Datahjernen blir mer menneskelig

Forskere hos University of California Santa Barbara, mer spesifikt i avdelingen for elektriske og dataingeniørfag, har konstruert en krets som har klart å klassifisere bilder av bokstaver. Det skriver PC Mag.

For mennesker er dette en enkel oppgave, men datamaskiner tenker ikke som mennesker, og når forskerne ved hjelp av 100 kunstige synapser har klart denne bragden, er det en stor greie.

– Det er et lite, men viktig steg, sa professor Dmitri Strukov i en pressemelding.

Forskerne håper at kretsen med tid og stunder kan oppskaleres. Menneskehjernen har rundt en billiard (en million milliarder) synapser, så det er enda en god vei å gå for at datamaskinene skal kunne konkurrere med oss mennesker. Men som teknologien har gått de siste årene, synes ingenting lenger umulig.

Kjenner igjen bokstaver
Den kunstige ”hjernen” som til nå er konstruert, kan utføre enkelte funksjoner som å klassifisere formen på bokstaver og deres relative posisjon til hverandre og hente ut meningen av et ord eller en setning innen en brøkdel av et sekund. En tradisjonell datamaskin bruker mye mer tid og energi på å utføre samme oppgave.

I den demonstrasjon klarte en kunstig nevrologisk krets å klassifisere bokstavene Z, V og N ut ifra bilder. Selv når bokstavene var skrevet med ulike stiler, og hvor det var lagt til støy i bildet, litt på samme måte som når vi mennesker klarer å skille ut venner fra en folkemengde.

– Selv om kretsen var veldig liten sammenlignet med brukbare nettverk, er den stor nok til å bevise konseptet rundt brukbarhet, sa forsker Merrikh-Bayat i samme pressemelding.

– Etter hvert som flere løsninger på teknologiske utfordringer kommer på banen, vil teknologien kunne komme på markedet tidligere.

Memristor
Nøkkelen til teknologien er en såkalt memristor, en kombinasjon av ”memory” og ”resistor”. En elektronisk komponent hvor motstanden forandrer seg avhengig av hvilken vei den elektriske ladningen flyter. I motsetning til vanlige transistorer, virker memristorer ut ifra såkalt ikonisk bevegelse, på samme måte som menneskelige nerveceller genererer elektriske signaler.

Det som er spennende, er at i motsetning til mer eksotiske løsninger, er det ikke vanskelig å se for seg denne teknologien integrert i vanlige prosesseringsenheter og at den kan gi fremtidige datamaskiner et seriøst løft, sa Mirko Prezioso, leder for forskningsprosjektet.

Kilde: PC Mag