Donald Trumps handelskrig mot Kina rammer mobilprodusenten Huawei hardt. Den amerikanske regjeringen har plassert den kinesiske elektronikkgiganten på den såkalte «Entity List». Som i praksis er en svarteliste over virksomheter som ikke må få tilgang til amerikansk teknologi, herav hardware, programvare eller andre teknologiske tjenester.
Les også: Huawei-blokkeringen: Slik blir du rammet!
Som konsekvens har selskaper som Google, Intel og Qualcomm vært tvunget til å stoppe alt samarbeid med Huawei, som bl.a. betyr at den kinesiske virksomheten blir hindret fra å anvende fremtidige utgaver av Googles Android-operativsystem herunder Google-apper som Gmail, YouTube, Chrome og Google Maps. Selv om et lite unntak betyr at Huaweis Android-lisens forlenges i tre måneder, slik at eksisterende Huawei-mobiler stadig vil kunne motta sikkerhetsoppdateringer frem til den 19. august, så kan blokkeringen også bety at Huawei på lengre sikt ikke vil kunne sende nye mobiltelefoner på markedet, som på noen måte er basert på Google økosystem og tjenester.
Mobilblokkeringen handler ikke om mobiltelefoner
Den amerikanske blokkeringen av Huawei handler selvfølgelig om mye mer enn bare kinesiske mobiltelefoner. I virkeligheten handler den nok minst av alt om mobiltelefoner. Nei, det er storpolitiske og globale interesser på spill, og nåværende boikott av den kinesiske mobilprodusenten kommer i forlengelse av anklager mot Huawei for å medvirke til å spionere på vegne av den kinesiske regjering. Ikke via selskapets mobiltelefoner, men via de mobilnettverk – herunder i vesentlig grad 5G-nettverket – som Huawei leverer til USA og amerikanske allierte i den vestlige verden.
Krisen begynte allerede i desember 2018, da Canada arresterte Wanzhou Meng, Huaweis finansdirektør og datter av Huawei-grunnlegger, Ren Zhengfei. Hun krevdes utlevert til USA for å angivelig ha medvirket til å omgå USAs sanksjoner mot Iran – via et selskap ved navnet Skycom, hvor Meng har vært styremedlem.
Les også: Situasjonen forverres for Huawei
Ut ifra det er det ikke underlig at amerikanerne forsøker å ramme Huawei der det gjør aller mest vondt, nemlig i lommeboka – og som verdens nest største mobilprodusent må man gå ut i fra at Huawei tjener en del penger på salget av smarttelefoner. Man kan også med stor sikkerhet forvente at Kina svarer igjen. Et så voldsomt angrep på en av landets største virksomheter – som en del av en større handelskrig – er selvfølgelig et nasjonalt problem.
F.eks. forteller Financial Times at kina vurderer å gå til motangrep ved begrense eller stoppe eksporten av såkalte rare earth-metaller til USA. Det er snakk om 17 sjeldne metal-arter som brukes i stort sett all elektronikk, ifra batterier og mobiltelefoner til elektriske biler og fly. Kineserne sitter på størsteparten av verdens beholdning av sjeldne jordarter, så de har absolutt muligheter til å sette hele den amerikanske teknologibransjen under et stort press.
Med andre ord er man modig hvis man allerede vurderer Huawei som beseiret. Det er langt fra utenkelig at amerikanerne må trekke seg i løpet av de kommende månedene. Til gjengjeld belyser krisen en svært stor utfordring ved hele Android-økosystemet, som alle mobilprodusenter har. Og mon tro om ikke flere av dem – spesielt de kinesiske – har fått noe å tenke over etter de dramatiske hendelsene de siste dagene?
