Hverdagsfuturisten

Tenk om det var mulig å sende penger i en e-post. Forestill deg elbiler som er smarte og raske. Hva om solenergi var noe alle hadde råd til? Eller om vi i fremtiden kunne kjøpe billett til et romskip …

Elon Musk er en mann som tør å drømme stort. Og som er ambisiøs nok til å sette handling bak ordene. Han har gang på gang endret oppfatningen vår om hva som er mulig og ikke mulig ved å gjøre ville science fiction-ideer om til samtidig virkelighet.

Elon Musk er ikke redd for å tenke stort. Det andre anser som luftslott, gjør han om til hverdagsvirkelighet.

Send penger over nettet

Med Internett har det blitt enkelt å kjøpe og selge varer og tjenester fra hele verden. Men det er én ting å finne tingene, og noe helt annet å betale for dem.

Da netthandelsplassen eBay åpnet i 1995, var betaling mellom private aktører langsomt, dyrt og problematisk. En bankoverføring krevde den gang at du gikk til banken, ventet i flere dager, og at du betalte et gebyr. Og hvis pengene skulle sendes over landegrensene, tok banken seg svært godt betalt for uleiligheten. Alternativet var pengeoverføringer via selskaper som Western Union. Disse var raskere, men det var umulig å tilbakeføre pengene hvis det oppstod uenighet eller ved svindel.

Elon stiftet i 1999 firmaet X.com, som blant annet skulle tilby nettbetaling. X.com ble året etter slått sammen med konkurrenten Confinity, og i 2001 ble dette felles firmaet omdøpt til PayPal. I 2002 ble PayPal kjøpt av eBay for 2,2 milliarder dollar. Elon Musk fikk 165 millioner dollar i eBay-aksjer for sin andel av firmaet.

Med PayPal ble det like enkelt å overføre penger som å sende en e-post. Alt du trenger, er en e-postadresse og et internasjonalt betalingskort (Visa, MasterCard, American Express eller Discover). Pengene overføres øyeblikkelig, på tvers av kontinenter og valuta. Og kjøperen og selgeren utveksler ingen sensitive opplysninger seg imellom. Hvis selgeren ikke holder det vedkommende lover, kan du også klage til PayPal, og sjansen er stor for at du får pengene tilbake.

Selv om PayPal er en billig måte å overføre penger på, er det likevel enn gullfugl for eBay. Når du betaler en vare med PayPal, skal selgeren betale et gebyr på rundt 2–4 prosent av beløpet til PayPal. Over 40 prosent av overskuddet i eBay kommer fra gebyrene på pengeoverføringer via PayPal. eBay vil i år skille PayPal ut som et eget selskap.

Returbillett til verdensrommet

Med millioner på bok etter salget av PayPal i 2002 sa Elon Musk selv at han lette etter noe annet å bruke pengene på enn en tidlig pensjon og veldedighet. Og der andre investerte i eiendomsutvikling eller bioteknologiske virksomheter, mente Musk at det verden manglet, var et transportselskap med faste ruter bort fra planeten! Dermed ble SpaceX grunnlagt med det formål å tilby billig og driftsikker tilgang til verdensrommet.

Musk har selv bidratt med 100 millioner dollar til SpaceX, andre private investorer har bidratt med 200 millioner dollar til firmaet, men de fleste pengene kommer fra kunder som har inngått kontrakter om romtransport. Det inkluderer også NASA, som etter å ha avsluttet romfergeprogrammet sitt i 2011 ikke har hatt egne raketter å sende opp.

Kommersiell rakettforskning er ikke en sikker vei til fortjeneste, men det har likevel lykkes for SpaceX å gjøre en forretning ut av det. I 2010 kunne SpaceX glede seg over å være det første private firmaet som har sendt et romskip i kretsløp og så tilbake til Jorden igjen. Siden den gang har firmaet gjennomført et tosifret antall oppdrag i rommet. Da de i mai 2012 gjennomførte en levering av forsyninger til den internasjonale romstasjonen ISS, ble SpaceX’ markedsverdi fordoblet til 2,4 milliarder dollar.

SpaceX har utviklet sine egne Falcon-bæreraketter fra grunnen av. Siden de fleste delene kan brukes på nytt, har de klart å få ned prisen på en rakettutskytning. I 2013 var prisen rundt 50 millioner dollar. Og selv om det er betydelig mer enn en standard bussbillett, er det mye, mye billigere enn de 500 millioner dollarene som det i sin tid kostet å sende romfergen på tur.

