En måte å skaffe internettilgang til hele planeten er å bruke spesielle satellitter. Det er forretningsideen bak SpaceX sin Starlink-satellittkonstellasjon. De begynte å skyte opp i 2019, og tidligere i år hadde de 6000 små, lavtflygende geostasjonære satellitter på plass. De siste tallene viser at de i vår hadde 3 millioner abonnenter. Planene er imidlertid å doble antallet satellitter, med en mulig utvidelse til 34 000 satellitter.
Men de store nasjonene lar sjelden andre få teknologimonopol: USA sendte for eksempel opp sine GPS-navigasjonssatellitter allerede i 1978, mens Russland var ferdig med konkurrenten GLONASS i 1995 og EU begynte å sende opp sine Galileo-satellitter i 2005. Kina begynte å skyte opp sine BeiDou-satellitter i 2000 og er nå inne i sin tredje generasjon.
Kina, med sin omfattende internettsensur, er ikke spesielt begeistret for eksistensen av et globalt tilgjengelig amerikansk internettsystem. Reuters rapporterer at kinesiske militærforskere har studert hvordan Starlink har blitt brukt i krigen i Ukraina, og advarer mot trusselen det utgjør for Kina i tilfelle en væpnet konflikt.
Shanghai Spacecom Satellite Technology begynner derfor nå å skyte opp satellitter i det konkurrerende systemet som kalles «Thousand Sails Constellation» eller «G60 Starlink-planen». Planen er å ha 108 satellitter på plass i år, 648 innen utgangen av neste år, for å nå global dekning innen 2027 og å ha 15 000 satellitter på plass innen 2030.
Men ved den første oppskytingen på tirsdag gikk det galt. Long March 6-raketten klarte å sende opp satellittene, men så brakk en av rakettdelene. Dette resulterte i en sky av rakettdeler, med over 300 deler som nå suser rundt jorden, ifølge en rapport fra Space.com.
