TEST: Mercedes-AMG EQE 43 4MATIC

Mercedes begynner å få en bred portefølje av elbiler, og blant de siste tilskuddene finner vi sport-sedanen EQE – den elektriske E-klassen! Dette er en mer kompakt og nedskalert versjon av flaggskipmodellen EQS, som likevel byr på mange av de samme egenskapene.

EQE er fullspekket med moderne teknikk og luksuriøse detaljer som skal ivareta både sikkerhet og kjørekomfort. På listen over spennende ekstrautstyr finner vi blant annet den gedigne infotainment-skjermen MBUX Hyperscreen, koselige multikonturseter med massasje – og ikke minst, utmerket lyd fra Burmester!

Topptrimmet AMG-versjon

Mercedes har artig nok valgt å lansere de første EQE-modellene i AMG-versjon. Sportsdivisjonen hos den tyske bilprodusenten driver ikke bare med styling – de er anerkjente for sine kompressormatede V8-ere og andre modifiseringer på utvalgte Benz-modeller. Deriblant E-klasse 63 S AMG, en av verdens raskeste stasjonsvogner.

Den har vi også fått prøve, og vi har fortsatt den saftige motorlyden og sinnssyke akselerasjonen friskt i minnet. Men nå har AMG altså fått svinge tryllestaven over en elbil for aller første gang. Resultatet? Mer kraft, mer finslipte kjøreegenskaper – og ikke minst fetere motorlyd!

Modellen vi har lånt er en Mercedes-AMG EQE 43 4MATIC med 476 hester og 858 Nm til disposisjon. Batteripakken i EQE ligger på 90 kWh, og rekkevidden oppgis å være inntil 533 km (WLTP).

Mercedes har også lansert en enda mer hårete modell – 53 4MATIC+, som øker ytelsen til 625 og 1000 NM, mot en prisøkning rundt 100.000 kroner. Men spør du oss, vil nok 43-utgaven by på nok fartsressurser for de fleste. Det er snarere balansen mellom krefter, kjøreegenskaper og komfort som er interessant her. Og der har Mercedes virkelig truffet blinken med EQE 43.

Strømlinjeformet motorvei-cruiser

Utseendemessig er det ingen tvil om at slektskapet: EQE bygger på den samme plattformen som flaggskipmodellen EQS – her i en mindre firedørs sedan-utgave, og med tradisjonell bakluke og hattehylle fremfor kombiluke. Men ellers er veldig mye likt slik vi husker det fra storebror.

Den glatte og strømlinjeformede silhuetten er i kjent Mercedes EQ-stil. Her stikker det ingen stjerne opp av panseret, dørhåndtakene er innfelte, og vindusspylevæsken fylles på via en luke på førersiden. Panseret er så godt som hermetisk lukket(ingen frunk) for å redusere luftmotstanden. Den er ikke like rekordlav som på EQS (drag-koeffisienten oppgis til 0,22 kontra 0,20 Cd). EQE er til gjengjeld rundt 80-100 kilo lettere enn EQS, avhengig av utstyr.

De glatte linjene virker om mulig enda mer kledelige på en kompakt sedan som EQE. Dette er også en bil som vekker oppsikt i gata, men det har sikkert også noe med fargevalget på pressebilen å gjøre! En AMG-modell fortjener naturligvis et sprekt og annerledes fargevalg, og Hyacinth Red bryter gjennom bybildet av grå og svarte biler – selv om undertegnede nok foretrekker Spectral Blue metallic.

En kupé full av skjermer

Likhetstrekkene til storebror EQS tas med videre til interiøret, som er alt annet enn minimalistisk. Det gedigne dashbordet og midtkonsollen likeså, tar mye av plassen i kupéen, som er skreddersydd for å frakte fire voksne personer med høy komfort.

Interiøret på demobilen domineres av touch-skjermen MBUX Hyperscreen, som breier seg utover dashbordet. Den består i praksis av tre skjermer, der instrumentpanelet viser viktig førerinfo, midten styrer hovedmeny og navigasjon, og en tredje skjermen lar passasjeren styre musikk og andre funksjoner underveis.

Vår testbil var dessuten utstyrt med Head-up Display, som projiserer viktig kjøreinfo opp i frontruten. Men spør du oss, burde en slik finesse heller være påbudt (!) snarere enn ekstrautstyr, da den bidrar til å holde øynene våre på veien!

