Neuralink får FDA-godkjenning til å begynne menneskeforsøk

Selskapet Neuralink utvikler BCI-enheter (brain-computer interface) som skal kunne opereres inn i hjernen. Dette er et grensesnitt som gjør det mulig for teknisk innretning å kommunisere direkte med nerveceller i hjernen. Tradisjonelt har det blitt brukt til diagnostikk eller til å styre kunstige proteser.

Men Musk har ideer om langt mer radikale bruksområder. Han mener nemlig at teknologien Neuralink utvikler, skal kunne brukes til å behandle fedme, autisme, depresjon og schizofreni. Men han har også kommet med enda villere påstander, som at den kan brukes til telepati og nedlasting av minner som kan overføres til roboter.

Hittil har selskapet demonstrert en kirurgisk robot som “syr” tynne ledninger inn i hjernen, noe Musk under demonstrasjonen kalte “en Fitbit i hjernen”. Forskere var imidlertid ganske kritiske og påpekte at det ikke var noe nytt ved teknologien.

We are excited to share that we have received the FDA’s approval to launch our first-in-human clinical study!

This is the result of incredible work by the Neuralink team in close collaboration with the FDA and represents an important first step that will one day allow our…

Annonse

— Neuralink (@neuralink) May 25, 2023

Selskapet har også fått mye kritikk i forbindelse med sine forsøk på dyr. Etter utallige bekymringsmeldinger fra de ansatte ble det rapportert om stress og slurvete arbeid som påførte dyrene unødvendige lidelse. De ble derfor gransket av føderale myndigheter.

FDA har tidligere avdekket flere sikkerhetsproblemer som måtte avklares før de kunne få tillatelse til å gå videre med forsøk på mennesker. Det dreide seg blant annet om litiumbatteriet, risikoen for at ledningene beveger seg i hjernen og utfordringen forbundet med å fjerne apparatet uten å påføre hjernemassen skade.

Men nå har de altså gitt Neuralink klarsignal til å fortsette med prosessen. Så gjenstår det å se hvordan forsøkene på mennesker vil gå for seg, men vi får da inderlig håpe at utførelsen er grundigere og mer skånsom enn dyreforsøkene.