Avhengighet av Google kan skape alternativer til Android
I Kina, Huaweis hjemland, er tilgangen til Googles tjenester faktisk svært begrenset. Huawei-mobiler som selges på det kinesiske markedet er basert på Android, men Google Play og Google-apper som Gmail og YouTube samt sosiale medier som Facebook og WhatsApp er ikke tilgjengelige i Kina, så i stedet bruker kinesiske forbrukere alternative app-butikker som Tencent MyApp og 360 Mobile Assistant. Mens Facebook og WhatsApp er erstattet av WeChat og QQ.
Men i store deler av verden er Google altdominerende, og Googles kommersielle versjon av Android-operativsystemet er den platformen som stort sett alle smarttelefoner (utover Apples iPhone) er basert på. Om en smarttelefon-produsent vil markere seg på det globale markedet er Google altså ikke å komme utenom. Og produsentene (igjen med unntak av Apple) har i virkeligheten alle det samme problemet: Det er Google som eier kunden.
Les også: Test av Huawei P30 Pro
Det er godt for forbrukere som bare trenger en Google-konto for å bruke Android og alle de tilknyttede tjenestene. Og det er dårlig for mobilprodusentene fordi forbrukerne bare trenger en Google-konto for å bruke Android og alle de tilknyttede tjenestene. Sagt på en annen måte kan en forbruker enkelt kjøpe en Samsung-mobil i dag og en Sony-mobil i morgen uten å merke forskjell.
Selvfølgelig er det hovedsakelig en fordel for mobilprodusentene at forbrukerne har tilgang til en nærmest standardisert plattform. Det gjør det mulig for en virksomhet å produsere smarttelefoner og lignende produkter uten å måtte investere i å utvikle sitt eget operativsystem. Forøvrig har Android gjort det globale mobilmarkedet langt større enn det ville vært om markedet hadde vært preget av fragmentering og et dusin forskjellige løsninger – slik det var for 20 år siden, da Windows Ce, Symbian og Palm OS var av de største blant de mange mobilplattformene.
Men den aktuelle konflikten mellom Huawei og den amerikanske regjering viser omvendt hvor avhengige alle mobilprodusentene er av ett firma. Hvis Google trekker ut pluggen er du ferdig.
Aktuelt er det kun Apple som med iOS tilbyr et reelt alternativ til Android. I løpet av de siste årene har store virksomheter som Microsoft og Samsung forsøkt seg med alternative mobilplattformer; Windows Phone og Tizen, men uten støtte fra resten av bransjen endte begge systemene som fiaskoer. Derfor høres det litt underlig ut når troverdige kilder forteller at Huawei har jobbet med et alternativ til Android siden 2012. Heller ikke den kinesiske elektronikkgiganten er stor nok til å etablere et reelt alternativ til Android på egenhånd.
Les også: Kung Fu Fighting – Huawei P30 Pro vs. OnePlus 7 Pro
Men kunne man forestilt seg et felles, kinesisk alternativ til Android og Google? Kunne man forestilt seg at kinesiske produsenter som Lenovo (Motorola), Oppo (OnePlus), ZTE, Vivo og Xiaomi ser skriften på veggen og mistenker at de kan bli det neste offeret i Trumps handelskrig mot Kina? Kunne man forestilt seg at Google Play blir byttet ut med Tencent MyApp, at Google blir erstattet av Baidu, Amazon av Alibaba og Facebook av WeChat? Jeg ville ikke avvist det.
Foreløpig ser det kanskje ikke sannsynlig ut, men om konflikten mellom Kina og USA forverres ytterligere, er det langt fra utenkelig at de kinesiske produsentene – med Huawei i spissen – stiller felles front og helt eller delvis utvikler et alternativ til Googles økosystem. Med konkurransedyktige priser og gode produkter er det ikke utenkelig at i det minste europeiske forbrukere kan finne på å henge seg med.
Uansett hva som skjer er den aktuelle blokkeringen mot Huawei ikke bare et problem for den kinesiske mobilgiganten. Det er den største utfordringen for Googles og Androids dominans, siden smarttelefon-markedet virkelig fikk luft under vingene i 2009-2010.
