For et par år siden merket jeg at jeg var veldig trøtt. Ikke bare i vinterhalvåret når vi alle lett får søvnforstyrrelser på grunn av mangel på lys, og dermed vitamin D. Det kunne heller ikke helt forklares med at jeg sov for lite, for hvor mange timer jeg sov, kunne smartklokken gi meg beskjed om. Jeg booket tid for en undersøkelse, og de tok alle mulige blodprøver, men kunne ikke finne noe som forklarte trettheten.
Livstruende verdier
Et år senere måtte jeg dra til akuttmottaket på nærmeste sykehus på grunn av smerter. Etter registreringen gjorde de det de alltid gjør; de plasserte en måler på fingeren for å kontrollere oksygeninnholdet i blodet og tok blodtrykket. Det gjorde de flere ganger. Jeg forsto ikke helt hvorfor de tok blodtrykket om igjen så mange ganger, eller hvorfor de byttet utstyret. Da jeg undret meg over dette, og om de ikke visste at de allerede hadde tatt det, forklarte de at jeg hadde et vel høyt blodtrykk.
Rett etter dette anskaffet jeg meg en blodtrykksmåler, da det hørtes ut som om det var noe man burde ha kontroll over. Den er fullautomatisk, og det holder å sette mansjetten på overarmen og så trykke på en knapp. Deretter laster den opp resultatet til mobil-appen, og man får en fin kurve som man kan vise legen. Det sier faktisk mer enn å måle blodtrykket hos legen, da de fleste blir engstelige og nervøse, noe som da gir unormale verdier. Jo, jeg hadde høyt blodtrykk. Veldig høyt. Så høyt at jeg trodde det var feil på måleren, for det var nesten utenfor skalaen. Et normalt blodtrykk ligger på 120/80, og man skal helst ikke avvike mer enn +/- 10 prosent fra dette. Jeg hadde 180/120!
Da jeg kom til legen, ville de først ikke la meg forlate kontoret, for de forklarte at et så høyt blodtrykk faktisk var veldig farlig. Når som helst kunne et blodkar i hjernen sprekke, og da var det farvel. Jeg fikk på en automatisk blodtrykksmåler som målte døgnet rundt, skikkelig med blodtrykksmedisiner, og så deretter oppfølging hver uke.
Helt til jeg viste mine egne målinger med blodtrykksmåleren, og at den faktisk var like nøyaktig som deres utstyr. Etter det holdt det at jeg tok kontakt hvis verdiene så unormale ut. På den måten kan smarte medisinske produkter faktisk avlaste verden fra rutinemessige kontroller. Hvorfor jeg hadde et så høyt blodtrykk, visste de derimot ikke. Men de antok at smerten min stresset kroppen slik at blodtrykket gikk i været.
Urovekkende advarsler
Kort tid etterpå kom Apple Watch 6, som hadde en ny måler for oksygeninnholdet i blodet. Den viste meg et par interessante ting, som at oksygeninnholdet faktisk gikk ned når jeg fløy. Noe som en lege avviste som ”en myte”, mens kabinpersonalet faktisk bekreftet det en gang da jeg følge meg uvel. Det må sies at jeg tydeligvis ikke tar tilstrekkelig dype åndedrag, og at mitt oksygeninnhold alltid er litt lavere enn normalt.
Mer urovekkende var det at Helse-appen, som samler inn helsedata fra mine oppkoblede dingser, begynte å gi meg advarsler når den sammenfattet nattens søvn. Den mente at mitt oksygenopptak sank veldig i løpet av natten. Jeg la ingen stor vekt på det, men tenkte at det nok var på grunn av min grunne pusting.
Men etterhvert testet jeg en Withings Sleep over lengre tid. Det er en matte man legger under madrassen som måler alle mulige saker som en mobil eller klokke har vanskelig for å måle. Som hvordan man beveger seg i søvne, og om søvnen er rolig eller urolig. Den måler også pusting samt lytter etter snorking. Nå fikk jeg betydelig tydeligere indikasjoner om at noe var feil. Withings app mente at jeg snorket, noe som ikke var en stor overraskelse, men fremfor alt at jeg hadde pusteopphold om natten. Varsellampen for søvnapné blinket rødt nesten hver morgen.
Endelig en diagnose
Det førte til at jeg igjen kontaktet legen min, denne gangen med en egen teori om hvorfor jeg var så trøtt. Jeg fortalte om varslingene fra mine helseapparater. Hun syntes det var tilstrekkelig alvorlig til å følge det skikkelig opp. Jeg fikk henvisning til en spesialklinikk for søvnapné. Overraskende raskt til å være en slik klinikk, fikk jeg tid hos en lege. Der ble jeg utstyrt med et ytterst komplisert apparat som i løpet av natten målte pusting, oksygeninnhold og puls. Ironisk nok så forstyrrende at det var vanskelig å få sove.
Men jeg fikk dermed konstatert at jeg faktisk led av søvnapné. Legen fortalte at det naturligvis forklarte trettheten, ettersom jeg aldri fikk noen sammenhengende søvn. Men det forklarte også mitt høye blodtrykk. Kroppen blir så stresset når det kommer for lite oksygen at den øker puls og blodtrykk for å få mer oksygen ut til vevene. De fortalte også at ubehandlet søvnapné trolig forkorter livet med et tiår(!). Noe som er på høyde med å røyke hele livet!
Nå sover jeg med en CPAP-ventilator (Continuous Positive Airway Pressure). Den skaper et positivt lufttrykk i luftveiene under pustesyklusen, som åpner dem opp. Dermed slipper jeg pusteopphold, får et bra oksygeninnhold, og føler meg uthvilt når jeg våkner. Det kommer forhåpentligvis på sikt også til å senke blodtrykket mitt.
Teknikkens fordeler og ulemper
For mitt vedkommende var de tilkoblede helseproduktene en livredder. Uten dem hadde jeg kanskje hatt ubehandlet høyt blodtrykk, som er livsfarlig. Det hadde trolig også tatt mange år før noen hadde mistenkt søvnapné, noe som er svært dårlig for helsen både kortsiktig og i lengden.
Man må derimot alltid være forsiktig med å trekke egne slutninger av alle typer helsemålere om man ikke har en legeutdannelse. Like lite som at man skal sitte og google på symptomer. Er man ikke hypokonder fra før, er det da lett å bli det. Om målingene dine avviker fra det normale, ring helsetjenesten om du er urolig. De kan råde deg til om du trenger å booke tid hos legen din for en nærmere undersøkelse.