganske lekker, faktisk, noe ganske annet enn den standard svarte plast-«grillen», som ser mer ut som en ettertanke enn noe annet.

Konklusjon

Enyaq iV er fortsatt en glimrende bil, og aller best er kjøreegenskapene i Sportline iV 80X. Den er enda bedre klistret til veien, rett og slett. Bedre veigrep, både i bakker og i svinger.

Etter å ha blitt enda bedre kjent med bilen siden sist, er det enkelte småting som irriterer med instrumentpanelet, for ikke alt er like intuitivt.

Firehjulstrekken er merkbart kraftigere og hurtigere enn bakhjulstrekken, men journalisten hadde håpet på enda litt til. Det finnes definitivt andre biler med høyere «morofaktor». Men som en praktisk familiebil trår du ikke feil med denne.