Siden da er det kommet hard konkurranse fra både den europeiske romfartsorganisasjonen ESA og Kina. SpaceX anslår at de med Falcon 9-rakettene kan redusere prisen til sju millioner dollar for en utskytning.

Etter en vellykket levering av forsyninger til ISS-romstasjonen med Dragon-fartøyet, steg verdien av SpaceX til det dobbelte.

Da elbiler ble sexy

Når vi nevner Elon Musks navn i dag, er det vanligvis i samme setning som «Tesla-grunnleggeren». Før Tesla Motors ble grunnlagt i 2003, var elbiler en god og hyggelig idé som sikkert var fremtiden – men som var forbeholdt fanatiske idealister med kort vei til jobb og god tid til å komme seg dit. For elbilene var små, langsomme og med en svært kort rekkevidde på 50 til 100 kilometer på en oppladning. Sporene fra mislykkede kjøretøyer som Clive Sinclairs livsfarlige plastsykkel C5 var skremmende.

Dette var bildet av elbiler før Tesla: Langsomme, primitive – og kun for idealister.

Dette bildet ble snudd på hodet i september 2008 med Tesla Roadster: En åpen sportscoupé med en toppfart på 201 km/t og en rekkevidde på over 350 kilometer på én oppladning. Plutselig var det sexy å kjøre elbil, ikke latterlig!

Siden da har Tesla Motors levert over 70 000 elbiler. Roadsteren har i mellomtiden blitt avløst av Model S, som vi også har testet. Teslas neste bil, familiebilen Model X, skulle opprinnelig vært leveringsklar ved utgangen av 2013. For å dekke etterspørselen etter Model S har Model X blitt utsatt i flere omganger, og de første eksemplarene forventes å rulle ut av verkstedet i Fremont i California på høsten i 2015. Model X er en såkalt utility car, altså en bil med plass til hele familien (opptil sju seter) og et stort bagasjerom med plass til mye bagasje og utstyr til fritidsaktiviteter. Litt i likhet med skribentens egen Berlingo, bare større, med måkevingedører – og akselerasjon som en Ferrari.

Tesla har bevist at elbiler kan være både raske, smarte – og virkelige!

Pendlertog i 1200 km/t

Elon Musk har klart å tjene penger på forretningsideer de fleste ville avfeid som luftslott. Men det er ikke kun profitten som driver den 43 år gamle entreprenøren. I 2013 offentliggjorde han planene for et system for offentlig transport som fikk hans egne Tesla-sportsbiler til å se langsomme ut. Hyperloop ligner på en blanding av et metrotog og et rørpostsystem. Vognene – eller kapslene – skal suse av sted gjennom et lufttomt rør med en hastighet på rundt 1200 kilometer i timen.

Slik ser Elon Musk for seg fremtidens lynraske pendlertog. Byggingen starter i 2016!

En Hyperloop-bane mellom San Francisco og Los Angeles ville gjøre det mulig for pendlere å tilbakelegge turen mellom de to storbyene på en halvtime. Til sammenligning tar turen fem og en halv time i bil og fem kvarter med fly.

Den 58 sider lange prosjektbeskrivelsen tar for seg både de tekniske, energimessige og økonomiske problemstillingene i Hyperloop. Hvis beregningene holder, vil systemet være 90–95 prosent mer energieffektivt enn konkurrerende transportformer som bil, tog og fly. Det anslås at et transportsystem mellom Los Angeles og San Francisco vil kunne transportere 7,4 millioner mennesker i året. Byggekostnadene for en rute mellom de to byene anslås i planene å være seks milliarder dollar.

Elon Musk er ikke den første som har foreslått et lyntogsystem, men han er imidlertid den første som har tatt systemet lenger enn til idéstadiet. Han vil ikke selv stå bak oppføringen, i stedet har han gjort hele prosjektet open source, slik at hvem som helst står fritt til å videreutvikle ideen. Og det er det allerede noen som har gjort. Firmaet Hyperloop Transportation Technologies vil allerede i 2016 begynne byggingen av en Hyperloop-bane i mindre utgave. Banen skal i første omgang kjøre i en rundstrekning i Quay Valley, som krysses av motorveien som forbinder San Francisco og Los Angeles. Rundt banen, som foreløpig blir mer en opplevelsestur enn et transportsystem, skal det oppføres en hel forstadsbebyggelse.

