TESTER Bil & El-kjøretøy Data Sport & Trening Gaming Mobil Smart Home Teknologi

Webben er 25 år

Det er 25 år siden et forslag til World Wide Web ble formulert.

Av / 13.03.14 - 21:44
Webben er 25 år

www-logo
Den første logotypen for World Wide Web.

I mars 1989 sendte den britiske forskeren Tim Berners-Lee inn et forslag til CERN om at man burde opprette et globalt hypertext-system. ”Vagt, men spennende” var hans sjefs kommentar, men han fikk likevel tillatelse til å jobbe videre på det som et sideprosjekt. Arbeidstittelen var Mesh, men da han skrev koden rundt 1990, bestemte han seg for det i dag velkjente World Wide Web.

tims next
Verdens første webserver, en NeXT

Ved juletider 1990 hadde Berners-Lee definert det grunnleggende konseptet på nettet. URL (nettadresse), http (kommunikasjonsprotokollen) og HTML (hypertext-språket for nettsider). Han hadde skrevet mykvaren for den første nettserveren og nettleseren og satte opp verdens første nettside på adressen http://info.cern.ch/hypertext/WWW/TheProject.html. Etter dagens standard ikke så spennende.

Tim_Berners_Lee_post

Annonse

I løpet av 1991 ble kodene sluppet så andre kunne utvikle sin egen programvare som mange universitet og forskningsinstitutt begynte å anvende. Den 6 august postet Berners-Lee et innlegg på diskusjonsforumet alt.hypertext med et sammendrag av WWW-prosjektet. Denne datoen regnes som den første gangen prosjektet ble allment tilgjengelig på internett. I desember satte Stanford Linear Accelerator Center i California opp den første webserveren utenfor Europa.

WWW

 

I 1993 slapp National Center for Supercomputing Applications nettleseren Mosaic som var den første som vanlige folk enkelt kunne installere på sin Mac eller PC. Samme år slipper CERN kildekoden som Public Domain, hvilket skulle forsikre at det forble en åpen standard. Nettet skulle være gratis og tilgjengelig for alle. I slutten av 1993 fantes det 500 nettservere som brukte 1 prosent av internettets båndbredde.

ncsa-mosaic

1994 flyttet Berners-Lee til MIT hvor han grunnla World Wide Web Consortium som fremdeles i dag utvikler standarder, protokoll og programvara for nettet. Medlemmer er forsknings- og utviklingsinstitusjoner, standardiseringsorganer, regjeringer og EU. På slutten av året fantes 10.000 servere og 10 millioner brukere.

number of websites
I dag nærmer vi oss en milliard nettsider (kilde: internetlivestats.com)

Verden i dag ville ikke vært den samme uten ”webben” og det har faktisk blitt foreslått at tilgang til internett burde regnes som en menneskerett. Vi skulle i det minste ikke ville være foruten.

En hilsen fra Tim Berners-Lee:

Les mer på fødselsdagsiden

Dessuten har Ethernet fylt 25 år og senere i år blir internettet hele 45 år(!)

Jonas Ekelund
(f. 1969): Journalist og nyhetsredaktør. Jonas har jobbet for Lyd & Bilde siden 2007 med det meste som kan kalles bærbart. Det vill si mobiler, trådløse høyttalere og hodetelefoner. Iblant kommer testingen inn på kollegaenes områder innenfor multiromslyd, hjemmekino og foto. Han startet sin bane som teknikkjournalist på IDG og skrev blant annet for PC för Alla, Internetworld og det som senere ble M3.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Les videre med LB+

50%

Nyttårstilbud - 50% Rabatt!

50% På LB+ Total i 12 måneder! (Spar 925,-)

Prøv LB+Total i 1 måned

Tilgang til ALT innhold i 1 måned for kun 79,-

Nyttårstilbud 30 % LB+ Total i 6 mnd

Tilgang til ALT innhold i 6 måneder

Kun 77 ,- / mnd
79,- / for 1 mnd
107.80 ,- / mnd
Med et abonnement får du også:
  • Tilgang til mer enn 7500 produkttester!
  • Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
  • Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
  • L&B TechCast – en podcast av L&B
  • Deaktiver annonser

Snart kan mobilen få kjernekraft

Snart vil jorden ha to måner!

Kjæledyr og kampen om smartringen

Kvantesprang for fremtidens nett

VR-briller for mus

Milliarder av brukere vil snart møte KI-profiler på Facebook

Er dette fremtiden for flyging?

Slå av en prat med ChatGPT på telefonen

Mikroskopiske sorte hull kan være hvor som helst

Nå er Google Gemini 2.0 her

ChatGPT løy på egoistisk grunnlag

Googles kvantebrikke knuser rekorder

Lyd & Bilde