Mercedes’ egen stemmeassistent er også uvurderlig på reisen. MBUX er fortsatt i front når det kommer til taleforståelse og responstid. Det føles mye enklere å si ”Hei Mercedes, naviger til nærmeste ladestasjon” eller ”skru på radioen” enn å fikle med skjermen underveis.

Vi fant også at bilens infotainment-system fungerer glimrende i kombinasjon med Android Auto når den kobles opp mot mobilen. Googles eget brukergrensesnitt legger seg da ovenpå Mercedes sitt eget, med skreddersydde funksjoner for blant annet musikkavspilling og navigasjon.

Surroundanlegg fra Burmester

For de som er lydinteresserte vil det være naturlig å krysse av for #810 – Burmester surround sound system på utstyrslisten. Den tyske hi-fi produsenten har vært premium-tilvalget hos Mercedes i en årrekke. Et annet kjekt tilvalg er Akustisk Komfortpakke (PAF), som byr på tykkere, lydisolerende glass.

Burmester-anlegget i EQE koster 7665 kroner dersom du velger det separat, men inngår også i utstyrspakken Premium Plus til 57225 kroner, sammen med head-up display og 4-soners klimakontroll. Det må uansett sies å være et edruelig tilvalg, sammenlignet med mye annet ekstrautstyr Mercedes tilbyr. Den ekstravagante MBUX Hyperscreen gir for eksempel et heftig pristillegg på over 75000 kroner.

Bestykningen i EQE omfatter 15 høyttalere og totalt 710 watt med forsterkerkraft. Dette er den samme konfigurasjonen vi kjenner fra EQS, men er naturligvis individuelt tilpasset for lillebror.

Lydopplevelser på fire hjul

Når vi tar EQE ut på veien, er det ingen tvil om at vi ratter en bil med nydelig balanserte kjøreegenskaper. Det lave tyngdepunktet og de sjenerøse kreftene gjør AMG 43 til en morsom bil å kjøre. Likevel er det ingen rendyrket sportsbil vi snakker om – mer en luksussedan med sportslig DNA!

EQE setter seg godt i svingene, mens de nydelige multikontur-setene holder et fast grep om føreren. Kjøreegenskapene er virkelig finslipte, selv før vi har satt bilen i sport-modus. Da strammes fjæringen betydelig opp, akselerasjonen blir mer aggressiv, og bilen skifter nesten personlighet. En ting til: Vi får plutselig en helt annen motorlyd!

Ingeniørene hos AMG har utviklet en egen, hissigere motorlyd både innvendig og utvendig for sine modeller, og det hele låter som en UFO med V8-motor. Det høres litt rart ut i starten, men er helt klart givende, spesielt for de som liker hørbar tilbakemelding når man tråkker på gassen.

Vår pressebil er utstyrt med Airmatic luftfjæring som svelger ujevnhetene til punkt og prikke. Men de store 21” AMG-felgene stjeler en del komfort (samt opptil 40-50 km med rekkevidde). Et sett 20-tommere ser kanskje mindre kule ut, men ville troligvis vært mer fornuftig i denne sammenhengen.

Ute på veien er det ingen tvil om at EQE har mye til felles med EQS. Begge biler ligger skyhøyt på komfort-skalaen, og vi vil nok en gang trekke frem det lave støynivået. EQE er dempet etter alle kunstens regler, inkludert tykkere glass på vår lånebil. Til tross for 21” felger og lavprofil dekk er det fint lite dekkstøy som lekker inn til kabinen.

Tunnelsyn

Selv om EQE er en mer kompakt lillebror til EQS, er det ingen lettvekter vi snakker om. Med sine 2,5 tonn og knappe 5 meter i lengde er dette fortsatt en stor bil, som krever litt alburom for å manøvrere. Til tross for styring på alle fire hjul, er svingradiusen faktisk noe større enn EQS (men vi tror dette skyldes noe redusert styrevinkler på AMG-utgaven).

Uansett: 360 graders ryggekamera er definitivt anbefalt på denne, dersom du vil navigere trygt gjennom trange parkeringshus. Sikten bakover og til siden er ikke spesielt god, synes vi.

Hele bilen virker innrettet mot å sitte komfortabelt, tilbakelent – og med tunnelsyn mot Autobahn! Ute på motorveien, til de gode langturene, er EQE virkelig i sitt ess.

