Gigabit-nettet er her!

(Denne saken kunne du først lese i Lyd & Bilde nr 8 2015)

Fremtidens internett er superraskt. Film kan strømmes direkte fra internett i full Ultra HD-oppløsning, langt mindre komprimert enn med dagens tjenester. Dine høyoppløste musikkfiler må ikke lenger lagres på harddisken, de disse strømmes like enkelt direkte fra nettet. Selv i høyeste oppløsning, i surround.

Alle dine tunge dataprogrammer kjøres fra nettskyen i stedet for fra harddisken. Disse får du tilgang til uansett hvilken datamaskin du sitter på. Åpne Photoshop på hjemme-PC-en, og start å redigere et bilde. Dra på kontoret, hvor du har en helt annen datamaskin, åpne programmet på den, og begynn akkurat der du slapp. Det samme gjelder for musikk- og videoredigeringsprogrammer.

Fleksibel filmredigering
Si du jobber med et filmprosjekt. Du kan begynne å redigere en film på din PC i Oslo. Etter hvert står du fast, og du vil sende arbeidet videre til en kollega i Trondheim. Du trenger ikke sende noen ting. Du bare tar kontakt på Facebook eller Skype, får vedkommende til å åpne programmet og logge på samme konto. Din kollega har umiddelbart hele prosjektet framfor seg. Tidslinjen, videofiler, effekter, alt. Din kollega kan legge til nye videofiler, som ligger på en helt annen server et sted i verden. Selv sitter du og overvåker endringene i sanntid på din egen PC, og kan ta over spakene når du får nye ideer. En sømløs måte å samarbeide på. Krasjer PC-en? Slapp helt av, for ingen filer ligger lagret på din egen datamaskin, men i nettskyen.

Når filmen er ferdig redigert, er det bare å dele direkte til YouTube eller andre videotjenester, uten å vente på at den skal lastes opp. Den er tilgjengelig for omverdenen øyeblikkelig.

Fjerninnspilling av musikk
Det åpner også for nye muligheter hva gjelder musikk. En lydtekniker sitter med artisten i sitt studio i Oslo. Artisten spiller og synger, mens teknikeren styrer spakene fra kontrollrommet. Så er det tid for å legge på strykere. Valget har falt på Trondheimsolistene, og innspillingslokalet er Nidarosdomen i Trondheim. Teknikeren i Oslo har videokommunikasjon med dirigenten og mikrofonteknikere i Domen. Teknikeren spiller av opptaket av sin artist, dirigenten setter i gang orkesteret, og det hele lagres på direkten i nettskyen. Vips har man spart seg for flybillett, hotellrom og et helt reisedøgn.

Mobilen trenger ikke lagringsplass
I dag er vi redd for at mobiltelefonene ikke har stor nok lagringsplass. Dette blir ikke noe problem i fremtiden. Alle bilder, musikk og videofiler ligger i virkeligheten i nettskyen. Det samme gjør programmene, selv om alt fungerer som om de ligger lagret på mobilen. Mobiltelefonen er i stedet bare et grensesnitt med kamera og mikrofon, og lagringskapasiteten justeres i nettskyen til hva du til enhver tid trenger. Skal du derimot til et sted med ikke-eksisterende nettdekning, kan du på forhånd kopiere det du trenger fra nettskyen til telefonens lokale minne. Det går på et øyeblikk.

Film ferien uten minnekort
Har du vært på ferie eller andre tilstelninger som skal filmes eller fotograferes, og du har vært redd for å gå tom for minnekort? I en ikke så fjern fremtid kan du ta det med knusende ro. Kameraet er tilkoblet mobilt bredbånd, og opptakene flyr avgårde direkte fra kameraet til nettskyen. Knips i vei med 60 bilder i sekundet i råformat, det spiller ingen rolle. Du trenger ikke minnekort i det hele tatt.

Internett i felten
At selv tunge dataoperasjoner foregår i nettskyen helt direkte, åpner for nye muligheter ute i felten.

En utsendt nyhetsjournalist kan filme saken han dekker, mens TV-produsentene på kontoret hjemme sitter og redigerer direkte, uten å måtte vente på at videomaterialet skal lastes opp.

En paleontolog som har snublet over et dinosaurskjelett kan knipse et bilde eller filme video, og umiddelbart få vite fra et eller annet fancy program som kjører fra fjernservere, hvilket dyr det er, hvilke bein som mangler – og kanskje også basert på fotografier og videoer fra utallige andre avdekninger – hvor han mest sannsynlig vil finne dem.

Tingenes internett
Det skal også nevnes at så godt som alle forbruksartikler – inkludert kaffetrakteren, vaskemaskinen og robotstøvsugeren – forventes å være tilkoblet internett innen 2020. Det er likevel ikke sikkert at disse vil ta opp store båndbredden av internettet, da de styres av meget korte og enkle kommandoer.

Vi prøver Gigabit-internett
Vi er allerede på full vei mot en slik digital hverdag. Både musikk og film strømmes fra nettet, det samme gjør mange spill til spillkonsollen. Og allerede er fremtidens superraske internett tilgjengelig. Min internettleverandør, Altibox-partner Viken Fiber, tilbyr hastigheter opptil 1 Gbit/s til rundt 1.500 kroner per måned. Dette gir 125 MB i sekundet da 1 byte (B) er 8 bits (b), og er faktisk raskere enn de fleste mekaniske harddisker. Dette måtte prøves!

