TEST: Lexus UX 300e med Mark Levinson lydanlegg

Lexus har gjort suksess med sin kompakte hybrid-SUV NX 300h, bygget på Toyota RAV4 men med en god dose mer luksus. I nesten alle tester skårer bilen høyt på luksus og komfort. Men selv om N-en står for Nimble, er de fleste enige i at det står verre til med de sportslige egenskapene. Vel, med den helelektriske forhjulstrekkeren UX 300e – som ellers er som snytt ut av nesa på NX 300h – kan dette fort endre seg, når elmotoren senker aksellerasjonstiden på 0-100 km/t fra 9,2 til 7,5 sekunder. Ok, så er det ikke noe sportsmonster sett i forhold til andre el-SUV-er som Audi e-tron og Tesla Model X, men så er Lexusen da også i en lavere prisklasse. Og Lexus handler mer om byggekvalitet og luksusfølelse, enn å imponere med spinnvill akselerasjon.

Utstyr og lydanlegg i UX 300e

Men det er først og fremst lyden det skal dreie seg om nå. I Luxury-utgaven av UX 300e sitter nemlig et Mark Levinson-anlegg, med 13 høyttalere og 980 watt med digital forsterkerkraft.

De 13 høyttalerelementene er lagt ut i et 7.1 surroundoppsett, blant annet med en senterhøyttaler midt på toppen av dashbordet, to diskanter høyt oppe mellom for- og baksetene, og en 20 cm subwoofer i bagasjerommets venstre sidevegg. Denne stjeler dermed ikke noe bagasjeromplass. Vi ser da på 367 liter totalt, som er snaut nok fra før.

Du kan velge å spille av musikk i surround, eller ren stereo.

Clari-Fi

Musikk i bil i dag går for det meste over Bluetooth, når man da ikke hører på enda dårligere lyd på DAB-radio. Derfor har ML-anlegget en teknologi de kaller Clari-Fi, som forsøker å forbedre lyden fra komprimerte musikkformater.

Det koster

Dessverre er Mark Levinson-anlegget kun tilgjengelig som en del av Luxury-utgaven av UX 300e, som øker prisen fra standardutgaven med 85.900 kroner ekstra. I pakken får du også en større infotainment-skjerm på 10,3 tommer i stedet for 7″, og dessuten et Head Up Display som viser hastighet og fartsgrense direkte i frontruta. Navigasjonssystem får du også bare i denne pakka, i tillegg til blindsonevarsler, panorama 360 graders ryggekamera, støydempende glass i siden foran, elektrisk bakluke med kick-sensor, parkeringssensor med krysstrafikkvarsel bak, og et par andre ting.

Siden Luxury-utgaven også inkludere alt som finnes i Premium-utgaven, får du også trådløs lader, nøkkelfritt dørlåssystem, parkeringssensorer og dessuten varme i seter både foran og bak. Skinnseter, kan du vite. Varme i ratt og ventilasjon i setene foran er også på plass. Ingenting av de nevnte funksjonene finnes i grunnmodellen Comfort.

Vi kunne godt ønsket oss at man kunne velge ML-anlegget som tillegg uansett utstyrspakke. I Audi e-tron kan man for eksempel velge et oppgradert B&O-anlegg til bare 15.000 kroner, som er en langt mer innlysende investering.

Standardanlegget

Jeg var innom Lexus Oslo, som hadde gjort klar bilen for en prøvetur. Men først fikk jeg sitte i en parkert NX 300h for å høre på standardanlegget, som leveres med Comfort (standardutgaven) og Premium-utgavene av UX 300e. Dette er et ganske vanlig stereoanlegg med 6 høyttalere, DAB+ radio og et display uten berøringspanel. I stedet opereres infotainment-systemet med en berøringsplate nede ved girspaken med høyre hånd.

Selve operasjonen av anlegget er likt mellom det billigste anlegget og Mark Levinson. Men du kan ikke velge surroundlyd, eller Clari-Fi, og skjermen er på bare 7 i stedet for 10,3 tommer.

Det tar litt tid å bli vant til berøringsplaten, når man forventer berøringsskjerm. Men det går fint etter hvert, og kan kanskje til og med være mer trafikksikkert i lengden, siden man ikke trenger å lene seg fremover for å gjøre valgene. Forresten er det samme berøringsplate som sitter i Luxury-utgaven av UX 300e.