Akselerasjonen er, hva skal man si…tilstrekkelig! Selv om vi har prøvekjørt et råskinn som E63 S med like mye dreiemoment, føles kreftene mer optimalt fordelt her. EQE 43 AMG har et momentant og sømløst drag fra bunnen av. Og skulle ikke 476 hk/850 NM være nok til å vise bakhjul til alle Teslaene og Porschene, kan du alltids vurdere 53-utgaven…

God rekkevidde – og rask lading

EQE 43 AMG har upåklagelig rekkevidde. Før vi begynte test-turen nordover langs E6 fra Oslo til Gausdal (en veistrekning på cirka 20 mil med hastigheter 70-110 km/t, temperatur rundt 22 grader) anslo bilen selv en rekkevidde rundt 44 mil, hvilket viste seg å stemme bra når vi etter hvert returnerte til hovedstaden. Merk at vår testmodell var utstyrt med svære 21” AMG-felger, som nok stjeler 4-5 mil med rekkevidde fra det maksimale man kan forvente.

Man kan holde motorvei-hastigheter uten at forbruket løper løpsk. Men kanskje vel så viktig er muligheten til å lade på såkalte lynladere. Vi stoppet innom Circle K sine 300 KW lynladere og kunne da registrere en snitteffekt på 130 kW – nok til å lade fra 30 til 80% på rundt 15 minutter.

 

Lyden av Burmester

Som vi har vært inne på mange ganger tidligere, er de stillegående elbilene et godt utgangspunkt for gode musikkopplevelser. Med et lavt støygulv inne i kupéen blir det vesentlig lettere å få med seg alt fra enkel radiotale, til detaljene i komplekse klassiske komposisjoner. Man behøver ikke engang spille særlig høyt for å sette pris på det.

Under testrunden vår spilte vi et bredt spekter av musikk, alt fra akustisk visesang og klassisk til tyngre rock, hip hop og elektronika, og Burmester gjør ikke skam på noen av sjangrene. Lydnivået kan variere fra musestille til orkester i fullt crescendo, og anlegget bevarer et klippefast fokus, samt god fylde selv på høyt volum.

Når vi lar teppet gå opp for svenske Robyn og låta Eclipse, er det tydelig hvordan den nære stemmen hennes er godt forankret i senter. Lydbildet rundt oss bare vokser i størrelse etter hvert som instrumentene kommer på, og det hele låter deilig og velbalansert, uten å bli for aggressivt eller lyst.

Burmester-anlegget leverer varene greit i bassregionen også: De frontmonterte basshøyttalerne sparker godt i fra seg på trommer og gir godt fundament til bassgitaren, samtidig som de er taktfaste nok til å holde følge på hurtige elektronika-rytmer.

På tunge hip-hop rytmer fra Jay-Z og Kanye West kan vi nok savne litt ekstra trykk i de dypeste basstonene. Glade bassfriker som vi er, kunne vi gjerne tenke oss at Burmester dro til med en enda større, separat subwoofer i bagasjerommet. Men det duger!

Lag din egen lydprofil

Apropos individuelle tilpasninger, så er det plenty av muligheter for det her: Burmester-systemet har en egen assistent med EQ-innstillinger, hvor du kan lage din egen personlige lydprofil basert på lytteprøver.

Prosessen Burmester har laget er ganske smart, der du får høre et repeterende musikk-klipp mens du justerer de ulike tonekontrollene. Slik går det an å få den klangbalansen som passer deg og din musikksmak, enten du foretrekker den slanke og stramme spillestilen eller den varme og fyldige typen med fet bass. Ellers finnes selvfølgelig nøytral-innstillingen Pure for puristene.

Konklusjon

Mercedes EQE er en romslig og helkomfortabel bil, som skapt for de lange turene langs motorveien. Den tar med seg flere av de gode kvalitetene vi kjenner fra den større EQS, og så lenge du kan leve med noe mindre rekkevidde og plass – oppleves EQE minst like god som storebror. Velger du den oppgraderte AMG 43-utgaven, får du dessuten sporty ytelser med aggressiv motorlyd!

Blant de mange tilvalgene du kan gjøre på EQE, fremstår stereoen fra Burmester som det enkleste valget i vår bok. Her kan både fører og passasjerer glede seg til et stort og presist lydbilde med tydelig stemmegjengivelse, og en fyldig, varm bass som engasjerer. Samt rikelig med muligheter til å skru lyden akkurat slik du liker den.

Likevel mangler det ikke på rivaler, og skulle du ha lyst på en annen potent, men komfortabel kjøremaskin som også kan utstyres med saftig lyd, er det fristende å nevne Porsche Taycan Sport Turismo med Burmester. Eller BMW I4 med Harman/Kardon, hvor både kjøreegenskapene og lyden er på topp. Vi er også nysgjerrige på hva EQE kan utrette i SUV-format!