Jeg oppgraderte mitt abonnement til lynhastighet, og kunne ikke vente med å begynne å surfe. Det jeg raskt fant ut, var at man må bruke kablet internett for å være i nærheten av gigabit-hastighet. Selv med en av markedets beste trådløsrutere, Netgear Nighthawk X6 R8000, som til 3.000 kroner skal kunne sende og motta trådløse signaler inntil 1,3 Gbit/s på to 5 GHz-bånd samtidig, er det meste jeg har fått ned og opp til Telenors testserver rundt 300 Mbit/s.

Min iPhone 6 Plus får 200 ned og opp, mens min stasjonære PC med den eksterne Wifi-adapteren D-Link DWA-182 (støtter AC-standarden) gir meg rundt 300 Mbit/s hver vei. Det er ikke galt, da det overfører nesten 40 MB i sekundet, men det er ganske langt ifra harddiskhastigheter. Likevel er det i teorien nok til å overføre 4K video direkte fra et videokamera til nettskyen.

Derimot får jeg godt over 900 Mbit/s når jeg bruker kabel. Jeg har aldri sett tusentallet, men rundt 950 må sies å være godkjent.

Hastigheter i virkeligheten
Vanlig surfing gikk allerede superraskt med mitt gamle abonnement på 50 Mbit/s. Det oppleves noe raskere nå, men de fleste nettsider har såpass begrenset med digital informasjon, at det er viktigere hvor lang tid de bruker på å synkronisere med min nettilkobling (ping-tid). Og akkurat den tiden er den samme uansett internetthastighet.

Det jeg derimot merker forskjell på, er tyngre greier som filmtjenesten Netflix og videotjenesten YouTube, som laster HD-video og til og med Ultra HD-video helt umiddelbart og sømløst. Dette er viktig, da disse to tjenestene faktisk står for mer enn 50 prosent av hele verdens internetts kapasitet til sammen.

Jeg merker også at det går mye raskere å laste opp videoer til YouTube. En film på 2 GB tok bare to minutter å laste opp.

Og siden det er veldig populært med ulovlig nedlasting med bittorrent, måtte jeg også prøve dette. Med fem nedlastinger samtidig, fikk jeg rundt 50 MB pr sekund totalt, men jeg har også opplevd å få over 40 MB pr sekund når jeg bare har lastet ned én fil.

Internettet er flaskehalsen
Men ingen av disse tallene er i nærheten av den gigabiten jeg abonnerer på. Nesten aldri får jeg overføringer raskere enn 100 Mbit/s, hvilket betyr at det i prinsippet går like fort å laste ned med trådløs tilkobling som med kabel. Det er nemlig ikke hos meg flaskehalsen ligger. Det er selve internettet.

For bare fordi jeg selv har gigabit-linje, så har ikke resten av verden det. Nesten ingen servere er satt til å sende og motta data med så høy hastighet, hvilket betyr at det er fjernserverne jeg kommuniserer med, som til enhver tid bestemmer den virkelige hastigheten.

Det en så høy internetthastighet imidlertid gjør, er at en husholdning aldri trenger å tenke på at den enes bruk vil gå utover en annens. Man kan strømme fra Netflix og YouTube samtidig i høyeste hastighet, mens man til en annen maskin sitter og laster ned så mange filmer man ønsker via Torrents, lovlige som ulovlige, og aldri være redd for at internettet har etterheng.

Men du vil være garantert det samme med et abonnement på 200 eller til og med 100 Mbps.

Vår bildekalibratør Gorm Sørensen er deleier av en liten bredbåndstilbyder. De tilbyr ikke Gigabit-bredbånd, men det er heller ikke nødvendig i dag, mener han.

– Vi har i dag rundt 60 abonnenter, og selv i de travleste tidene på døgnet opplever vi sjelden at disse bruker mer enn 200 megabit/s til sammen, hevder han.

Noen må være først
Etter alt å dømme kan det derfor virke tullete å betale for Gigabit-bredbånd i dag. Selve internettet er inntil videre en for trang flaskehals til at en vanlig husholdning får brukt det. Gjennomsnittshastigheten i Norge var bare 11,4 Mbit/s i fjor, og vi er faktisk i verdenstoppen. På verdensbasis var hastigheten gjennomsnittlig 3,9 Mbit/s. Det betyr i praksis at alt du kobler deg til på nettet, vil være en brems for din superlinje. Det hjelper ikke å ha Lamborghini når du står i rushtrafikken!

Likevel, for at nettet skal bli raskere, må noen alltid være først. Allerede er teknologien for superraskt bredbånd her, man er bare avhengig av at flere tar den i bruk. Og siden informasjonsteknologiens fremskritt er eksponentiell og ikke lineær, så vil dette gå mye raskere enn mange tror. Også det mobile bredbåndet vil nå Gigabit-hastighet om litt.

Jeg vil derfor oppfordre alle til å abonnere på gigabit-linje – slik at jeg får utnyttet min!

Geir Gråbein Nordby

(f. 1978): Journalist. Gråbein har aldri hatt noen heltidsjobb før Lyd & Bilde. Her har han til gjengjeld vært nesten halvparten av sitt liv, helt siden han i 2001 sendte jobbsøknaden til feil adresse (han ville opprinnelig til et innspillingsstudio ved samme navn). Gråbeins ekspertise er hovedsakelig innenfor hi-fi, hodetelefoner og hjemmekino, men det hender han glimter til med andre kvaliteter.