TEST: Hyundai Kona Electric

Hyundai var blant de første til å tilby en rimelig elbil med lang rekkevidde. Den eneste konkurrenten Kona hadde da den ble lansert i 2017 med 445 kilometers rekkevidde (WLTP) var Opel Ampera-e. Som fantes på papiret, men hadde så lang leveringstid at veldig mange kjøpte en Kona i stedet. Det er lett å skjønne. Når vi snakker rekkevidde hadde den Nissan Leaf og e-Golf så langt i bakspeilet at det ikke var morsomt en gang. Og den mye dyrere og større Tesla S var ikke et reelt alternativ for folk som ønsket en bil i edruelig prisklasse.

Liten liksom-SUV

Hyundai Kona har linjene til en SUV, men den er så liten at den vel ikke fortjener å bli kalt en crossover engang. Selv om mange omtaler den slik. Jeg vil rett og slett kalle den en småbil, da den innvendige plassen er omtrent som i en VW Polo. Bagasjerommet er faktisk mindre i Konaen. Dette er dermed ingen familiebil, eller en du pakker til en lengre overnattingstur, men en fin bil for to. Eller har du noen broilere i familien som har vokst ut av barnesetet, men ikke nådd full lengde, så kan den vurderes.

Lydanlegg fra Krell

Men det er ikke benplass og bagasjerom som gjør dette til en aktuell bil for min del. Det er nemlig lydanlegget, som bærer navnet Krell. Hi-fi-interesserte vet at Krell er et amerikansk hi-fi-merke, i sin tid grunnlagt av Dan D’Agostino. Billig var det ikke; ingen ble overrasket over at en forsterker kunne koste et par hundre tusen kroner.

Da D’Agostino og Krell skilte veier i 2009, tok selskapet imidlertid en ny rute. Blant annet startet de med bilstereo i 2013, under søsternavnet Krell Automotive, og har siden samarbeidet med asiatiske bilmerker som Honda, Acura og Hyundai.

I bilstereosammenheng er Krell mye rimeligere, men billig kan det ikke beskyldes å være. Men så er det også bra saker, som jeg skulle få erfare med nettopp Hyundai Kona.

For å få lydanlegget fra Krell i din Hyundai Kona trenger du Premium-pakken. Den kostet 46.000 kroner ekstra, inntil nylig. Men nå er det faktisk ikke lenger mulig å bestille bilen uten premiumpakken. Startprisen er nå 400.900 kroner, og det inkluderer Kona-anlegget.

Bestykning

Krell-anlegget består av åtte høyttalerelementer, hvor senterhøyttaleren er fulltonehøyttaler. Foran finner vi en 6,5″ mellomtone og et 1″ diskantelement i hver dør, mens baksetene kun har hvert sitt mellomtoneelement. I bagasjerommet på høyre side er den 8″ store subwooferen montert. Til å drive det hele har man en forsterker på totalt 400 watt.

Ingen rekkeviddeangst

Før vi går løs kvaliteten i lydanlegget, må vi kort innom kjøreegenskapene. Kona føles som en meget trygg og god bil, og det er deilig å ikke kjenne på rekkeviddeangst. Og pluss for at den den endelig kan utstyres med hengerfeste! Kupeen bærer preg av litt mye plast til trost for skinnsetene, og det inkluderer også ladeluken som på manuelt vis må åpnes fra utsiden. Der sitter to plastdeksler som, når de fjernes for å komme til ladekontaktene, henger og dingler i hver sin plaststreng. En ganske billig løsning, med rom for forbedring.

Adaptiv cruisekontroll

I heftigste utstyrsversjon som jeg fikk teste elsket jeg den adaptive cruisekontrollen med aktiv filholder aktivert. I godt oppmerkede veier holder bilen filen automatisk og føler veien, selv om det er et krav at sjåføren holder i rattet.

Et irritasjonsmoment skal nevnes. Jeg er på lange strekninger tilhenger av å holde hendene på åtte og fire, dersom rattet var en urskive. Men med aktiv cruisekontroll aktivert registrerer ikke Kona-en at jeg har hendene på rattet i det hele tatt. Instrumentpanelet vil da etter kort minne meg om å holde hendene på rattet – selv om jeg altså allerede har grep om rattet. Motvillig plasserer jeg hendene i stedet på ti og to, for at bilen skal tie stille.

Ellers er bilen god å kjøre, og den er klart sprek nok til å gjøre trygge forbikjøringer. 0-100 på 7,6 sekunder er plenty! Den har riktignok ikke samme dreiemoment og morofaktor som Mini Cooper SE, også fordi Kona-en er vesentlig tyngre. Men i Sport-modus har den mer enn nok guffe.

