Med klampen i bånn og den andre foten på bremsen, begynner den svære BMW-en å riste utålmodig. Den knurrer som en truet bikkje. Setter seg litt på bakhjulene. Når jeg slipper bremsepedalen slynges den 2,6 tonn tunge bilen fremover med en kraft som klasker hodet i nakkestøtten. Når bilen passerer 100 km/t planter jeg foten på bremsen, og hodet piskes fremover. Det knaker i nakkemusklene.
Launch Control kalles det.
Drøyt sju sekunder tok det fra stillestående til 100 km/t – og så til null igjen. Èn gang til. Denne gangen er jeg mer forberedt. Jeg rekker å legge merke til at det eneste som er dramatisk med øvelsen, er det enorme skyvet under akselerasjonen, og hvordan setebeltet napper meg bakover i settet når jeg hugger inn bremsen.
Retardasjonen er så kraftig at setet til copiloten lynkjapt stilles i kollisjonsmodus, og beltestrammere klemmer ham fast i skinnsetene.
Men i motsetning til oss to, virker den svære bilen helt uaffisert av den brutale øvelsen. Det er ingen dramatikk hverken under akselerasjon eller nedbremsing. Bilen holder linjen og det er ingen grunn til å korrigere kursen før bilen står stille på den nylagte asfalten.
Som nylig er lagt ut over deler av den 7,3 km lange Gotland Ring. En ganske spektakulær bane plassert i et kalksteinsbrudd ikke langt fra Visby på Gotland. Et passende sted å teste raske biler, altså.
Racerbane
På parkeringsplassen står det en rekke nye BMW M3 Competition. Jeg ser noen M4-er der også. Selvsagt. Den lange banen med sine spesielle svinger, drop og et hopp (!), må være perfekt for sånne biler. Lengre bort står en enda lengre rekke med BMW iX M60. Som er en M-utgave av den allerede fremragende iX xDrive 50 og 40, en elbil vi nylig mente måtte være verdens beste SUV.
Nå står den her, til vår disposisjon, på bane hvor sånne biler fort kan virke malplassert. Men BMW mener det motsatte. For hvor bedre å teste en 619 hk kraftig elbil med svimlende 1100 Nm dreiemoment, enn på en rask bane? Bedre enn på landeveien skal jeg hilse og si.
Magen bytter plass med lungene når den svære BMW-en dykker utfor den bratte bakken. Kroppen letter nesten i setet og skyvet er enormt. Det føles som å bli sluppet ned den bratteste bakken i en berg og dalbane. Jeg ser plutselig at det telles lynraskt til 200 km/t. Når den første svingen nærmer seg slipper jeg pedalen og bremser bilen hardt ned før venstre-høyre-kombinasjonen, og trekker pusten.
De enorme kreftene flytter den tunge BMW-en raskere enn noen annen el-SUV, men det er det massive dreiemomentet som virkelig imponerer. For 3,8 sekunder fra 0-100 km/t er i samme klasse som Porsche Taycan GTS Sport Turismo, Tesla Model Y Performance, og BMWs i4 M50. Men det er dreiemomentet her som skiller ytelsen vesentlig fra de andre. Akselerasjonen i fart, ut av en sving for eksempel, gir et umiddelbart skyv som holder leeenge, og går man av gassen eller wattpedalen, høres et snerr som minner om en girkasse som girer ned.
M60-en er rask. Svinerask, men ikke like hardcore som for eksempel en BMW X5M Competition. Som er mer brutal, langt mer høylydt, like rask til 100, men har enda høyere toppfart på drøye 300 km/t.
Landeveiskjøring
Man må kikke to ganger på bilen for å se at det er en M60, og ikke en xDrive 50. De 22-tommer store hjulene er ikke nok til at man ser hvilken iX det er. Man må nærmere for å se M-logoen på forskjermene og M60-logoen på bakluken.
På innsiden finner man ingen bøtteseter i støpt karbonfiber. Ikke en gang et sportsratt, eller den blå og røde dekoren som forteller at dette er en BMW M. Man kunne like gjerne sittet i en xDrive 50 eller 40.