Sjåførorientert kupé

En annen ting jeg biter meg merke i, er at alle knapper og funksjoner i kupeen er meget lett tilgjengelige, fordi hele kupeen er vinklet mot sjåføren. Instrumentpanelet til venstre for rattet er vinklet svakt mot høyre, mens passasjersiden av dashbordet heller ditto mot venstre. En fiffig løsning, som nok gjør det morsommere å være sjåfør enn passasjer, men det har jeg slettes ingen problemer med!

Grei standardlyd

Lyden av stereoanlegget er ganske bra. Det er ingen ulyder noe sted, stemmer står frem med god nok klarhet, det er ålreit rytmisk driv i anlegget, og det låter ikke skarpt. Av typen forhåndsinstallerte bilanlegg er nok dette i øvre sjiktet blant standardanleggene.

Det er likevel litt flatt, og lydbildet ligger liksom litt nede i kupeen. Jeg ville foretrukket å få det høyere opp, og det mangler litt luft og oppløsning. Det er heller ingen utpreget kraftpakke det her, så hvis du skal dra på en del, finnes det bedre løsninger.

Jeg biter meg merke i at dørene skurrer og vibrerer med musikken når jeg drar opp. Jeg håper dette vil endre seg når jeg kommer inn i den elektriske bilen.

UX 300e har bedre dempet kupé

Elbilen 300e i Luxus-utgaven har bedre innvendig demping enn hybridbilen 300h. Ikke minst har den fått dobbelt glass foran, for bedre demping av utvendig støy når hastigheten blir høy (over 60 km/t er det ikke lenger motoren som er den dominerende støykilden, men vei- og vindstøy).

Bilen jeg får teste har belgiske skilter. Den har nemlig kommet direkte fra Belgia, og den ble levert med 18-tommers aluminiumfelger. Standard er 17 tommer, som vil gi mindre hjulstøy, og som jeg derfor helst skulle testet med. Men siden dette er eneste eksemplar i Norge ennå, så får man ta det man får.

Mye bedre lyd fra Mark Levinson

Man hører med én gang at Mark Levinson-anlegget er en helt annen kruttpakke enn det som sitter som standard. Her kan man virkelig dundre løs uten at anlegget gir tegn til å bli kortpustet. Man kan ikke si det samme om bilkupeen, mer om den saken om litt.

Men viktigere er at det er at musikken låter renere. Tonene i både bass- og kassegitar er klarere, åpnere og mer dynamisk. Sangstemmer står frem fra musikken.

Med high-end bilstereoanlegg forventer jeg meg en god del innstillingsmuligheter. Ikke minst muligheten for å stille forsinkelse til de ulike høyttalerkanalene, slik at man kan få et helstøpt lydbilde myntet på én sitteplass (les: bak rattet!). Slik er det ikke her, du har kun mulighet for å stille balanse mellom venstre og høyre side, og foran og bak (fader).

Surroundlyd

Når man spiller musikk i ren stereo, merker jeg derfor at det ikke er noe særlig stereoperspektiv å snakke om. Men surroundfunksjonen løser mye av problemet. Mye takket være senterkanalen, som er med på å tegne opp lydbildet med flere punkter, og som øker størrelsen.

Surroundfunksjonen bidrar til lydbildet. I stedet for å oppleves som en gimmick, plasserer den stemmer og instrumenter i et tredimensjonalt miljø. Med sangstemmen foran, i midten, hevet opp fra dashbordet. Stemmen til Ingrid Olava på Younger Now henger nesten som et gassaktig hologram i luften. I et stort landskap av lyd, med deilige overtonestrukturer fra klaveret så vel som fra perkusjonen.

Hvor stille er den?

I lave hastigheter og med klimaanlegget avslått er kupeen stille. Man hører den karakteristiske elmotoren når man gasser, men langt fra i samme grad som når man gjør det samme med en forbrenningsmotor. Her går det generelt stille for seg.

Når jeg så legger ut på hovedveien i 70, 80 og 90 km/t, blir vei- og hjulstøy mer fremtredende. Mest støy kommer fra hjulene, og det ville nok hjulpet mye med 17-tommers felger fremfor 18. For å få mer gummi mellom bilen og underlaget. Så om du kjøper denne bilen, ville jeg nok anbefalt de minste felgene. Når det er sagt, er det heller ikke noe mer støy i Lexus-en enn i andre biler jeg er vant til, men elmotoren gir ingen umiddelbar støyfordel i høyere hastigheter.

Partybass byr på problemer

På tide å guffe opp litt. Den disko- og rockinspirerte partylåta Safe and Sound av The Sounds spiller opp til party i bilkupeen. Og det låter tøft. Men idet jeg guffer opp, legger jeg plutselig merke til noe: det skurrer. I bassen.