GPS-systemet funker greit, men jeg foretrekker å bruke Android Auto eller Apple CarPlay sammen med mobilen. Selv om navigasjonen da ikke holder automatisk kontroll på batterinivået og ladestasjoner på veien.

Grei støydemping

Kupeen er gjennomsnittlig bra støydempet. Jeg føler Honda e var hakket stillere i høye hastigheter, det samme med Mini Cooper SE og Lexus UX 300e. Men Hyundai Kona bråker samtidig mindre enn min egen Nissan Leaf av 2013-årgang. Helt greit, med andre ord.

Spill musikk!

Spill opp, maestro! Etter å ha kjørt rundt i bilen en ukes tid er det bare å konstatere at lyden er klokkeklar, med flott tonalitet på instrumenter og sangstemmer. Jeg justerte litt på lyden, ved å dempe bassen med to hakk (den var litt voldsom), og øke mellomtonen med ett hakk for å bedre få frem stemmer og instrumenter.

Lydmodusen ved navn Naturlig fremhever stemmene mer i mellomtonen, samtidig som senterhøyttaleren da brukes til å trekke lydbildet ut framfor sjåføren. I Referanse-modus får man bare vanlig stereo, og da kommer instrumenter og stemmer lenger ned i kupeen.

Klar lyd, altså, og i tillegg kan anlegget spille høyt. Da jeg stresset anlegget i Honda e med rock og rap, gikk forsterkeren i beskyttelsesmodus og kuttet lyden i over en halvtime. Det skjer ikke i Kona. Her kan man spille høyt, med god kontroll, og lyden holder seg klar.

Det er kanskje ikke fullt den samme basskontrollen her som i Honda e, og definitivt ikke som i Mini Cooper SE. Men lyden er mer enn kraftig nok, og Krell-anlegget demonstrerer hvorfor det lønner seg å gå for bedre lyd i bilen, enn man normalt får fra standardanlegget.

Klassisk musikk

Klassisk musikk låter på sitt aller mest innbydende i Konsert-modus. Her får man den største surroundeffekten, og hele bilen forvandles nærmest til en konsertsal. Lyden er fremdeles klar som dagen, spesielt strykere og fløyter låter veldig fint.

Skal du derimot spille musikk på fullt lydnivå, slik at du virkelig kjenner bassen i kroppen, gjøres dette som regel best i Referanse-modus. Lyden kan nemlig bli litt i krasseste laget når man spiller høyt i Konsert og Naturlig. I disse modusene har Krell brukt digital signalprosessering for å gjøre lyden klarere, og selv om det faktisk låter klarere kommer det en litt kald, klinisk klang som bieffekt.

Resultatet er at jeg ikke klarer å finne en modus som er best på alt, så jeg sitter og bytter frem og tilbake litt oftere enn jeg ønsker. Du kan bøte på noe av den kalde klangen ved å dempe mellomtonen noe (det finnes en 3-bånds tonekontroll), men da fjernes også noe av klarheten i lydbildet.

Konkurrenter

Krell-anlegget låter bedre enn anlegget i Honda e, og siden kupeen til Hyundai funker bedre enn Lexus UX 300e, som skurrer i dørene når man spiller høyt, så må jeg si den totale lydopplevelsen er mer vellykket. Selv om Mark Levinson-lydanlegget i Lexusen faktisk er enda bedre enn Krell-anlegget.

Det er fortsatt et stykke opp til det hardtslående Harman Kardon-anlegget i Mini Cooper SE, som trøkker vesentlig mer med sine to subwoofere under forsetene. Og det er ikke engang vits i å nevne Bang & Olufsen-anlegget i Audi e-tron. Men interessant nok står ikke Krell-anlegget tilbake for Burmester-systemet i Mercedes EQC i rent lydtrykk. Burmester-anlegget har riktignok mye bedre oppløsning i overtoneområdet og låter i det hele tatt mer naturlig, men man kan få det ganske gøy med Krell-anlegget likevel.

Konklusjon

Den kompakte Hyundai Kona er en helt fin bil å kjøre, og er et fristende alternativ på grunn av sin lange rekkevidde og hyggelige pris. Selv om den ikke har plass til stort i bagasjerommet, og også har beskjeden benplass i baksetet.

Lydanlegget fra Krell er derimot en meget hyggelig opplevelse. Her får du sprek bass og bra med lydtrykk, samtidig som lyden er klar og fin. Uansett hva som er favorittmusikken, kommer du nok til å trives godt med denne lyden. Den ekstra dynamikken du får fra subwooferen, kombinert med det utvidede lydbildet senterhøyttaleren på toppen av dashbordet gir, gjør at jeg klart vil anbefale å gå for Krell-anlegget, kontra standardanlegget.