TEST: Ford Mustang Mach-E GT

Jeg cruiser nedover veien i en lynrask SUV, som er som skapt for biljakter på Det store lerretet. Men i stedet for lyden av en brølende V8-er, omfavnes jeg av det gigantiske lydbildet fra La Scala-operaen i Milano, der Timenes dans strømmer ut av lydanlegget fra B&O. Musikken står mot en musestille bakgrunn; en herlig kontrast til den heftige bilen, som rister tak i meg og trykker meg hardt bakover i setet – mens 487 hissige hingster jager bortover veien. Det tar 3,7 sekunder fra stillestående, før 100-tallet lyser imot meg. Dette, mine damer og herrer, er Ford Mustang Mach-E GT. Herregud.

Mach-e er perfeksjonert

Etter en glimrende opplevelse forrige vinter med Mach-E AWD med største batteri, har jeg lurt veldig på hvor mye bedre den kommende GT-versjonen kunne bli. Var den rett og slett bare en raskere – og dermed for folk flest totalt unødvendig – utgave av den allerede spreke elektriske Mustangen? Eller ville Mustang Mach-E GT kunne gjøre en god kjøreopplevelse enda bedre?

Enda så bra den opprinnelige utgaven var, hadde jeg et par ting å sette fingeren på. Mest prekært var styringen, som jeg følte hele tiden lå noen millisekunder bak rattbevegelsene. Dette gjaldt også i sportsmodusen som Ford så fengende kaller Utemmet, og reduserte dermed den ellers tøffe og hissige sportsopplevelsen. Jeg foretrakk derfor så godt som alltid den mykere normalmodusen Aktiv.

Det skal også sies, at Mach-E er blant få av de nye elektriske SUV-ene med firehjulstrekk som ikke besto den beryktede elgtesten i Teknikens Värld. Fordi den glapp for mye med rumpa.

Et helt annet oppsett

Vel, GT-utgaven er satt opp helt annerledes enn den vanlige. For det første er den senket med 1,7 cm. Ikke så mye, men det har faktisk betydning for tyngdepunktet. Videre kommer de økte hestekreftene (fra 351 til 487) nesten utelukkende fra en kraftigere motor foran, som nå er den samme som bak. Der hvor kraftfordelingen på standardversjonen tilfører mer effekt på bakhjulene, er GT-utgaven nærmest perfekt balansert, slik at den problemfritt glir gjennom svingene.

Se Gråbein testkjøre Mustang Mach-E GT, i Kroatia.

MagneRide

Sist, men ikke minst, har GT-utgaven fått Fords MagneRide dempesystem. Der hvor luftdempere kan balansere mellom komfort og fasthet etter kjøremønster, er de likevel begrenset av hastigheten på de mekaniske bevegelsene i selve dempesystemet. Det er begrenset hva de får til.

Ford bruker i stedet magnetisk væske i demperne, kombinert med elektromagneter som kan skru seg av og på, ut ifra dempesystemets ønskede oppførsel i forhold til underlaget. Dermed kan demperne være myke eller harde, alt ettersom. Og bilen overvåker hele tiden underlaget, og responderer deretter.

Fantastisk på vinterføre

Alt dette, i tillegg til seter med bedre sidestøtte, gjør Mustang Mach-E GT til en ganske annen bil å kjøre enn den vanlige Mach-E AWD. Spesielt på vinterføre merker jeg hvordan bilen ligger som klistret til veien, med full kontroll selv på snødekt føre.

Det skal så mye til å få sleng på bakenden, at det ikke er noe å tenke på. Og du kan kjøre den hardt hvis du vil, også om vinteren. Det var jeg reddere for med standard Mach-E AWD.

Kjøremoduser

I Utemmet kjøremodus er den spesielt gøy, men også den mer moderate Aktiv funker fint. Stille-modus er det mykeste, uten regenerering, og med det mykeste demperoppsettet. Men også denne er noe fast i fisken, om du er vant til myke fossil-SUV-er.

Det finnes også en Helt utemmet modus, som er forbeholdt banekjøring. Denne får du ikke aktivert på offentlig vei i det hele tatt, så jeg fikk ikke testet den i testperioden. Men den gir mer kraftvektfordeling mot bakhjulene (ca 40/60), for bedre kjøreegenskaper på bane, og den opphever trafikale hjelpemidler og setter ESP til minimum. I tillegg reduserer den faktisk motorkraften noe, så bilen klarer flere runder.

I oktober fikk jeg teste GT-utgaven i varmere kroatisk klima, og kunne konstatere at bilen var et ekte råskinn. Du har riktignok ikke full kraft mer enn 5 sekunder om gangen, men det er også alt du trenger. Den er et beist i alle hastigheter under 120 km/t, og er du i situasjoner hvor du får behov for å gjøre 150, er det heller ikke noe problem.

