Ny teori antyder at mikroskopiske sorte hull kan bevege seg lynraskt gjennom alt.

Sorte hull er mystiske fenomener som dannes når utbrente stjerner kollapser. Med sitt ufattelige gravitasjonsfelt kan de trekke til seg og ødelegge alt som kommer i nærheten.

Dette er den klassiske forståelsen, både i vitenskapen og i populærkulturen, for eksempel i science fiction.

Men kanskje finnes det andre typer sorte hull. Mikroskopiske sorte hull som ble dannet tidlig i universets historie, rett etter Big Bang. Disse såkalte PBH-ene (Primordial Black Holes) kan ha oppstått før stjernene ble dannet, da universet fortsatt var tett og uendelig varmt. Teorien går ut på at små regioner av det ekstremt tette universet kan ha kollapset og dannet mikroskopiske sorte hull, som likevel er ufattelig tunge. Og kanskje er det disse små, tidlige svarte hullene som kan forklare mysteriet med den mørke materien i universet.

Denne overraskende teorien kan du lese mer om i desemberutgaven av tidsskriftet Physics of the Dark Universe, og du finner også en artikkel om den på å nyhetssiden til University of Buffalo i USA.

Astrofysikerne er enige om at omtrent 85 prosent av all materie i universet består av mørk materie – en usynlig form for materie som vi ennå ikke har klart å observere. Et stort antall mikroskopiske sorte hull, hver på bare en tusendels millimeter, men med en masse som kan være flere milliarder tonn, kan være løsningen: Mørk materie finnes, men den tar opp nesten ingen plass.

En overraskende teori

Dette høres kanskje utrolig og spekulativt ut. Men den neste delen er mer jordnær – for forskerne mener at bevisene for deres teori ikke nødvendigvis finnes i fjerne galaksehoper, men rett under føttene våre.

Hvis disse mikroskopiske sorte hullene virkelig eksisterer, kan de være hvor som helst. De kan også bevege seg gjennom universet med høy hastighet uten å bli oppdaget. I motsetning til sine større slektninger, kan et PBH passere gjennom faste objekter nesten uten å påvirke dem. Derfor foreslår forskerne ved University of Buffalo at vi bør lete etter spor etter disse små svarte hullene i steiner og bergarter. Siden et PBH beveger seg så raskt og har en ekstremt høy massetetthet, kan det ha passert gjennom steinen uten å etterlate annet enn et mikrotynt hull.

Dejan Stojkovic, astrofysiker ved Buffalo University, forteller til teknologinettstedet Gizmodo at sjansen for å finne en stein med et slikt hull er svært liten – bare en milliontedel av en prosent. Men den er fortsatt større enn null. Og i motsetning til annen eksperimentell astrofysikk, vil det være relativt billig å lete etter disse sporene her på jorden.

Han påpeker også at det er en – enda mindre – risiko for at vi kan bli truffet av et PBH. Det vil nok være smertefullt, men langt mindre farlig enn å bli truffet av et vanlig prosjektil. Et slikt svart hull vil passere rett gjennom kroppen, og etterlate seg et mikroskopisk hull, ikke større enn et kulehull. Så selv om vi skulle finne den mørke materien, er det ingen grunn til å være redd for å bli truffet av den.

Kilder: Gizmodo, University of Buffalo

John Hvidlykke

(f. 1964): Journalist og tester. John har arbeidet for Lyd & Bilde siden 2013, hvor han skriver om hi-fi, høyttalere, computere, gaming og teknologihistorie. John har beskjeftiget seg med teknologijournalistikk siden 1982(!), og har arbeidet for tallrike magasiner i forskjellige roller; blant annet GEAR, High Fidelity, Komputer for alle, Illustreret Videnskab, Ny Elektronik, PC World og Privat Computer. Han har dessuten skrevet tallrike bøker og undervisningsprogrammer om IT.