Som slett ikke er noe minus, for førermiljøet er forfriskende sprekt. Med den hengende midtkonsollen, skjermene som neste svever over det skinnkledde dashbordet, og de myke multifunksjonssetene. Som er ventilerte og har elektrisk justering av korsrygg og sidestøtte. Det samme sekskantede rattet er her også, og BMWs ganske intuitive operativsystem. Som kan betjenes enten med iDrive-hjulet, eller på pekeskjermen.
Det er med andre ord mye som skiller en M60 fra en X5M Competition, også på innsiden.
Det er det også på vanlig vei. Luftfjæring på alle fire er standard. Det samme er firehjulstyring, og utstyrsnivået er generelt høyere på en M60 enn på en xDrive 50.
De oppleves heller ikke som forskjellige på veien. Komforten er bare tangert av Mercedes EQS, men man sitter høyere her og har uovertruffen oversikt over omgivelsene.
Forbikjøringer kan foretas lynkjapt og uten drama. Men velger man sportsmodus strammes styreresponsen, fjæringen og gassresponsen. Lydbildet til komponisten Hans Zimmer blir mer fremtredende, og da får man utnyttet toppeffekten på 619 hk, som plantes ned i bakken fra alle fire hjulene med permanent firehjulstrekk. Hvor mesteparten av effekten går til bakhjulene.
Balansen er svært god, bilen lar seg villig lede inn i svingen og ut uten for mye understyring. Det krenger mer enn i en X5M, selv med sportsmodus og stivere fjærer, og firehjulstyringen gjør den store bilen bemerkelsesverdig smidig. Men selv i sportsmodus, er oppsettet mer rettet mot komfort, enn racing.
Drivlinjen
M60 har det samme 111,4 kWt batteriet som xDrive 50. Her er rekkevidden litt kortere, med opptil 561 km, mot 617 km i en 50. Forbruket er naturligvis høyere. BMW sier 21,7-24,7 kWt/100km, vi klarte 20,9 kWt på blandet kjøring, men så fort 25 kWt etter å ha kjørt bilen litt hardere, litt fortere, og med flere akselerasjoner.
Bowers & Wilkins
Ellers er en M60 like romslig og praktisk som en 50 og en 40. Vår bil var utstyrt med det store panoramataket i glass, som kan blendes med et trykk på knappen i taket.
Man finner oppbevaringsrom mange plasser. I dørene, mellom forsetene, og det er små lommer til å sette mobilen fra seg. USB-C-kontakter for lading finnes mellom forsetene og på seteryggene, som også har fester for holdere til nettbrett og andre ting.
Bilen leveres med Bowers & Wilkins Diamond Surround Sound System. Et meget potent anlegg med 30 høyttalere, også i taket, rumperistere i forsetene, og 1615 W effekt (!). Anlegget spiller fletta av de fleste hjemmeanlegg, og man kan koble til en iPhone via. Apple CarPlay og styre spillelistene på mobilen med knappene på rattet, eller på skjermen.
Konklusjon
M60 er den hittil mest potente utgaven av BMWs iX xDrive, og kombinerer rå ytelse med den samme kjørekomforten som i en xDrive 50. Det har selvsagt sin pris. En M60 er rundt 300.000 kr dyrere, og noen ville kanskje foretrukket en enda mer hardcore M-utgave av iX-en. Jeg tror det holder lenge med ytelsene til en M60. Som tross at den ikke er en rendyrket M BMW, er så sinnsykt rask jeg tror mange råere biler vil få problemer med å henge med den brutale akselerasjonen 1100 Nm kan gi. BMW iX M60 er akkurat som en xDrive 50, bare mye raskere.
Bildegalleri
1 hendelser på “BMW iX M60”
Legg igjen en kommentar
Les videre med LB+
Årets beste tilbud
Tilgang til ALT innhold i 4 uker for 4 kr
LB+Total måned
Tilgang til ALT innhold i 1 måned
LB+ Total 12 mnd
Tilgang til ALT innhold i 12 måneder (Mest å spare)
- Tilgang til mer enn 7500 produkttester!
- Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
- Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
- L&B TechCast – en podcast av L&B
- Deaktiver annonser
iX50 har 0-100 på 4,6 sekunder. Forstår ikke helt at iX60 med 3,8 sek., altså 0,8 sek. raskere, skal være verd prisdifferansen.