BBCs quizshow QI er kjent for å spørre deltakerne med jevne mellomrom hvor mange måner jorden har. Avhengig av hvordan spørsmålet stilles, hvordan du definerer en måne og de nyeste funnene, kan svarene variere fra én til tusenvis. De fleste av oss heller nok mot én, og det er derfor vi kaller den Månen i bestemt form. Men asteroiden 3753 Cruithne kalles faktisk «jordens andre måne» fordi den går i bane rundt jorden hvert 770. år.

Men lenge før det skjer igjen, vil jorden få besøk av asteroiden 2024 PT5, som i to måneder vil tre inn i en gravitasjonsdans med jorden og gå i en hesteskoformet bane rundt den. Dermed får vi i praksis en ny, om enn midlertidig, måne.

Asteroiden ble oppdaget av ATLAS (Asteroid Terrestrial-impact Last Alert System), som skanner etter asteroider som potensielt kan treffe jorden. Asteroiden stammer fra Arjuna-asteroidebeltet og har en unik bane som gjør at den vil bli påvirket av jordens gravitasjonsfelt. Universitetet i Madrid har fulgt asteroiden nøye de siste tre ukene.

Men hvor kom asteroiden 2024 PT5 opprinnelig fra? En teori som NASA har fremmet, er at Arjunabeltet ble dannet av meteorittnedslag på månen som slynget steinblokker ut i rommet. Dette diskuteres i detalj i en interessant artikkel i Science Alert.

Selv om vi neppe vil kunne se månen med det blotte øye, er forskerne likevel begeistret. Det gir en unik mulighet til å studere samspillet mellom vår egen tyngdekraft og jordnære objekter.

Every temporary moon we capture helps us improve our models and prepare for any future encounters with larger asteroids. It’s a step forward in both protecting our planet and expanding our knowledge of the solar system, sier Dr. Martinez, som er involvert i prosjektet.

Så hvis du i nær fremtid skulle komme på QI og få spørsmålet «hvor mange måner har jorden?» kan du triumferende svare «to!».