Villdyret er først og fremst en familiebil

Når man stresstester Mach-E GT – med verdens bredeste smil om munnen – er det lett å glemme at dette er en fullblods familiebil. Med god plass i kupeen for både fremre og bakre passasjerer – langbeinte som kortvokste, og med bra bagasjeplass om man også regner med den romslige frunken. Du har også mulighet for hengerfeste som kan ta en liten henger, et sykkelstativ, eller en ekstra bagasjeboks.

Men ingen takboks, det er nemlig ikke lov på denne.

Perfeksjoneres av glimrende B&O-lyd

Prikken over i-en på hele kjøreopplevelsen er et meget intuitivt infotainment-system med en stor og oversiktlig skjerm, i tillegg til lydanlegget fra B&O. Alt dette er helt likt som på standardutgaven, og mer utfyllende beskrevet i testen av denne.

Den lekre lydplankelignende fronten som huser de glimrende fronthøyttalerne, følges opp av en egen senterhøyttaler på toppen av dashbordet, som binder det hele sammen.

Også baksetepassasjerene er ivaretatt, med separate mellomtoner og diskanter. I bagasjerommet sitter et 6,5 tommers basselement, som riktignok godt kunne vært større, men som håndterer bunnoktavene bra nok likevel. Den henger ikke helt med om du skal dundre løs, men totalt sett låter anlegget meget fint – og spiller mer enn høyt nok for de fleste av oss.

Musikken gjengis med både luft og rom, og med en meget god sammenheng. Bedre enn både Bose-anlegget i Ioniq 5, og jeg synes også det låter mer finmasket enn Premium-anlegget i Tesla Model Y.

Obs!

Det er likevel noe å være klar over, nå om vinteren. For det første har Mustang-en et ganske høyt forbruk. Jeg fikk den nesten aldri under 25 kW pr. 100 km når gradestokken viste minus. Faktisk var det som oftest nærmere 30 kW, som gir den en rekkevidde på under 35 mil. Dette er i liga med Hyundai Ioniq 5 og Skoda Enyaq iV 80X, til tross for et større batteri i Mustangen.

For det andre lider kveldskjøringen av varmetrådene i frontruta. Visst smeltes is og snø lynraskt med disse, men samtidig har de et mønster som gir et strølys fra lyktene på motkommende kjøretøy. Joda, det er en vanesak, men det gir faktisk litt dårligere sikt på nattestid, hver gang man møter et kjøretøy.

Til slutt må jeg nevne ryggekameraet, som blir tilsmusset etter bare få meters kjøring dersom været er slapsete. Linsen er nemlig ikke skjermet i det hele tatt, så du kommer til å måtte gni tommelen over omtrent hver gang du skal ut på tur, og etter bare noen minutter i slapsevær er den fullstendig ubrukelig.

Kort om utstyr

Når du skal kjøpe en Mach-E GT, så er det få valg, og det er egentlig ganske deilig. Så å si alt som er ekstrautstyr på Mach-E AWD er standard her. Det eneste du kan betale ekstra for, er en annen farge enn svart, pluss panorama soltak. Testbilen var i råtøff, appelsinfarget Cyber Orange, og hadde soltaket, som gir en åpnere følelse i kupeen, men som strengt tatt ikke er nødvendig. Totalprisen er da oppe i 673 500 kroner, mot innstegsprisen på 650 500. I tillegg kommer vinterhjul og eventuelt hengerfeste.

I prisen får du B&O-anlegget, 20-tommers felger med 19″ røde Brembo bremsekalipere, en spesiell GT-«grill» med tøffere look enn standard-varianten, og en handsfree motorisert bakluke. GT-logoen går igjen flere steder, både utenpå og inni bilen, og interiøret innvendig har svarte, semskede sportsseter og mer diskrete sømmer fremfor de røde kontrastsømmene i standardutgaven.

Ford Mustang Mach-E GT: Konklusjon

Med Ford Mustang Mach-E GT har man tatt alt som er bra med den opprinnelige Mach-E AWD Extended Range, og forbedret det mindre bra, og dermed forvandlet den til et villdyr på veien. Den er en fantastisk bil å kjøre, enten du driver villmannskjøring, langkjøring eller bare skal korte turer i butikken. En bil man både kan ha det moro med, og som samtidig er den tryggeste familiebilen du kan tenke deg. Spesielt på vinterføre briljerer den, da den er nærmest perfekt oppsatt for snø.

Det hele går opp i en større enhet, når man spiller musikk over B&O-anlegget. Som virkelig låter nydelig.

At bilen har større batteri enn sine konkurrenter blir dessverre nærmest totalt utlignet av et høyere forbruk. Likevel får du respektabel rekkevidde, og selv om vi godt kunne ønske oss raskere ladehastighet, er denne også akseptabel.

Alt i alt en fortryllende god bil, som får begge racing-tomler opp fra oss!