Solenergi for alle

Solenergi er grønt og driftssikkert, men selv med grønne støtteordninger er det dyrt å investere i solpaneler. Denne begrensningen vil SolarCity, som både fremstiller og installerer solpaneler, endre ved hjelp av leasing.

SolarCity ble grunnlagt i 2006 av brødrene Peter og Lydon Rive, som er fetterne til Elon Musk. Det var Musk som gav dem ideen, og han sitter i dag som styreformann i virksomheten. SolarCity har siden 2007 vært den største leverandøren av solpaneler i hjemstaten California, og bedriften er i tillegg den nest største leverandøren og installatøren av solpaneler i USA.

Siden 2008 har SolarCity tilbudt kundene sine å lease solcelleanlegg i stedet for at de må kjøpe dem. Det betyr at når regnestykket for salg av strøm til kraftselskapet og leie av solcelleanlegget gjøres opp, ender kundene med å betale mindre sammenlagt i måneden enn de gjorde før de gikk over til solenergi.

SolarCity er en del av Elon Musks nettverk av bedrifter, og firmaet er blant annet involvert i Tesla-fabrikkens plan om å bygge en enorm batterifabrikk i Nevada-ørkenen, som etter planen skal åpne i 2017. Fabrikken skal drives av fornybar energi, og det blir naturligvis SolarCity som skal levere solpanelene til dette formålet.

SolarCity både fremstiller og installerer solpaneler i private hjem. De hjelper også til med finansieringen gjennom en leasingordning hvor de totale utgiftene er lavere enn den gamle strømregningen.

Ett batteri til hele huset

Et av problemene med fornybar energi, enten det gjelder solceller, vindmøller eller for den saks skyld bølgekraft, er at det ikke er mulig å lagre energien til senere bruk. I stor skala har dette derfor betydd at fornybar energi måtte kombineres med en energikilde i form av olje eller kull. I mindre skala har det betydd at det ikke er mulig å bli uavhengig av strømnettet.

Slike begrensninger tolererer selvsagt ikke Elon Musk. Tesla har tidligere avslørt at de planlegger å bygge en batterifabrikk med en kapasitet på 50 gigawatt batterier i året. Det tilsvarer en halv million Tesla-biler i året. Men Elon Musk har andre planer for disse batteriene.

Den nyeste oppfinnelsen hans, Tesla Powerwall, ble presentert den 30. april i år og er et batteri som kan drive alle apparatene i husholdningen. Muligheten for å lagre elektrisitet i stor stil betyr at man kan lade opp batteripakken på den tiden av døgnet strømprisen er lavest, og dermed sparer penger. Eller at eiere av solpaneler og vindmøller kan gjøre seg helt uavhengig av strømnettet og selv produsere energi. SolarCity vil iverksette et pilotprosjekt med 500 husstander i California som blir utstyrt med 10 kWh Powerwall-enheter og solcelleanlegg.

Hjemmeutgaven av batteripakken tar like stor plass som en vanntank til fjernvarme og kan monteres på veggen. Helst en bærevegg, siden pakken veier over 100 kg. Powerwall kan bestilles nå og skal etter planen være leveringsklar i løpet av sommeren. 7 kWh-utgaven kommer til å koste 3000 dollar (rundt 20.000 kroner). Den vil derfor ikke være lønnsom i Norge med dagens strømpriser.

Hele verden går på batteri

Det kommer også en utgave til industriell bruk, denne kalles Powerpack. Pakken er på størrelse med et kjøleskap og får en kapasitet på 100 kilowattimer, men kan «skaleres i det uendelige», opp til 10 megawatt eller enda mer.

Hvis hele verden skulle skifte til fornybar energi som ble lagret i batterier i dag, ville det ifølge Elon Musk kreve to milliarder Powerpack-enheter. Det er et svimlende tall. Med mindre du heter Elon Musk, da. Da er det bare en vanlig dag på kontoret.

John Hvidlykke

(f. 1964): Journalist og tester. John har arbeidet for Lyd & Bilde siden 2013, hvor han skriver om hi-fi, høyttalere, computere, gaming og teknologihistorie. John har beskjeftiget seg med teknologijournalistikk siden 1982(!), og har arbeidet for tallrike magasiner i forskjellige roller; blant annet GEAR, High Fidelity, Komputer for alle, Illustreret Videnskab, Ny Elektronik, PC World og Privat Computer. Han har dessuten skrevet tallrike bøker og undervisningsprogrammer om IT.