I søken etter bekreftelse på dette, får Fiona Apples Fetch the Bolt Cutters sette anlegget på prøve. Det første halvminuttet går bra. Men det er bare inntil bassgitaren kommer inn. Det rister i dørene. Jeg spiller ikke engang veldig høyt. Bare litt. Det samme skjer med Eminems Godzilla, som skriker etter å bli spilt på høyt lydnivå.

Dette er noe ganske annet enn opplevelsen vi fikk med Audi e-tron, som aldri ristet på denne måten. Og snart skal du få lese om vår lydopplevelse i Porsche Taycan Turbo, også den med kupé av et ganske annet kaliber.

Her har man ikke jobbet nok med akustikken i dørene og i konstruksjonen. Det er ingen tvil om at anlegget er tipp-topp, men det når definitivt ikke opp til sitt fulle potensial når man ikke kan spille høyt uten at basstonene får det til å skurre i dørene og kupeen ellers. Og, nei, det ligger ingenting i dørlommene. Kupeen er tom, bortsett fra meg.

God kjøreglede

Når partyskuffelsen er lagt bak meg, kan jeg konstatere at dette er en god bil å kjøre, med svært god lyd om man holder seg innenfor rammene, og selv om jeg ikke rakk å bli komfortabel med den berøringsfølsomme styringsplaten på den korte tiden jeg hadde bilen, så kan jeg se poenget med den. Den responderte bra, og man holder seg potensielt i større grad i rett positur bak rattet enn om man styrer med en berøringsskjerm.

Bilen krenger ikke i svingene, men er stiv og god, og klistret til veien i svingene. Med mine 186 cm i høyden blir baksetet ganske trangt der bak, dette er en mye mindre kupé enn biler som Audi e-tron og Tesla Model X. Faktisk er den ikke veldig mye større enn en Nissan Leaf på innsiden, selv om man sitter høyere med bedre oversikt. Bagasjerommet på UX 300e er faktisk ikke større enn det på en gammel Leaf.

Avtalebrytere

Noe som nok vil gjøre at mange likevel stryker denne bilen fra listen sin er en batterikapasitet på 54,3 kWt, som gir drøyt 300 km etter WLTP-målestandarden. Kombinert med CHAdeMO hurtiglading på bare 50 kW. Til sammenligning vil Ford Mustang Mach-E med B&O lydanlegg havne på omtrent samme pris, med et 76 kWt batteri som gir 450 km rekkevidde etter samme WLTP-måling. Og dessuten støtte for 150 kW hurtiglading – tre ganger raskere enn Lexusen der, altså. Du kan heller ikke få hengerfeste eller firehjulstrekk på Lexus, mens begge er tilgjengelig på Mustangen.

På den annen side er UX 300e Norges billigste Lexus. Og det må da telle litt!

Konklusjon

Lexus UX 300e leveres med et ganske normalt stereoanlegg som standard. Dette låter ganske bra, fin tonal balanse uten noen overdrevne noter av noe slag. Det låter bare litt flatt og tamt, og oppløsningen – spesielt i overtonene – er noe begrenset.

Mark Levinson-anlegget byr på noe helt annet. Surroundlyden fyller kupeen med et langt mer holografisk lydbilde, og dynamikken er i en annen klasse. Det er fint lite å utsette på anlegget, som gjengir både stemmer og instrumenter med oppløsningen de fortjener.

Kupeen kunne vært mer akustisk gjennomarbeidet, for når man skrur opp lyden rister det i dører og andre ting. Ikke et optimalt miljø å putte et ML-anlegg inn i. Men skru ned lyden litt, eller hør på musikk som ikke er så basstung, så går det fint. Men litt skuffet er det altså lov å være. Hvis du er i kjøpegruppen for UX 300e og lurer på om du skal velge Luxury-pakken kun for å få ML-anlegget, blir prisøkningen i stiveste laget. Er du derimot også hypp på ekstrautstyret som følger med, kjør på.

Lexus UX 300e er ellers en flott bil å kjøre. Den ligger stabilt på veien, og selv om den aldri er noen direkte villmann på veien, er akselerasjonen mer enn kapabel nok.

Noen bestselger blir den nok likevel ikke, med bare 50 kW hurtiglading og en rekkevidde på drøyt 300 km. Til det har den altfor tøff konkurranse fra andre biler i prisklassen, som alle har bedre batteri- og ladekapasitet.

 

Takk til Lexus Oslo for lån av testbil.